BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.8.2023) 

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 999/2001 (TSE-forordningen) gir bestemmelser om forebygging, kontroll og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopathier (TSE). Den gjelder produksjon og omsetning av levende dyr og animalske produkter, samt eksport til tredjeland i visse tilfeller. Vedlegg VIII av forordningen gir bestemmelser om handel innen EØS-området og vedlegg IX av forordningen gir bestemmelser om import til EØS. TSE-forordningen gir også hjemmelsgrunnlag for fastsettelse av beskyttelsestiltak ved utbrudd av TSE-sykdommer.

Skrantesjuke (CWD) er en TSE-sykdom hos hjortedyr som er smittsom og kan forårsake forstyrrelser for handel innen EØS, import til EØS og eksport til tredjeland. Norge informerte Kommisjonen om det første tilfelle av CWD hos villrein den 1. april 2016. Dette var første gangen CWD var diagnostisert i Norge og Europa, samt første gang sykdommen ble diagnostisert hos villrein. Siden første tilfelle fram til oktober 2021 har Norge bekreftet minst ett tilfelle hvert år, totalt 31 tilfeller hvorav 20 tilfeller hos villrein, 2 tilfeller hos hjort og 9 tilfeller hos elg. Norge har den 11. juli 2016 fastsatt tiltak som forbyr eksport av levende hjortedyr fra Norge.

Siden CWD er en er en smittsom sykdom, finnes det en risiko for spredning av sykdommen til andre hjortedyrpopulasjoner andre steder i EØS-området. Forordning (EU) 2016/1918 ble derfor fastsatt med et beskyttelsestiltak som forbyr eksport av levende hjortedyr fra Norge med enkelte unntak.

Den 2. desember 2016 publiserte EUs vitenskapskomite (EFSA) en rapport som anbefalte et 3-årig overvåkningsprogram for CWD hos hjortedyr i Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen og Sverige som er EØS-stater med reinsdyr- og/eller elgpopulasjoner for å oppdage sykdomstilfeller og beregne prevalens og geografisk utbredelse for CWD. Rapporten konkluderte også med at handel med levende hjortedyr og bruk av naturlig urin fra hjortedyr som lokkemiddel under jakt (lokkeurin) øker risikoen for spredning av sykdommen. Disse anbefalingene ble fastsatt som bestemmelser i forordning (EU) 2016/1972 og ved en forlengelse av gyldigheten til forordning (EU) 2016/1918 til slutten av 2020 gjennom forordning (EU) 2017/2118. Sistnevnte forordning la også til bestemmelser og forbud om bruk av lokkeurin under jakt.

I årene 2018, 2019 og 2020 har det vært oppdaget tilfeller av CWD hos elg i Finland og Sverige. Den 11. november 2019 publiserte EFSA en oppdatert rapport om CWD om risikofaktorer for spredning av CWD. På bakgrunn av tilfellene i Norge, Sverige og Finland, samt anbefalinger fra EFSA ble forordning (EU) 2016/1918 forlenget til 31. desember 2022 av forordning (EU) 2020/2167.

Til tross for at beskyttelsestiltakene i forordning (EU) 2016/1918 har hatt anvendelse siden 2016, viser den epidemiologiske situasjonen for CWD at utryddelse av sykdommen ikke er nært forestående. Dette medfører et behov for å forlenge varigheten av tiltakene i forordningen ytterligere. Tidsperspektivet gjør at bestemmelsene, i henhold til hjemmelsgrunnlaget i artikkel 4 av TSE-forordningen, ikke kan gis som frittstående beskyttelsestiltak lenger. Det foreslås derfor at beskyttelsestiltakene tas inn i vedlegg VIII og IX av TSE-forordningen og justeres for å ta høyde for CWD-tilfellene oppdaget i Finland og Sverige.

Dette medfører at forbudet mot eksport av levende hjortedyr fra Norge forlenges. Forbudet gjelder ikke for ville hjortedyr som krysser grensen uten hjelp av mennesker. Det gis også unntak for grensekryssende beite av semi-domestiserte reinsdyr og forflytning av semi-domestiserte reinsdyr til Sverige og Finland for direkte slakt, transitt og deltagelse på kultur- og sportsarrangementer. Sistnevnte forflytninger tillates kun til visse områder i Sverige og Finland, samt under spesifikke vilkår.

Videre gis det forbud mot flytting av levende hjortedyr fra medlemsland der CWD er diagnostisert. Dette forbudet gjelder heller ikke for ville hjortedyr som krysser grensen uten hjelp av mennesker. Det gis også unntak for forflytninger mellom avgensede anlegg i berørte EU-land.

Forbudet mot import av lokkeurin fra hjortedyr, samt forflytning av lokkeurin fra hjortedyr fra Norge opprettholdes. I tillegg fastsettes forbud mot forflytning av lokkeurin fra hjortedyr fra medlemsland der CWD forekommer og presiserer forbud mot import av lokkeurin fra tredjeland.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten endrer vedlegg VIII og IX av forordning (EF) nr. 999/2001 som er gjennomført i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Rettsakten krever derfor en endring av denne forskriften.

Samtidig må forskrift 11. juli 2016 nr. 913 om tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) oppheves da den gjennomfører beslutning (EU) 2016/1918 som ikke er gyldig etter 31. desember 2022.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Da rettsakten kun dreier seg om en forlengelse av eksisterende bestemmelser og flytting av disse fra forordning (EU) 2016/1918 til forordning (EF) nr. 999/2001, kan vi ikke se at dette medfører økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Per nå, ønsker ikke EU å skille mellom atypisk og klassisk skrantesjuke. Mattilsynet regner ikke med at den atypiske varianten er smittsom og norske myndigheter skiller derfor mellom atypisk og klassisk skrantesjuke ved forvaltningen av sykdommen. I Norge forvalter vi klassisk skrantesjuke strengt gjennom soneforskrifter med regler for håndtering og transport av kjøtt, tildeling av salt til beitedyr m.m. Et funn av atypisk skrantesjuke medfører ingen konsekvenser annet enn forsvarlig avhending av dyret. Norge har totalt mange tilfeller (35 totalt siden 2016) med skrantesjuke, men mange av disse tilfellene er atypiske.

For øvrig anser Mattilsynet rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.