Harmonisering av 900 MHz- og 1800 MHz-frekvensbåndene for elektroniske kommunikasjonstjenester
Kommisjonsbeslutning (EU) 2022/173 av 7. februar 2022 om harmonisering av frekvensbåndene 900 MHz og 1 800 MHz for bakkebaserte systemer som kan tilby elektroniske kommunikasjonstjenester i Unionen, og om oppheving av vedtak 2009/766/EF
Commission Implementing Decision EU) 2022/173 of 7 February 2022 on the harmonisation of the 900 MHz and 1800 MHz frequency bands for terrestrial systems capable of providing electronic communications services in the Union and repealing Decision 2009/766/EC
EØS-komitebeslutning 23.9.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.5.2022)
Sammendrag av innhold
Som uttalt i Kommisjonens meddelelse "Shaping Europe’s Digital Future" av 19. februar 2020, er digitale løsninger avgjørende for å hjelpe Europa med å implementere den digitale transformasjonen, til fordel for innbyggere og bedrifter og i tråd med Unionens verdier. Til dette formål er det viktig at befolkningen drar nytte av teknologien, at et indre marked uten grenser opprettholdes, hvor bedrifter i alle størrelser kan konkurrere på like vilkår, at demokratiske verdier og grunnleggende rettigheter respekteres, og at en bærekraftig, klimanøytral og ressurseffektiv økonomi tilstrebes. I denne sammenheng er radiofrekvenser en viktig offentlig ressurs som i økende grad brukes til å tilby et bredt spekter av kommersielle og offentlige tjenester.
Kommisjonsbeslutning 2009/766/EF fastsetter harmoniserte tekniske vilkår for bruk av frekvensressursene i frekvensbåndene 880-915 MHz og 925-960 MHz (900 MHz-båndet) og i frekvensbåndene 1 710-1 785 MHz og 1 805-1 880 MHz (1 800 MHz-båndet) for bakkebaserte systemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester i Unionen, inkludert trådløse bredbåndstjenester. Den skal sikre samsvar med artikkel 1(1) i rådsdirektiv 87/372/EEC når det gjelder sameksistensen mellom bakkebaserte systemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester og GSM-systemer i 900 MHz-båndet.
I henhold til artikkel 6(3) i Europaparlamentets og Rådets beslutning 243/2012/EU pålegges medlemsstatene å gi leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester mulighet for kontinuerlig oppdatering til den nyeste og mest effektive teknologien for utnyttelse av sine frekvensressurser i henhold til prinsippene om teknologi og tjenestenøytralitet. Det bør derfor legges til rette for bruk av store blokkstørrelser på minst 5 MHz i 900 og 1 800 MHz-båndene for å støtte neste generasjons (5G) bakkebaserte trådløse systemer, i samsvar med målene i EUs regelverk og i samsvar med EU lov.
Kommisjonens meddelelse «Connectivity for a Competitive Digital Single Market – towards a European Gigabit Society» fastsetter blant annet nye mål for utbredelse av bredbåndstjenester og internettilgang i Unionen, som oppdatert ved kommisjonens meddelelse «2030 Digital Compass: the European way for the Digital Decade». Disse målene skal nås gjennom utbredt utrulling og bruk av nettverk med svært høy kapasitet. Kommisjonens meddelelse «5G for Europe: an Action Plan» identifiserer koordinerte tiltak på EU-nivå, inkludert identifisering og harmonisering av 5G-frekvenser basert på uttalelsen fra Radio Spectrum Policy Group (RSPG), for å sikre full 5G-dekning i alle byområder og langs store landbaserte transportveier innen 2025.
I sine to uttalelser av 16. november 2016 og 30. januar 2019 om et strategisk spektrumveikart mot 5G for Europa, identifiserte RSPG behovet for å sikre at de tekniske og regulatoriske vilkårene for alle bånd som allerede er harmonisert for mobilnett er egnet for 5G-bruk, inkludert 900 og 1 800 MHz båndene som for tiden er i bruk i Unionen hovedsakelig for andre (GSM), tredje (UMTS) og fjerde (LTE) generasjon av mobilsystemer.
Kommisjonen ga 14. juli 2017 et mandat til CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) om å gjennomgå de harmoniserte tekniske vilkårene for bruk av 900 og 1 800 MHz-båndene for bakkebaserte trådløse elektroniske brdbåndskommunikasjonstjenester med mål om også å tillate bruk for tingenes internett (IoT).
Som svar på dette mandatet vedtok CEPT 13. mars 2018 CEPT-rapport 66. Rapporten identifiserer trådløse IoT-teknologier relatert til mobilt bredbånd (dvs. mobilnett) og harmoniserte tekniske vilkår for deres bruk i 900 og 1 800 MHz-båndene. Disse IoT-teknologiene er Extended Coverage GSM IoT (EC-GSM-IoT), LTE Machine Type Communications (LTE-MTC), LTE-evolved Machine Type Communications (LTE-eMTC) og Narrowband IoT (NB-IoT). CEPT-rapport 66 konkluderer også med at EC-GSM-IoT er en integrert del av GSM-systemet under direktiv 87/372/EEC. Derfor overholder EC-GSM-IoT de tekniske vilkårene som gjelder for et GSM-system uten behov for å endre disse vilkårene.
Kommisjonen ga 12. juli 2018 et mandat til CEPT om å gjennomgå de harmoniserte tekniske vilkårene for visse EU-harmoniserte frekvensbånd, inkludert 900 og 1 800 MHz båndene, og å utarbeide de minst restriktive harmoniserte tekniske vilkår som er egnet for neste generasjons (5G) bakkebaserte trådløse systemer.
Som svar på dette mandatet vedtok CEPT 5. juli 2019 CEPT-rapport 72 (Rapport A) som konkluderer med at innenfor 900 MHz-båndet vil GSM og smalbånds bakkebaserte systemer, inkludert cellulære IoT-systemer, fortsette å være i kommersiell drift i overskuelig fremtid. Denne rapporten fastsetter et behov for en frekvensseparasjon på 200 kHz, når GSM og bakkebaserte smalbåndssystemer, inkludert cellulære IoT-systemer, er i drift i 900 og 1 800 MHz båndene. Videre gir denne rapporten også informasjon om muligheten for å bruke 900 og 1 800 MHz-frekvensbåndene for 5G, inkludert eventuelle begrensninger i GSM-direktivet for 900 MHz-båndet.
Som svar på dette mandatet vedtok CEPT 2. juli 2021 videre CEPT-rapport 80 (Rapport B), som foreslår en harmonisert båndplan og de minst restriktive harmoniserte tekniske vilkårene for sameksistens av bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektronisk kommunikasjonstjenester i 900 og 1 800 MHz båndene, basert på konseptet med en Block Edge Mask (BEM). Disse forholdene er avgjørende for å sikre teknologinøytralitet i 900 MHz- og 1 800 MHz-båndene.
CEPT rapport 80 definerer én Block Edge Mask for bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som bruker ikke-aktive antennesystemer, og en annen Block Edge Mask for bakkebaserte bredbåndssystemer som bruker aktive antennesystemer. GSM og EC-GSM-IoT dekkes ikke av disse maskene og karakteriseres teknisk ved henvisninger til ETSI-standarder. På dette grunnlaget gir CEPT-rapport 80 de minst restriktive tekniske vilkårene for sameksistens mellom ulike bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester innenfor 900 og 1 800 MHz-båndene. Den gir også vilkår for sameksistens mellom disse systemene og GSM-systemet i 900 MHz-båndet, i henhold til rådsdirektiv 87/372/EEC.
Block Edge Mask dekker bakkebaserte smalbåndssystemer med en kanalbåndbredde på 200 kHz, med unntak av GSM og EC-GSM-IoT. De dekker også bakkebaserte bredbåndssystemer med en kanalbåndbredde større enn 200 kHz. Differensieringen mellom bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer er nødvendig for implementering av en frekvensseparasjon i enkelte scenarier på nasjonalt nivå. I denne forbindelse angir CEPT-rapport 80 en frekvensseparasjon mellom de nominelle kanalkantene til tilstøtende bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester, så vel som mellom de nominelle kanalkantene til ulike tilstøtende bakkebaserte smalbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester samt GSM og EC-GSM-IoT. Gjennomføringen av frekvensseparasjon bør styres på nasjonalt nivå. Ulike tilnærminger kan implementeres, avhengig av spektrumkantene til tilstøtende bakkebaserte systemer så vel som relevant nasjonal politikk. CEPT-rapport 80 inkluderer en verktøykasse for implementering av frekvensseparasjon.
CEPT-rapport 80 gir de minst restriktive tekniske vilkårene for sameksistens mellom bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester med systemer i tilstøtende frekvensbånd, spesielt systemer for jernbanekommunikasjon (RMR). I denne forbindelse kan en frekvensseparasjon på 200 kHz mellom de nominelle kanalkantene til et bakkebasert system som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester og et RMR-system, i tilstøtende frekvensbånd, brukes i visse scenarier. Sameksistens mellom GSM-systemer og RMR-systemer bør forvaltes på nasjonalt nivå i samsvar med eksisterende regelverk.
De harmoniserte tekniske vilkårene fastsatt i CEPT-rapport 80 utgjør det tekniske grunnlaget for denne beslutningen. De erstatter de harmoniserte tekniske vilkårene i kommisjonsvedtak 2009/766/EF som er basert på henvisninger til ETSI-standarder, samtidig som de sikrer kompatibilitet med disse betingelsene og deres endring. Dette fremmer rettssikkerheten og teknisk konvergens i hele Unionen til støtte for massemarkedsfordeler med utstyr og interoperable tjenester i det indre marked.
Eksisterende tillatelser til bruk av spektrum i 900 og 1 800 MHz-båndene, som er underlagt kommisjonsvedtak 2009/766/EC, varierer mellom medlemsstatene når det kommer til tildelte blokkstørrelser, frekvensorganisering og varigheten av disse tillatelser. På grunn av ulike nasjonale situasjoner og politiske mål er det derfor behov for å opprettholde fleksibilitet for den nasjonale gjennomføringen av de harmoniserte tekniske betingelsene i henhold til denne beslutningen. Nasjonal fleksibilitet bør være tidsbegrenset i samsvar med artikkel 53 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2018/1972/EU, for å tillate en koordinert overgang fra det som følger av eksisterende individuelle spektrumstillatelser til disse nye harmoniserte tekniske vilkår. Alle nye eller forlengede tillatelser til bruk av spektrum som innvilges etter vedtak av denne beslutningen, bør være i samsvar med disse nye harmoniserte tekniske betingelsene. Dette vil fremme et unionsomfattende økosystem av utstyr og tjenester og stimulere til 5G-utrulling i begge frekvensbånd, samt sikre fortsatt levering av GSM-tjenester i samsvar med GSM-direktivet.
Denne beslutningen erstatter kommisjonsvedtak 2009/766/EF, og av hensyn til juridisk klarhet oppheves 2009/766/EF. Vedlegget og dets relevante bestemmelser som tillater bruk av spektrum i 900 MHz- og 1 800 MHz-båndene for andre systemer som ikke er oppført i vedlegget gjelder fortsatt i en overgangsperiode. Overgangsperioden settes til 30 måneder fra beslutningens implementeringsdato inne Unionen.
Avtaler om koordinering på tvers av landegrensene mellom medlemsstatene så vel som mellom medlemslandene og ikke-EU-land kan være nødvendig for å unngå skadelig interferens og for å forbedre spektrumeffektiviteten og for å unngå fragmentering av spektrumbruk, i samsvar med artikkel 28 i direktiv 2018/1972/EU.
Begrepet «utpeke og gjøre tilgjengelig» 900 og 1 800 MHz-båndene i sammenheng med denne beslutningen refererer til følgende trinn: (i) tilpasningen av det nasjonale juridiske rammeverket for frekvensallokering til å inkludere den tiltenkte bruken av disse båndene under de harmoniserte tekniske vilkårene fastsatt i denne beslutningen, (ii) igangsetting av alle nødvendige tiltak for å sikre sameksistens med eksisterende bruk i disse båndene i den grad det er nødvendig, (iii) igangsetting av passende tiltak, støttet av lanseringen av en konsultasjonsprosess for interessenter der det er hensiktsmessig, for å tillate bruk av disse båndene i samsvar med gjeldende juridiske rammeverk på unionsnivå, inkludert de harmoniserte tekniske vilkårene i denne beslutningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) og Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4(3).
Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2. Når det gjelder håndheving av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Ingen endringer i norsk regelverk er påkrevd som følge av endringene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og distriktsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten er under vurdering i EØS EFTA-landene.
Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT-rapport 72 og CEPT-rapport 80 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.
Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.
Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og den anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.
Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 7. februar 2022 og publisert i Official Journal of the European Union 9. februar 2022.
Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.
Sammendrag av innhold
Som uttalt i Kommisjonens meddelelse "Shaping Europe’s Digital Future" av 19. februar 2020, er digitale løsninger avgjørende for å hjelpe Europa med å implementere den digitale transformasjonen, til fordel for innbyggere og bedrifter og i tråd med Unionens verdier. Til dette formål er det viktig at befolkningen drar nytte av teknologien, at et indre marked uten grenser opprettholdes, hvor bedrifter i alle størrelser kan konkurrere på like vilkår, at demokratiske verdier og grunnleggende rettigheter respekteres, og at en bærekraftig, klimanøytral og ressurseffektiv økonomi tilstrebes. I denne sammenheng er radiofrekvenser en viktig offentlig ressurs som i økende grad brukes til å tilby et bredt spekter av kommersielle og offentlige tjenester.
Kommisjonsbeslutning 2009/766/EF fastsetter harmoniserte tekniske vilkår for bruk av frekvensressursene i frekvensbåndene 880-915 MHz og 925-960 MHz (900 MHz-båndet) og i frekvensbåndene 1 710-1 785 MHz og 1 805-1 880 MHz (1 800 MHz-båndet) for bakkebaserte systemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester i Unionen, inkludert trådløse bredbåndstjenester. Den skal sikre samsvar med artikkel 1(1) i rådsdirektiv 87/372/EEC når det gjelder sameksistensen mellom bakkebaserte systemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester og GSM-systemer i 900 MHz-båndet.
I henhold til artikkel 6(3) i Europaparlamentets og Rådets beslutning 243/2012/EU pålegges medlemsstatene å gi leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester mulighet for kontinuerlig oppdatering til den nyeste og mest effektive teknologien for utnyttelse av sine frekvensressurser i henhold til prinsippene om teknologi og tjenestenøytralitet. Det bør derfor legges til rette for bruk av store blokkstørrelser på minst 5 MHz i 900 og 1 800 MHz-båndene for å støtte neste generasjons (5G) bakkebaserte trådløse systemer, i samsvar med målene i EUs regelverk og i samsvar med EU lov.
Kommisjonens meddelelse «Connectivity for a Competitive Digital Single Market – towards a European Gigabit Society» fastsetter blant annet nye mål for utbredelse av bredbåndstjenester og internettilgang i Unionen, som oppdatert ved kommisjonens meddelelse «2030 Digital Compass: the European way for the Digital Decade». Disse målene skal nås gjennom utbredt utrulling og bruk av nettverk med svært høy kapasitet. Kommisjonens meddelelse «5G for Europe: an Action Plan» identifiserer koordinerte tiltak på EU-nivå, inkludert identifisering og harmonisering av 5G-frekvenser basert på uttalelsen fra Radio Spectrum Policy Group (RSPG), for å sikre full 5G-dekning i alle byområder og langs store landbaserte transportveier innen 2025.
I sine to uttalelser av 16. november 2016 og 30. januar 2019 om et strategisk spektrumveikart mot 5G for Europa, identifiserte RSPG behovet for å sikre at de tekniske og regulatoriske vilkårene for alle bånd som allerede er harmonisert for mobilnett er egnet for 5G-bruk, inkludert 900 og 1 800 MHz båndene som for tiden er i bruk i Unionen hovedsakelig for andre (GSM), tredje (UMTS) og fjerde (LTE) generasjon av mobilsystemer.
Kommisjonen ga 14. juli 2017 et mandat til CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) om å gjennomgå de harmoniserte tekniske vilkårene for bruk av 900 og 1 800 MHz-båndene for bakkebaserte trådløse elektroniske brdbåndskommunikasjonstjenester med mål om også å tillate bruk for tingenes internett (IoT).
Som svar på dette mandatet vedtok CEPT 13. mars 2018 CEPT-rapport 66. Rapporten identifiserer trådløse IoT-teknologier relatert til mobilt bredbånd (dvs. mobilnett) og harmoniserte tekniske vilkår for deres bruk i 900 og 1 800 MHz-båndene. Disse IoT-teknologiene er Extended Coverage GSM IoT (EC-GSM-IoT), LTE Machine Type Communications (LTE-MTC), LTE-evolved Machine Type Communications (LTE-eMTC) og Narrowband IoT (NB-IoT). CEPT-rapport 66 konkluderer også med at EC-GSM-IoT er en integrert del av GSM-systemet under direktiv 87/372/EEC. Derfor overholder EC-GSM-IoT de tekniske vilkårene som gjelder for et GSM-system uten behov for å endre disse vilkårene.
Kommisjonen ga 12. juli 2018 et mandat til CEPT om å gjennomgå de harmoniserte tekniske vilkårene for visse EU-harmoniserte frekvensbånd, inkludert 900 og 1 800 MHz båndene, og å utarbeide de minst restriktive harmoniserte tekniske vilkår som er egnet for neste generasjons (5G) bakkebaserte trådløse systemer.
Som svar på dette mandatet vedtok CEPT 5. juli 2019 CEPT-rapport 72 (Rapport A) som konkluderer med at innenfor 900 MHz-båndet vil GSM og smalbånds bakkebaserte systemer, inkludert cellulære IoT-systemer, fortsette å være i kommersiell drift i overskuelig fremtid. Denne rapporten fastsetter et behov for en frekvensseparasjon på 200 kHz, når GSM og bakkebaserte smalbåndssystemer, inkludert cellulære IoT-systemer, er i drift i 900 og 1 800 MHz båndene. Videre gir denne rapporten også informasjon om muligheten for å bruke 900 og 1 800 MHz-frekvensbåndene for 5G, inkludert eventuelle begrensninger i GSM-direktivet for 900 MHz-båndet.
Som svar på dette mandatet vedtok CEPT 2. juli 2021 videre CEPT-rapport 80 (Rapport B), som foreslår en harmonisert båndplan og de minst restriktive harmoniserte tekniske vilkårene for sameksistens av bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektronisk kommunikasjonstjenester i 900 og 1 800 MHz båndene, basert på konseptet med en Block Edge Mask (BEM). Disse forholdene er avgjørende for å sikre teknologinøytralitet i 900 MHz- og 1 800 MHz-båndene.
CEPT rapport 80 definerer én Block Edge Mask for bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som bruker ikke-aktive antennesystemer, og en annen Block Edge Mask for bakkebaserte bredbåndssystemer som bruker aktive antennesystemer. GSM og EC-GSM-IoT dekkes ikke av disse maskene og karakteriseres teknisk ved henvisninger til ETSI-standarder. På dette grunnlaget gir CEPT-rapport 80 de minst restriktive tekniske vilkårene for sameksistens mellom ulike bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester innenfor 900 og 1 800 MHz-båndene. Den gir også vilkår for sameksistens mellom disse systemene og GSM-systemet i 900 MHz-båndet, i henhold til rådsdirektiv 87/372/EEC.
Block Edge Mask dekker bakkebaserte smalbåndssystemer med en kanalbåndbredde på 200 kHz, med unntak av GSM og EC-GSM-IoT. De dekker også bakkebaserte bredbåndssystemer med en kanalbåndbredde større enn 200 kHz. Differensieringen mellom bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer er nødvendig for implementering av en frekvensseparasjon i enkelte scenarier på nasjonalt nivå. I denne forbindelse angir CEPT-rapport 80 en frekvensseparasjon mellom de nominelle kanalkantene til tilstøtende bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester, så vel som mellom de nominelle kanalkantene til ulike tilstøtende bakkebaserte smalbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester samt GSM og EC-GSM-IoT. Gjennomføringen av frekvensseparasjon bør styres på nasjonalt nivå. Ulike tilnærminger kan implementeres, avhengig av spektrumkantene til tilstøtende bakkebaserte systemer så vel som relevant nasjonal politikk. CEPT-rapport 80 inkluderer en verktøykasse for implementering av frekvensseparasjon.
CEPT-rapport 80 gir de minst restriktive tekniske vilkårene for sameksistens mellom bakkebaserte smalbånds- og bredbåndssystemer som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester med systemer i tilstøtende frekvensbånd, spesielt systemer for jernbanekommunikasjon (RMR). I denne forbindelse kan en frekvensseparasjon på 200 kHz mellom de nominelle kanalkantene til et bakkebasert system som er i stand til å tilby elektroniske kommunikasjonstjenester og et RMR-system, i tilstøtende frekvensbånd, brukes i visse scenarier. Sameksistens mellom GSM-systemer og RMR-systemer bør forvaltes på nasjonalt nivå i samsvar med eksisterende regelverk.
De harmoniserte tekniske vilkårene fastsatt i CEPT-rapport 80 utgjør det tekniske grunnlaget for denne beslutningen. De erstatter de harmoniserte tekniske vilkårene i kommisjonsvedtak 2009/766/EF som er basert på henvisninger til ETSI-standarder, samtidig som de sikrer kompatibilitet med disse betingelsene og deres endring. Dette fremmer rettssikkerheten og teknisk konvergens i hele Unionen til støtte for massemarkedsfordeler med utstyr og interoperable tjenester i det indre marked.
Eksisterende tillatelser til bruk av spektrum i 900 og 1 800 MHz-båndene, som er underlagt kommisjonsvedtak 2009/766/EC, varierer mellom medlemsstatene når det kommer til tildelte blokkstørrelser, frekvensorganisering og varigheten av disse tillatelser. På grunn av ulike nasjonale situasjoner og politiske mål er det derfor behov for å opprettholde fleksibilitet for den nasjonale gjennomføringen av de harmoniserte tekniske betingelsene i henhold til denne beslutningen. Nasjonal fleksibilitet bør være tidsbegrenset i samsvar med artikkel 53 i Europaparlamentets og Rådets direktiv 2018/1972/EU, for å tillate en koordinert overgang fra det som følger av eksisterende individuelle spektrumstillatelser til disse nye harmoniserte tekniske vilkår. Alle nye eller forlengede tillatelser til bruk av spektrum som innvilges etter vedtak av denne beslutningen, bør være i samsvar med disse nye harmoniserte tekniske betingelsene. Dette vil fremme et unionsomfattende økosystem av utstyr og tjenester og stimulere til 5G-utrulling i begge frekvensbånd, samt sikre fortsatt levering av GSM-tjenester i samsvar med GSM-direktivet.
Denne beslutningen erstatter kommisjonsvedtak 2009/766/EF, og av hensyn til juridisk klarhet oppheves 2009/766/EF. Vedlegget og dets relevante bestemmelser som tillater bruk av spektrum i 900 MHz- og 1 800 MHz-båndene for andre systemer som ikke er oppført i vedlegget gjelder fortsatt i en overgangsperiode. Overgangsperioden settes til 30 måneder fra beslutningens implementeringsdato inne Unionen.
Avtaler om koordinering på tvers av landegrensene mellom medlemsstatene så vel som mellom medlemslandene og ikke-EU-land kan være nødvendig for å unngå skadelig interferens og for å forbedre spektrumeffektiviteten og for å unngå fragmentering av spektrumbruk, i samsvar med artikkel 28 i direktiv 2018/1972/EU.
Begrepet «utpeke og gjøre tilgjengelig» 900 og 1 800 MHz-båndene i sammenheng med denne beslutningen refererer til følgende trinn: (i) tilpasningen av det nasjonale juridiske rammeverket for frekvensallokering til å inkludere den tiltenkte bruken av disse båndene under de harmoniserte tekniske vilkårene fastsatt i denne beslutningen, (ii) igangsetting av alle nødvendige tiltak for å sikre sameksistens med eksisterende bruk i disse båndene i den grad det er nødvendig, (iii) igangsetting av passende tiltak, støttet av lanseringen av en konsultasjonsprosess for interessenter der det er hensiktsmessig, for å tillate bruk av disse båndene i samsvar med gjeldende juridiske rammeverk på unionsnivå, inkludert de harmoniserte tekniske vilkårene i denne beslutningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU) og Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4(3).
Gjeldende norsk rett på området fremgår av ekomloven §§ 6-1 og 6-2. Når det gjelder håndheving av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.
Ingen endringer i norsk regelverk er påkrevd som følge av endringene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Kommunal- og distriktsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.
Rettsakten er under vurdering i EØS EFTA-landene.
Vurdering
Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT-rapport 72 og CEPT-rapport 80 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.
Beslutningen er i tråd med norsk frekvenspolitikk der en søker å bidra til effektiv bruk av frekvensressursene slik at formålet i ekomloven i størst mulig grad kan oppfylles.
Konklusjon
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og den anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.
Status
Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 7. februar 2022 og publisert i Official Journal of the European Union 9. februar 2022.
Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.