Informasjonsutveksling mellom rettshåndhevende myndigheter i Schengen-statene
Rådets rammebeslutning 2006/960/JIS om forenkling av informasjonsutveksling mellom rettshåndhevende mydnigheter i medlemsstatene
Council Framework Decision 2006/960/JHA on simplifying the exchange of information and intelligence between law enforcement authorities of the Member States of the European Union
Avtalegrunnlag
Schengen-avtalen
Rådsbeslutning publisert i EU-tidende 29.12.2006
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra rådsbeslutningen, norsk utgave)
1) Ett av Den europeiske unions sentrale mål er å gi borgerne et høyt sikkerhetsnivå i et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet.
2) Det målet skal nås ved å forebygge og bekjempe kriminalitet gjennom et tettere samarbeid mellom medlemsstatenes rettshåndhevingsmyndigheter, med respekt for de prinsipper og regler som er knyttet til menneskerettighetene, de grunnleggende friheter og rettsstatens prinsipper, som Unionen bygger på, og som er felles for medlemsstatene.
3) Utveksling av opplysninger og etterretninger om kriminalitet og kriminell virksomhet er grunnlaget for samarbeidet om rettshåndheving i Unionen, der det overordnede målet er å bedre sikkerheten for Unionens borgere.
4) Tilgang til opplysninger og etterretninger som er presise og ajourførte og mottas i tide, er helt avgjørende for at rettshåndhevingsmyndigheter skal ha mulighet for å oppdage, forebygge og etterforske kriminalitet eller kriminell virksomhet, særlig i et område der kontrollene ved de indre grenser er avskaffet. Kriminelle driver sin virksomhet i det skjulte og må derfor overvåkes, og opplysninger om dem må utveksles særlig raskt.
5) Det er viktig at rettshåndhevingsmyndighetenes mulighet for å framskaffe opplysninger og etterretninger om alvorlig kriminalitet og terrorhandlinger fra andre medlemsstater ses i et horisontalt perspektiv, og ikke ut fra forskjeller med hensyn til typer av kriminalitet eller kompetansefordeling mellom rettshåndhevingsmyndigheter eller rettsmyndigheter.
6) I dag er formelle prosedyrer, administrative strukturer og rettslige hindringer i medlemsstatenes lovgivning til alvorlig hinder for en rask og effektiv utveksling av opplysninger og etterretninger mellom rettshåndhevingsmyndigheter. Denne situasjonen er uakseptabel for borgerne i Den europeiske union, og det er derfor behov for større sikkerhet og en mer effektiv rettshåndheving, samtidig som menneskerettighetene beskyttes.
7) Rettshåndhevingsmyndigheter må kunne be om og få opplysninger og etterretninger fra andre medlemsstater på ulike stadier i etterforskningen, fra kriminaletterretning til kriminaletterforskning. Her er medlemsstatenes systemer forskjellige, men formålet med denne rammebeslutning er ikke å endre disse systemene. Den søker imidlertid, med hensyn til visse typer av opplysninger og etterretninger, å sikre at visse opplysninger som er av avgjørende betydning for rettshåndhevingsmyndighetene, utveksles raskt innenfor Unionen.
8) Det foreligger ingen felles rettslig ramme for rask og effektiv utveksling av opplysninger og etterretninger mellom medlemsstatenes rettshåndhevingsmyndigheter, og dette er en mangel som må rettes opp. Rådet for Den europeiske union mener derfor at det må vedtas et rettslig bindende instrument om forenklet utveksling av opplysninger og etterretninger. Denne rammebeslutning bør ikke berøre eksisterende eller framtidige instrumenter som åpner for å utdype eller utvide denne rammebeslutnings formål, eller som letter prosedyrene for utveksling av opplysninger og etterretninger, som for eksempel konvensjonen av 18. desember 1997, som er utarbeidet med hjemmel i artikkel K.3 i traktaten om Den europeiske union, om gjensidig bistand og samarbeid mellom tollmyndigheter.
9) Med hensyn til utvekslingen av opplysninger berører denne rammebeslutning ikke vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser og er ikke til fare for pågående etterforskning, enkeltpersoners sikkerhet eller konkret etterretningsvirksomhet som gjelder statens sikkerhet.
10) Det er viktig i så stor grad som mulig å fremme utvekslingen av opplysninger, særlig i forbindelse med lovovertredelser som direkte eller indirekte er knyttet til organisert kriminalitet og terrorisme, og på en måte som ikke går ut over det nødvendige samarbeidet mellom medlemsstatene i henhold til de eksisterende ordninger.
11) Det er i medlemsstatenes felles interesse å bekjempe kriminalitet over landegrensene, og det må finnes en hensiktsmessig balanse mellom et raskt og effektivt samarbeid om rettshåndheving, og omforente prinsipper og regler for personvern, grunnleggende friheter, menneskerettigheter og den enkeltes frihet.
12) I erklæringen om bekjempelse av terrorisme som Det europeiske råd vedtok på sitt møte 25. mars 2004, påla Det europeiske råd Rådet å se nærmere på hvilke tiltak som kan forenkle utvekslingen av opplysninger og etterretninger mellom medlemsstatenes rettshåndhevingsmyndigheter.
13) Hva angår Island og Norge utgjør denne rammebeslutning en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen som Rådet for Den europeiske union, Republikken Island og Kongeriket Norge har inngått om de sistnevnte statenes deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av gjeldende Schengen-rett. Denne rammebeslutning følger de prosedyrer som er fastsatt i nevnte avtale.
14) Hva angår Sveits utgjør denne rammebeslutning en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett i henhold til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om sistnevnte stats deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av gjeldende Schengen-rett, som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 H i beslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 4 nr. 1 i beslutning 2004/860/EF om undertegning på vegne av Det europeiske fellesskap og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen, og med artikkel 4 nr. 1 i beslutning 2004/849/EF om undertegning på vegne av Det europeiske fellesskap og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen –
1) Ett av Den europeiske unions sentrale mål er å gi borgerne et høyt sikkerhetsnivå i et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet.
2) Det målet skal nås ved å forebygge og bekjempe kriminalitet gjennom et tettere samarbeid mellom medlemsstatenes rettshåndhevingsmyndigheter, med respekt for de prinsipper og regler som er knyttet til menneskerettighetene, de grunnleggende friheter og rettsstatens prinsipper, som Unionen bygger på, og som er felles for medlemsstatene.
3) Utveksling av opplysninger og etterretninger om kriminalitet og kriminell virksomhet er grunnlaget for samarbeidet om rettshåndheving i Unionen, der det overordnede målet er å bedre sikkerheten for Unionens borgere.
4) Tilgang til opplysninger og etterretninger som er presise og ajourførte og mottas i tide, er helt avgjørende for at rettshåndhevingsmyndigheter skal ha mulighet for å oppdage, forebygge og etterforske kriminalitet eller kriminell virksomhet, særlig i et område der kontrollene ved de indre grenser er avskaffet. Kriminelle driver sin virksomhet i det skjulte og må derfor overvåkes, og opplysninger om dem må utveksles særlig raskt.
5) Det er viktig at rettshåndhevingsmyndighetenes mulighet for å framskaffe opplysninger og etterretninger om alvorlig kriminalitet og terrorhandlinger fra andre medlemsstater ses i et horisontalt perspektiv, og ikke ut fra forskjeller med hensyn til typer av kriminalitet eller kompetansefordeling mellom rettshåndhevingsmyndigheter eller rettsmyndigheter.
6) I dag er formelle prosedyrer, administrative strukturer og rettslige hindringer i medlemsstatenes lovgivning til alvorlig hinder for en rask og effektiv utveksling av opplysninger og etterretninger mellom rettshåndhevingsmyndigheter. Denne situasjonen er uakseptabel for borgerne i Den europeiske union, og det er derfor behov for større sikkerhet og en mer effektiv rettshåndheving, samtidig som menneskerettighetene beskyttes.
7) Rettshåndhevingsmyndigheter må kunne be om og få opplysninger og etterretninger fra andre medlemsstater på ulike stadier i etterforskningen, fra kriminaletterretning til kriminaletterforskning. Her er medlemsstatenes systemer forskjellige, men formålet med denne rammebeslutning er ikke å endre disse systemene. Den søker imidlertid, med hensyn til visse typer av opplysninger og etterretninger, å sikre at visse opplysninger som er av avgjørende betydning for rettshåndhevingsmyndighetene, utveksles raskt innenfor Unionen.
8) Det foreligger ingen felles rettslig ramme for rask og effektiv utveksling av opplysninger og etterretninger mellom medlemsstatenes rettshåndhevingsmyndigheter, og dette er en mangel som må rettes opp. Rådet for Den europeiske union mener derfor at det må vedtas et rettslig bindende instrument om forenklet utveksling av opplysninger og etterretninger. Denne rammebeslutning bør ikke berøre eksisterende eller framtidige instrumenter som åpner for å utdype eller utvide denne rammebeslutnings formål, eller som letter prosedyrene for utveksling av opplysninger og etterretninger, som for eksempel konvensjonen av 18. desember 1997, som er utarbeidet med hjemmel i artikkel K.3 i traktaten om Den europeiske union, om gjensidig bistand og samarbeid mellom tollmyndigheter.
9) Med hensyn til utvekslingen av opplysninger berører denne rammebeslutning ikke vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser og er ikke til fare for pågående etterforskning, enkeltpersoners sikkerhet eller konkret etterretningsvirksomhet som gjelder statens sikkerhet.
10) Det er viktig i så stor grad som mulig å fremme utvekslingen av opplysninger, særlig i forbindelse med lovovertredelser som direkte eller indirekte er knyttet til organisert kriminalitet og terrorisme, og på en måte som ikke går ut over det nødvendige samarbeidet mellom medlemsstatene i henhold til de eksisterende ordninger.
11) Det er i medlemsstatenes felles interesse å bekjempe kriminalitet over landegrensene, og det må finnes en hensiktsmessig balanse mellom et raskt og effektivt samarbeid om rettshåndheving, og omforente prinsipper og regler for personvern, grunnleggende friheter, menneskerettigheter og den enkeltes frihet.
12) I erklæringen om bekjempelse av terrorisme som Det europeiske råd vedtok på sitt møte 25. mars 2004, påla Det europeiske råd Rådet å se nærmere på hvilke tiltak som kan forenkle utvekslingen av opplysninger og etterretninger mellom medlemsstatenes rettshåndhevingsmyndigheter.
13) Hva angår Island og Norge utgjør denne rammebeslutning en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen som Rådet for Den europeiske union, Republikken Island og Kongeriket Norge har inngått om de sistnevnte statenes deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av gjeldende Schengen-rett. Denne rammebeslutning følger de prosedyrer som er fastsatt i nevnte avtale.
14) Hva angår Sveits utgjør denne rammebeslutning en videreutvikling av bestemmelser i gjeldende Schengen-rett i henhold til avtalen mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om sistnevnte stats deltakelse som assosiert i gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av gjeldende Schengen-rett, som hører under det område som er omhandlet i artikkel 1 H i beslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 4 nr. 1 i beslutning 2004/860/EF om undertegning på vegne av Det europeiske fellesskap og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen, og med artikkel 4 nr. 1 i beslutning 2004/849/EF om undertegning på vegne av Det europeiske fellesskap og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen –
Avtalegrunnlag
Schengen-avtalen