Luftdyktighets- og miljøsertifisering av luftfartøyer og sertifisering av konstruksjons- og produksjonsorganisasjoner: endringsbestemmeler om fly som brukes til sports- og rekreasjonsflyging
Norsk forskrift kunngjort 20.9.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.8.2022)
Sammendrag av innhold
Saken omhandler flere forordninger; hvorav dette notatet knytter seg til ny gjennomføringsforordning 2022/1361 som endrer forordning (EU) 748/2012. Det er også gjort korresponderende endringer gjennom delegert kommisjonsforordning 2022/1358 som endrer forordning (EU) 748/2012 og gjennomføringsforordning 2022/1360 som endrer forordning (EU) 1321/2014, se egne EØS-notat for disse forordningene. Saken bygger på et regelverksforslag som er publisert som EASA Opinion 05/2021 (saken har hos EASA saksnummer (Rulemaking Task) RMT.0727).
Målsettingen er forenklede regler om design, produksjon og sertifisering av lette luftfartøyer som brukes til privat-, sports-og rekreasjonsflyging (GA). EASA anser at den beste måten å innføre nødvendig proporsjonalitet i sertifiseringsprosessen er ved å innføre særlige regler angående design-og produksjonsaktiviteter for privat-, sports- og rekreasjonsflyging (Part 21 Light), som vil være atskilt fra den nåværende Part 21. Dette vil oppnås ved å legge til et nytt vedlegg (Annex Ib) til forordning (EU) nr. 748/2012 og innta overensstemmende endringer i denne forordningen og i forordning (EU) nr. 1321/2014.
Endringene skal gi en forholdsmessig tilnærming til godkjenning av luftdyktighetsprodukter, deler og utstyr, i tråd med ny basisforordning (EU) 2018/1139. Dette vil særlig i den initielle luftdyktighetsprosessen ta hensyn til de ulike risikonivåene som finnes innenfor GA, og er ment å redusere den administrative byrden og tilhørende kostnader, samtidig som det stimuleres til innovasjon.
Kommisjonsforordning (EU) nr. 748/2012 fastsetter kravene til luftdyktighet og miljøsertifisering av produkter, deler og utstyr til sivile luftfartøyer, samt motorer, propeller og deler som skal installeres i disse, herunder sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner. Kommisjonens delegerte forordning (EU) 2022/1358 gir enkle og forholdsmessige regler for luftfartøyer som brukes innenfor privatflyging, sportsflyging og rekreasjonsflyging (GA), som er kostnadseffektive og reduserer enhver unødvendig administrativ og økonomisk byrde for organisasjonene som er involvert i utformingen og produksjon av slike fly, samtidig som de nødvendige sikkerhetsnivåene opprettholdes. Derfor innføres det også hensiktsmessige regler vedrørende sertifiserings-, tilsyns- og håndhevingsoppgavene til kompetente myndigheter for å sikre en enhetlig gjennomføring av de enkle og forholdsmessige reglene som er innført for luftfartøyer som hovedsakelig er beregnet på sport- og rekreasjonsbruk ved delegert forordning ( EU) 2022/1358. Delegert forordning (EU) 2022/1358 gir en tilstrekkelig overgangsperiode for organisasjoner som er involvert i design og produksjon av slike luftfartøyer, for å sikre at de overholder de nye reglene og prosedyrene som innføres ved nevnte forordning. Den samme overgangsperioden bør også gjelde når det gjelder reglene for kompetente myndigheter, i tillegg til at det er behov for visse endringer i kravene til de kompetente myndighetene. Forordning (EU) nr. 748/2012 må derfor endres, dette gjøres gjennom forordning (EU) 2022/1361.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) nr. 748/2012 er gjennomført i norsk rett i forskrift 4. mars 2013 nr. 252 om luftdyktighets- og miljøsertifisering for luftfartøyer mv. og sertifisering av design- og produksjonsorganisasjoner (sertifiseringsforskriften). Forordning 2022/1361 gjennomføres i norsk rett ved en endring av sertifiseringsforskriften.
Forordning (EU) 2022/1361 har hjemmel i forordning (EU) 2018/1139 som igjen har hjemmel i TFEU art. 100.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Luftfartstilsynet vil bli tettere involvert for å kontrollere og inspisere produserte enhet(er). Luftfartstilsynet må revidere eksisterende prosedyrer og arbeidsbeskrivelser, og opprette nye for deklarerte produksjonsorganisasjoner. Skjema for deklarasjoner må utarbeides. Fagsystem må oppdateres med nye maler og nye prosesser for deklarerte produksjonsorganisasjoner. Det vil kreves anslagsvis 1/6 årsverk i Luftfartstilsynet for å utarbeide prosedyrer og gjennomføre annet implementeringsarbeid; dette kan dekkes innenfor gjedende budsjettrammer.
Hvis det etablereres deklarerte organisasjoner i Norge, må Luftfartstilsynet i stor grad gjennomføre inspeksjoner og kontroller av individuelle luftfartøy, komponenter osv. Dette vil være risikobasert, men første eksemplar skal alltid inspiseres. Det er uklart hvor mange norske aktører som i oppstartsfasen, og over tid, vil ønske å ta i bruk det nye regelverket - og som derfor blir underlagt tilsyn etter det nye regelverket. Dersom det viser seg at det blir så mange aktører at arbeidet ikke kan dekkes innenfor gjeldende budsjett, vil Luftfartstilsynet ta opp i saken i forbindelse med innspill til statsbudsjett.
Se ellers EØS-notat til delegert kommisjonsforordning 2022/1358 som endrer forordning (EU) 748/2012 og gjennomføringsforordning 2022/1360 som endrer forordning (EU) 1321/2014.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Med regelverksforslaget og mulighetene dette gir, forventes det at barrierene for inntreden i det europeiske reguleringssystemet vil bli senket samtidig som flysikkerheten opprettholdes. Dette forventes å styrke og stimulere allmennflysegmentet og muliggjøre enklere utvikling av nye flytyper. Elektrifisering av eksisterende fly eller helt nye elektriske fly vil for eksempel kunne være veldig aktuelt for norske aktører. Forslaget til nye "Part 21 Light" og relaterte endringer av eksisterende regelverk forventes å redusere reguleringsbyrden for designere og produsenter av fly som brukes til privat-, sports- og rekreasjonsflyging, mens et høyt sikkerhetsnivå fortsatt sikres. Med innføring av det foreslåtte regelverket vil vi få tilført et nytt nivå innenfor segmentet.
Luftfartstilsynet stiller seg positiv til forslaget.
Regelverket bør om mulig gjennomføres i norsk rett samtidig som det trer i kraft i EU.
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Opinion 05/2021 ble publisert i oktober 2021, og det ble i den forbindelse gjennomført høring med høringsfrist 28. januar 2022.
Saken har blitt behandlet i EASA komitémøte avholdt 26.-27. oktober 2021, og igjen 15-17. februar 2022 i EASA komiteen og Kommisjonens ekspertgruppe for flysikkerhet.