BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.3.2024)
 

Sammendrag av innhold

Forordningen fastsetter endringer i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse når det gjelder bruk av kar og bruk av superkjøling for fiskeriprodukter og når det gjelder holdbarhetsmerking og omsetning av egg. 

Endringer i forordning (EU) 853 vedlegg III:

Bruk av kar etter landing:

Endringsforslaget vil muliggjøre transport og lagring av fiskerivarer i kjølt vann, ikke bare om bord på fartøyer, men også etter ankomst til den første virksomheten på land ved bruk av såkalte kar (bokser av trelags polyetylen‐etylen) fylt med vann og is.

Etter gjeldende regelverk skal ferske fiskeprodukter oppbevares under is i egnede fasiliteter, men hele og sløyde ferske fiskerivarer kan transporteres og oppbevares i avkjølt vann om bord på fartøy. De kan også fortsette transport i avkjølt vann etter landing, inntil de ankommer første bedrift på land som utfører annen aktivitet enn transport eller sortering.

Endringsforslaget går ut på at transport av hele og sløyde ferske fiskerivarer i kar (tubs) med avkjølt vann kan fortsette også etter landing hos første virksomhet på land. Forslaget bygger på en vitenskapelig uttalelse fra Den europeiske myndighet for mattrygghet (EFSA), datert 19. mars 2020, om bruken av kar for transport og lagring av ferske fiskeprodukter. I denne uttalelsen konkluderte EFSA med at det ikke er noen vesentlige forskjeller mellom lagring og transport av fiskerivarer under gjeldende etablerte regler og bruken av «kar», og ga noen anbefalinger for bruken av disse.

I regelsverksforslaget er det presisiert at karene må være av tre-lags polyetylen, laget av isolert materiale fylt med vann og is. Det er også presisert at det må være is i karene under hele transport og lagringstiden, og at transport/lagring skal foregå under kontrollerte temperaturbetingelser. Transport og lagring i med vann og is kan ikke overstige tre dager.

Bruk av superkjøling:

På bakgrunn av EFSA-rapport endres forordning (EU) 853/2004 for å tillate nye transportteknikker, som såkalt «superkjøling». Superkjøling er en ny teknikk som innebærer å senke fisketemperaturen til mellom fiskens opprinnelige frysepunkt og ca. 1–2 °C lavere. Superkjøling tillater transport i kasser uten is. 

Den 10. desember 2020 vedtok EFSA en vitenskapelig uttalelse om bruken av den såkalte «superkjøling»-teknikken for transport av ferske fiskeprodukter. EFSA har foretatt en sammenligning mellom temperaturen på superkjølte ferske fiskerivarer i kasser uten is og med temperaturen på produkter som er underlagt gjeldende praksis - fiskekasser med is. EFSA konkluderte med at det under sammenlignbare forhold ikke er forskjeller mellom de tradisjonelle transporttemperaturene og "superkjølingsteknikkene".

Endringsforslaget går ut på at det skal fremgå tydelig av boksene at de inneholder superkjølte fiskerivarer. Under transport må fiskerivarene overholde en kjernetemperatur innenfor intervallet  -0.5 og -2 C. Transport og lagring av superkjølte fiskerivarer må ikke overstige 5 dager. 

 Holdbarhetsmerking og omsetning av konsumegg:

I Avsnitt X, Kapittel 1 endres punkt 3 fra et krav om at egg skal leveres til forbrukeren senest 21 dager etter legging, til et krav om at egg skal leveres til forbrukeren innen en maksimumsgrense på 28 dager etter legging. Den lovlige perioden for omsetning av egg utvides dermed med 7 dager.

I samme avsnitt og kapittel legges det til et punkt 4, som sier at egg fra arten «Gallus gallus», dvs det vi normalt kaller konsumegg, skal merkes med en holdbarhetsdato som ikke er mer enn 28 dager fra legging. Merkingen skal være i henhold til bestemmelsene i matinformasjonsforordningen (forordning (EU) nr. 1169/2011). Når det er indikert en periode for legging av eggene, skal holdbarhetsdatoen fastsettes etter første dag i denne perioden. En tilsvarende bestemmelse finnes pr dato i forordning (EF) nr. 589/2008 (handelsnorm). Denne forordningen er ikke en del av EØS-avtalen. Forpliktelsen til å merke egg med 28 dagers holdbarhet er derfor kun et krav i EU medlemsland, og ikke et krav etter norsk regelverk pr dags dato.

Det er ikke noen konkrete krav til holdbarhetsmerking av egg i norsk regelverk. Det er likevel etablert en sedvane med å merke egg med 35 dagers holdbarhet. Det har på denne måten ikke vært sammenfall mellom merket holdbarhetsdato og fristen for når egg skulle være levert til forbruker. Når kravet om holdbarhetsmerking nå flyttes fra handelsnormen til hygienerelegverket, samtidig som fristen for levering til forbruker utvides, vil disse datoene sammenfalle.

Hovedbegrunnelsen for å sette holdbarheten på konsumegg til 28 dager er risikoen for sykdommen «Salmonella Enteritidis». I en vitenskapelig vurdering fra EFSA øker risikoen for utvikling av salmonella i egg etter 28 dager, og Kommisjonen har derfor vedtatt at holdbarhetsmerkingen av konsumegg skal settes til 28 dager.

Island og Norge har en særegen posisjon når det gjelder lav forekomst av salmonella i egg. I samsvar med de spesielle garantier angående salmonella i henhold til artikkel 8 i forordning (EF) nr. 853/2004, er eggprodusenter underlagt et strengt kontrollprogram for å oppdage salmonellapathogener i produksjonen. De nasjonale kontrollprogrammene som er på plass i Norge og Island, er basert på reglene i forordning (EF) 2160/2003. De nasjonale kontrollprogrammene har vist at forekomsten av salmonella hos islandske og norske verpehøner er svært lav. Den lave forekomsten av salmonella slik det indikeres av kontrollprogrammene, kombinert med EFSA's vurdering om at "Salmonella Enteritidis for øyeblikket anses som den eneste patogenen som utgjør en betydelig risiko for sykdommer som overføres via egg i Den europeiske unionen (EU)", antyder at det er svært lav risiko for folkehelsen ved å forlenge holdbarhetsdatoen for egg i Island og Norge.

I Norge stilles det nasjonale krav om at konsumegg skal oppbevares i en sammenhengende kjølekjede fra produsent til forbruker på maks 12℃. På Island gjelder anbefalinger om en tilsvarende sammenhengende kjølekjede. Både norske og islandske forbrukere oppbevarer også sine egg i kjøleskap etter at de har kjøpt dem.

Med en bestemmelse om at konsumegg skal merkes med 28 dagers holdbarhet vil sannsynligvis matsvinnet på egg øke, siden man har operert med en bransjestandard om en holdbarhet på 35 dager etter legging. Dette fremstår som lite hensiktsmessig, da norske og islandske egg har vesentlig lengre holdbarhet enn 28 dager.

Vi vurderer at det er behov for tilpasning til bestemmelsen om holdbarhetsmerking av konsumegg.

Endringer i forodning (EU) 2019/624:

Forordning (EU) 2019/624 fastsetter særlige regler om utførelsen av de offentlige kontrollene nevnt i artikkel 18 nr. 1 i forordning (EU) 2017/625. Artikkel 18 i forordning (EU) 2017/625, som endret ved forordning (EU) 2021/1756, innebærer at alle pigghuder, ikke bare sjøpølser, kan høstes utenfor klassifiserte høsteområder. For å sikre samsvar med dette, må forordning (EU) 2019/624 endres slik at klassifisering av produksjons- og gjenutleggingsområder ikke er nødvendig når det gjelder høsting av ikke-filtrerende pigghuder.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten vil få visse økonomiske og administrative konsekvenser for næringen og for forbrukerne.

Kommisjonen har vurdert at en utvidelse av salgsperioden for konsumegg fra 21 dager til 28 dager kan gjennomføres uten nevneverdig betydning for mattryggheten. For virksomhetene vil dette bety at de har en ukes lengre frist til å omsette eggene. Begrunnelsen for denne endringen var blant annet å redusere matsvinn. Hverken forbrukere eller detaljistvirksomheter har noen reell mulighet til å kjenne til leggedatoen for egg som er i omsetning. Når holdbarhetsdato og tillatt omsetningsperiode ikke samsvarer, blir det vanskelig å forstå regelverket. Vi mener opplysningene til forbruker blir tydeligere, samt at regelverket blir enklere å forså og følge for detaljistvirksomheter når disse datoene samsvarer.

For produksjonsvirksomheter vil det være en innskjerping i kravet om holdbarhetsmerking, fra pr. dato ingen konkrete krav, men sedvane på 35 dager, til krav på 28 dager. Også produksjonsvirksomheter vil samtidig kunne dra fordel av den utvidede salgsperioden. 

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for virksomheter når det gjelder superkjøling og bruk av kar.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel med en tilpasningstekst til punktum 4 i kapittel I av del X av Annex III.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med en tilpasningstekst til punktum 4 i kapittel I av del X av Annex III.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 9. september 2022 og trådte i kraft 8. desember 2022.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.