Typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn til avgass fra tunge kjøretøy: endringsbestemmelser om bruk av ren biodiesel
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.06.2023)
Sammendrag av innhold
Kjøretøyer som er typegodkjent i EU må kunne kjøre på ren biodiesel og på ulike blandinger av biodiesel og fossilt brensel, om det er nødvendig. I henhold til artikkel 3 i kommisjonsforordning (EU) nr. 582/2011 krever typegodkjenning av motorkjøretøyer og motorer med hensyn til utslipp at produsenten sikrer samsvar med spesifikasjonene for referansedrivstoff angitt i vedlegg IX til nevnte forordning, og som brukes til typegodkjenningstesting.
Ren biodiesel (FRAM B100) er ikke oppført i vedlegg IX til forordning (EU) nr. 582/2011 som referansedrivstoff for utslippstypegodkjenning av tunge kjøretøyer. Typegodkjenningstesting må gjentas for både diesel (B7) og ren biodiesel (B100) for å demonstrere samsvar med utslippskravene. For å minimere dobbelttesting og lette sertifiseringen av bruken av ren biodiesel og biodieselblandinger (f.eks. FAME B20/B30), er det nødvendig å innføre spesifikasjonene for ren biodiesel som referansedrivstoff basert på relevante internasjonale og europeiske standarder. Det bør være tillatt å demonstrere samsvar med utslippskravene for en B100 typegodkjenning ved utslippstesting av hovedmotoren på ren biodiesel. For nødvendig samsvarstesting etter bruk, kan en hvilken som helst blanding av biodrivstoff velges.
For godkjenning av kjøretøy med godkjent motor er det nødvendig med et tillegg for spesifikasjonene for typegodkjenningssertifikatet.
EU-hjemmel
Forordning (EU) 2022/2383 er en endringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 290.
Norsk gjennomføring
Forordningen som endres - 582/2011 - er implementert i bilforskriften, og bilforskriften vil derfor bli endret for å implementere den nye forordningen (EU) 2022/2383.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen av forordningen antas ikke å få økonomiske konsekvenser for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre adminstrative konskvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk forskrift.
Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten behandles etter EFTA's hurtigprosedyre, vil den ikke bli forelagt Spesialutvalget for transport til klarering.
Vurdering
Rettsakten anses relevant og akseptabel for Norge.
Status
Forordningen ble vedtatt 6. desember 2022, og trådte i kraft i EU 10. desember 2022.
Den var på nasjonal høring våren 2023.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 13.06.23, beslutning nr. 144/2023. Endringsforskrift ble vedtatt 28. juni 2023 og Form 1 ble sendt ESA samme dag.