BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.6.2023)

Sammendrag av innhold

Gjennom klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) etablerer EU et system for handel med klimakvoter. Systemet omfatter utslipp av klimagasser fra industri, petroleum, kraftproduksjon og luftfart. Kvotesystemet setter et tak på utslippene fra aktivitetene som omfattes. Utslippstaket fungerer ved at det utstedes et begrenset antall kvoter som de kvotepliktige trenger for å kunne slippe ut klimagasser.

Kvotene i systemet må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige aktørene. Hovedregelen er at kvotene auksjoneres til høystbydende, men det er også en betydelig andel vederlagsfri tildeling. 

Hver medlemsstat er ansvarlig for å administrere visse oppgaver opp mot kvotepliktige virksomheter og luftfartsøysoperatører, blant annet tildeling av vederlagsfrie kvoter og innlevering av kvoter til oppgjør. 

Gjennom kommisjonsbeslutning 2005/381/EF ble det opprettet et detaljert spørreskjema som medlemsstatene skal fylle ut og sende til Kommisjonen hvert år, jf. artikkel 21(1) i EUs klimakvotedirektiv. 

Rettsakten er sentral for driften av EUs kvotesystem fordi den gjør det mulig for Kommisjonen å sammenstille informasjon om hvordan systemet fungerer i praksis. 

Flere rettsakter under EUs klimakvotedirektiv med regler for fase 4 av klimakvotesystemet (2021-2030) har blitt vedtatt. I tillegg har medlemsstatene opparbeidet seg erfaring med spørreskjemaet etter artikkel 21. Disse forholdene har gjort det nødvendig å endre, forenkle og forbedre spørreskjemaet.

De vedtatte endringene i rettsakten har vært behandlet i Kommisjonens klimakomité (Climate Change Committee), der medlemsstatene er representert og der Norge deltar med tale og forslagsrett. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten ilegger ikke byrder på de kvotepliktige virksomhetene og har ikke økonomiske konsekvenser for staten.

Rettsakten forenkler den årlige rapporteringen til Kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, og vil dermed bidra til å redusere de administrative byrdene for Miljødirektoratet, som gjennomfører rapporteringen for Norges del. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten ble forelagt spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert, ved skriftlig prosedyre 7. september 2022 (med svarfrist 15. september 2022). Rettsakten ble vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakter endrer en rettsakt som er innlemmet i EØS-avtalen, og vurderes i utgangspunktet som EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 8. juni 2022 og publisert i EUs Official Journal den 14. juni 2022. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.