BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.3.2024)

Sammendrag av innhold

Gjennom klimakvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) etablerer EU et system for handel med klimakvoter. Systemet omfatter utslipp av klimagasser fra industri, petroleum, kraftproduksjon og luftfart. Kvotesystemet setter et tak på utslippene fra aktivitetene som omfattes. Utslippstaket fungerer ved at det utstedes et begrenset antall kvoter som de kvotepliktige trenger for å kunne slippe ut klimagasser.

Kvotene i systemet må gjøres tilgjengelig for de kvotepliktige aktørene. Hovedregelen er at kvotene auksjoneres til høystbydende, men det er også en betydelig andel vederlagsfri tildeling.

Virksomheter som kun forbrenner biomasse skal ikke være med i klimakvotesystemet, jf. punkt 1 i Vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv. Videre har EU-domstolen i sak C-577/16 avgjort at virksomheter som produserer polymerer basert på varme som leveres fra en tredjepart heller ikke skal være med i kvotesystemet (fordi slike virksomheter ikke har egne direkte utslipp).

Det følger av artikkel 11 (1) i EUs klimakvotedirektiv at alle land som deltar i klimakvotesystemet innen 30. september 2019 skulle sende en liste over virksomheter som er omfattet av kvoteplikt og berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021—2025 til EU-kommisjonen. I kommisjonsbeslutning (EU) 2021/355 vedtok EU-kommisjonen en liste over virksomheter som var inkludert i de nasjonale listene, men som etter EU-kommisjonens vurdering ikke skal være omfattet av kvotesystemet og følgelig ikke er berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021—2025.

Etter at kommisjonsbeslutning (EU) 2021/355 ble vedtatt, har det blitt avdekket at fire svenske og danske virksomheter som kun forbrenner biomasse, og to franske virksomheter som produserer polymerer uten egne direkte utslipp, feilaktig har blitt inkludert i de nasjonale listene nevnt over.

Disse virksomhetene skal ikke være omfattet av kvotesystemet, og skal heller ikke få tildelt vederlagsfrie kvoter. Kommisjonsbeslutning (EU) 2022/1028 fastslår at de totalt seks virksomhetene ikke er berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021—2025. Gjennom beslutningen blir de seks virksomhetene føyd til listen over virksomheter som ikke er berettiget tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021—2025.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett og har ikke konsekvenser for norsk lovgivning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten gjelder tildelingen av vederlagsfrie klimakvoter for perioden 2021-2025 til totalt seks danske, svenske og franske virksomheter, og har ikke konsekvenser for Norge. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert som egnet for hurtigprosedyre, og behandles dermed ikke i Spesialutvalget for miljøsaker der berørte departementer er representert. KLD vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten har ikke konsekvenser for norsk lovgivning, men den er likevel viktig for systemet som helhet siden den sier noe om hvilke virksomheter som skal være omfattet av EUs klimakvotesystem. 

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU den 27. juni 2022 og publisert i EUs Official Journal 29. juni 2022.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 28. april 2023. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett eller varsel til ESA om gjennomføring.