BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.1.2023)

Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende regler til forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen).

Folkefinansieringsforordningen artikkel 12 fastsetter at den som ønsker å tilby folkefinansieringstjenester, må søke tilsynsmyndighetene om tillatelse til dette, og oppstiller krav til hva søknaden må inneholde.

Den utfyllende forordningen gir nærmere regler om søknadsprosedyren og om kravene til søknaden, blant annet ved å fastsette et søknadsskjema som skal benyttes ved søknad om tillatelse til å tilby folkefinansieringstjenester. 

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter, foretak eller borgere.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordningen antas ikke å være i konflikt med norske interesser eller andre internasjonale forpliktelser. Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er utfyllende til forordning 2020/1503 (folkefinansieringsforordningen) som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Ikrafttredelsestidspunktet må tilpasses slik at rettsakten tidligst trer i kraft samtidig som folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen.

Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU, og er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Innlemmelse i EØS-avtalen fordrer at folkefinansieringsforordningen (2020/1503) tas inn i EØS-avtalen. NOU 2021:10 inneholder forslag til regler om gjennomføring av folkefinansieringsforordningen i norsk rett, og har vært på høring i 2022.