BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2022)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) nr. 2022/1364 av 4. august 2022 erstatter avsnitt 8, punkt 8.3 om hydrogencyanid i vedlegget til forordning (EU) nr. 1881/2006 om fastsettelse av grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler. Grenseverdiene er gitt for å sikre trygge matvarer. Mengder av hydrogencyanid er definert som "hydrogencyanid, herunder hydrogencyanid bundet i glykosider av blåsyre", hvilket ble vedtatt med endringsforordning (EU) 2017/1237 som gjaldt hydrogencyanid i aprikoskjerner.

EU-kommisjonen har fastsatt en endringsforordning til forordning (EC) nr. 1881/2006 hvor det gis en ny grenseverdi for hydrogencyanid (blåsyre) i uprosesserte, hele, malte, knuste, kvernede, hakkede linfrø, kassava og mandler omsatt til forbruker.

Cyanogene glykosider finnes i mer enn 2600 plantearter. I 2017 ble det fastsatt grenseverdier for hydrogencyanid/blåsyre i aprikoskjerner. Bakgrunnen var at amygdalin, som er det viktigste cyanogene glykosidet i aprikoskjerner, brytes ned til hydrogencyanid/blåsyre ved tygging/knusing.

Cyanid-/blåsyreforgifning kan føre til kvalme, feber, hodepine, søvnløshet, tørste, slapphet, nervøsitet, ulike ledd - og muskelsmerter, samt fallende blodtrykk. I ekstreme tilfeller er slik forgiftning dødelig.

EFSA kom i 2019 med en oppfølgende vurdering av andre matvarer hvor det også er påvist cyanidforgiftning. Denne vurderingen viser at linfrø, kassava og mandler kan ha høye nivåer av hydrogencyanid og gi negative helsemessige konsekvenser. Forordning (EU) nr.2022/1364 setter derfor maksimumsgrenser for hydrogencyanid i de nevnte produktene.

Når knuste/malte linfrø konsumeres, er biotilgjengeligheten av hydrocyanidsyre for human eksponering høyere enn når hele linfrø forbrukes eller når de er varmebehandlet. Det har derfor vært hensiktsmessig å sette strengere nivåer for hele linfrø, som kan males/knuses av forbrukeren, før konsum og for malte/knuste linfrø som er omsatt i markedet til den endelige forbrukeren når de er ment å bli konsumert rå.

Maksimumsnivået gjelder ikke for ubehandlede hele, malte, knuste, kvernede, hakkede linfrø og ubehandlede hele, malte, knuste, kvernede, hakkede bitre mandler plassert på markedet for den endelige forbrukeren i små mengder som har advarselen "Skal bare brukes til matlaging og baking. Ikke konsumere rå!'. Denne advarselen skal vises i hovedfeltet til etiketten (med skriftstørrelsen som er angitt i regelverket for merking av næringsmidler).

Mattilsynet har fra tidligere gitt kostholdsråd for aprikoskjerner, linfrø og kassava på Matportalen.no.

Virkedatoen for rettsakten i EU er 1. januar 2023.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 3. juli 2015 nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser utover generelle forpliktelser til farevurderinger, overvåking og analyser basert på risiko for overskridelse for importører og forvaltningen,

Rettsakten vil gi tryggere mat for forbrukeren.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU med virkedato fra 1. januar 2023 i EU. Denne datoen vil også være virkedato i Norge hvis rettsakten blir tatt inn i norsk forskrift før 1. januar 2023. .

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.