BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.6.2023)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.

Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og beslutning (EU) 2022/2642 medfører en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 10. versjon.

Ett anlegg lokalisert i EU/EØS (Bulgaria) er lagt til på listen over godkjente anlegg. To anlegg i Tyrkia (Işıksan og Simsekler) fjernes fra listen ettersom disse etter Kommisjonens vurdering ikke oppfyller kravene i skipsgjenvinningsforordningen. Videre oppdateres kontaktinformasjon på listen, og flere anlegg har fått forlenget godkjenningsperiodene sine. Totalt er det nå 45 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 38 anlegg i Europa, 6 i Tyrkia og et anlegg i USA.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU/EØS-flaggede skip som omfattes av forordningen skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU/EØS til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning (EU) nr. 1257/2013, som er gjennomført i norsk rett i forskrift om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble publisert i OJ 15. desember 2022, og er ble innlemmet i EØS-avtalen 13. juni 2023.