BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.11.2024).
 

Sammendrag av innhold

Direktivet fastsetter unntak for plantesorter tilpasset økologisk produksjon når disse søkes godkjent for opptak på offisiell sortsliste. Unntakene gjelder bare sorter av artene bygg, mais, hvete og rug.

Direktivet fastsetter mindre strenge krav til ensartethet i plantesorter tiltenkt økologisk produksjon enn tilsvarende konvensjonelle sorter. Ved gjennomføring av nyhetsprøven (DUS-testen) skal samme kjennetegn som for konvensjonelle sorter, observeres og beskrives, men en del av kjennetegnene kan vurderes mindre strengt.

Direktivet fastsetter videre at verdiprøvingen av slike plantesorter skal gjøres på økologisk drevet jord, alternativt under betingelser med liten bruk av innsatsvarer, eller i et annet land hvis det er inngått en bilateral avtale mellom medlemsland om prøving under økologiske forhold. Ved gjennomføring og vurdering av resultatene fra verdiprøvingen, skal det tas hensyn til behov og målsettinger for økologisk landbruk. Sykdomsresistens eller -toleranse og tilpasninger til ulikheter i lokale jordbunns- og klimaforhold, skal undersøkes. Egenskaper av betydning for agronomi, mat- eller fôrproduksjon som representerer en fordel for økologisk produksjon, skal tillegges vekt ved vurderingen av resultatene. Kompetent myndighet skal fastsette egne betingelser for verdiprøving tilpasset økologisk produksjon og på anmodning fra søker, strekke seg for å legge til rette for å undersøke spesifikke egenskaper og kjennetegn.

Landene skal innen 31. desember hvert år rapportere til EU-kommisjonen om antall økolgiske sorter som det har vært utført henholdsvis nyhets- og verdiprøving for.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Når det gjelder administrative kostnader vil gjennomføring av rettsakten innebære tilpasninger i relevante skjemaer og fagsystem.

Det kan ta tid fra bestemmelsene om godkjenning av økologiske plantesorter trer i kraft til det kommer noen søknader, og bestemmelsene får praktiske og økonomiske konsekvenser.

Økte kostnader som følge av nye bestemmelser om økologiske plantesorter, knytter seg til verdiprøvingen som utføres for å finne sortenes dyrkings- og bruksverdi under ulike forhold i Norge. Kostnadene avhenger av:

• kravene vi stiller til hvilke arealer som skal brukes under prøvingen
• antall felt som legges ut og antall gjentak (en forventning om større variasjon på feltene tilsier flere felt og flere gjentak for økologiske sorter enn for konvensjonelle)
• størrelsen på godtgjørelsen for feltarbeid
• antall sorter som søkes godkjent (ikke så stor forskjell pr år med verdiprøving, men jo færre sorter som søkes godkjent, jo større kostnad pr sort)
• om det gjennomføres årlig verdiprøving (forutsatt søknader om godkjenning), eller om søknadene samles opp slik at flere sorter prøves samtidig og det utføres verdiprøving av økologiske kornsorter bare enkelte år.

Ved få søknader om godkjenning vil det kunne gå år imellom hver gang det legges ut nye felt for prøving av slike sorter. Det er vanskelig å anslå merkostnadene for slik verdiprøving, men det antas at kostnadene blir moderate.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.