AI-ansvarsdirektivet for kunstig intelligens
Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 3.10.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.12.2022)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens forslag til et AI-ansvarsdirektiv gjelder sivilrettslig erstatningsansvar utenfor kontrakt når skaden forårsakes av et kunstig intelligent system. Direktivforslaget fastsetter felles regler for fremleggelse av dokumentasjon for høyrisikosystemer med kunstig intelligens for å gjøre det mulig for saksøker å underbygge et eventuelt erstatningsansvar. Videre gir direktivet felles regler for bevisbyrden ved skyldansvar for skader forårsaket av et kunstig intelligent system. Hvor saksøkte ikke imøtekommer en nasjonal domstols anmodning om fremleggelse av dokumentasjon, foreslås en presumsjon for at saksøke ikke har utvist tilstrekkelig aktsomhet, likevel slik at saksøkte fortsatt har mulighet til å motbevise dette. Videre foreslås også en presumsjon med adgang til å føre motbevis for årsakssammenheng mellom saksøktes feil og det kunstige intelligente systemets (manglende) utdata om visse betingelser er oppfylt. Kommisjonen skal revurdere forslaget etter fem år, herunder om et objektivt ansvar er hensiktsmessig, behovet for forsikringsdekning og konsekvensene for implementering av kunstig intelligente systemer; medlemslandene skal årlig meddele relevante data til Kommisjonen.
Merknader
Forslagets rettslige grunnlag
Forslaget har hjemmel i artikkel 114 i traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (indre markedsbestemmelsen).
Rettslige konsekvenser
Forslaget vil kunne kreve endringer i norsk rett dersom det vedtas og innlemmes i EØS-avtalen. Basert på de foreliggende opplysningene om direktivet kan det blant annet være behov for å innføre særlige regler om bevisbyrde og fremleggelse av bevis i saker som er omfattet av direktivet. Innlemmelse i EØS-avtalen vil dermed forutsette Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dersom direktivetforslaget gjennomføres i norsk rett, vil det trolig kunne medføre økte kostnader som følge av flere saker i domstolene og årlige rapporteringskrav for offentlige myndigheter. Samtidig vil forslaget antakelig sikre at skadelidte får adgang til effektv erstatning for skader forårsaket av kunstig intelligente systemer på linje med skader forårsaket av alminnelige produkter. Ifølge konsekvensanalysen forslaget bygger på, vil en målrettet harmonisering slik AI-ansvarsdirektivet skisserer, kunne øke produksjonsverdien av grensekryssende handel med 5 til 7 prosent.
Vurdering
Rettsakten vil bli behandlet i Spesialutvalget for forbrukerspørsmål.
Status
Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.