BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.11.2023)

Sammendrag av innhold

Forordningen presiserer hvilke faktorer som skal hensyntas i vurderingen av risikovekter og LGD-gulvene for lån med pant i fast eiendom, som nasjonale myndigheter har mulighet til å sette høyere enn standardregelen med hjemmel i hhv. CRR art. 124 (risikovekt) og 164 (LGD).

Forordningen, som er basert på et forslag fra EBA, fastslår at nasjonale myndigheter skal basere sin vurdering av risikovekter etter art. 124 på tapshistorikk og et beste estimat for realiserte tap ett til tre år fram i tid. Forordningen lister opp en lang rekke faktorer som skal inngå i estimatet for framtidige tap. Disse inkluderer blant annet markedenes tidligere og nåværende sykliske karakter, herunder påvirkning fra nasjonalt skattesystem og andre relevante reguleringer, forventet utvikling i priser, prisvolatilitet, makroøkonomiske nøkkelindikatorer, en rekke faktorer som kan påvirke tilbud og etterspørsel, samt en forventning om når eventuelle tap vil materialisere seg. 

For vurderinger av LGD-nivå etter art. 164 vektlegges nåværende markedsforhold i større grad, med detaljerte anbefalinger knyttet til dette. Det skal også tas hensyn til i hvilken grad økonomiske nedgangstider er reflektert i LGD-estimatene og usikkerhet tilknyttet utvikling og prisvolatilitet i boligmarkedet.

Det gis ikke føringer på makrotilsynsmyndighetens vurderinger av finansiell stabilitet eller veiledning for hvordan tapshistorikk og -estimat skal konverteres til nivå på risikovekter og LGD-gulv. For både art. 124 og 164 presiseres det at det skal tas hensyn til andre makrovirkemidler som allerede adresserer identifisert systemisk risiko som påvirker "the appropriateness of the risk weights/adequacy of minimum LGD values", inkludert tiltak med hensikt å styrke motstandskraften i det finansielle systemet, herunder:

• LTV-terskler
• DTV-terskler
• Debt-service-to-income (DSTI?)-terskler
• Andre instrumenter som adresserer lånestandarder

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen må tas inn i norsk rett ved henvisning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen legger føringer for hvordan norske myndigheter skal utøve sitt skjønn etter artikkel 124 og 164. Norge har benyttet de nasjonale valgene som er omtalt. Det vil trolig være mer ressurskrevende å benytte disse valgene når denne forordningen har trådt i kraft, grunnet omfattende krav til datagrunnlag og dokumentasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Ingen utover forrige punkt.

Vurdering

Se tidligere punkter.

Status

Forordningen er vedtatt i EU og publisert i Official Journal.