BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.10.2023)

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen har foreslått at 2023 skal være det europeiske kompetanseåret, The European Year of Skills 2023. Forslaget er merket EØS-relevant. Europakommisjonen lanserer hvert år et tematisk år for å markere at dette temaet er viktig for unionen.

Begrunnelsen for å lansere et kompetanseår er bl.a.:

- Å styrke Europas konkurransekraft
- Å øke samarbeid etmellom læresteder og arbeidslivet
- Å minske mismatch mellom utdannete kandidater og arbeidslivets kompetansebehov
- Digital omstilling
- at flere skal delta i livslang læring
- Å videreutvikle felles systemer for godkjenning av utenlandsk utdanning, både på i viderergående opplæring og høyere utdanningsnivå, og for utdanning utenfor EU/EØS-området.
- Å følge opp Det europeiske utdanningsområdet

Det følger ikke et eget budsjett med Kompetanseåret. Eksisterende programmer og ordninger skal brukes. Bl.a. vil Erasmus+ være sentral i oppfølgingen. Det er også opp til det enkelte land hvor mye de vil engasjere seg, og relevante aktiviteter som allerede er planlagt, kan knyttes til året. Hvert land skal opprette et kontaktpunkt mot Kommisjonen som vil delta i digitale møter og få informasjon om hva som skjer på europeisk nivå. Det vil ikke følge egne midler til dette kontaktpunktet.

Merknader

Gjeldende norsk politikk på området

Kompetanseåret har sammenfall med norsk politikk på dette området. De kommende stortingsmeldingene Utsynsmeldingen og profesjonsmeldingen er konkrete eksempler på dette. Det er også regjeringens satsing på høyere yrkesfaglig utdanning. Stortingsmeldingen om Lære hele livet er et viktig bakteppe. Videre er digitaliseringsstrategiene for grunnopplæring og høyere utdanning viktige elementer i kompetanseutvikling innen dette området. NOKUT har lenge praktisert intensjonene i Lisboakonvensjonen ved vurdering av høyere utdanningskvalifikasjoner tatt utenfor EU/EØS-området. NOKUT har også bidratt for å forenkle søknadsprosessen for migranter og flyktninger, det såkalte «kvalifikasjonspasset». NOKUTs utenlandsavdeling er fra januar 2023 en del av HK-dir. Videre har regjeringen nedsatt Kompetansebehovsutvalget.

Rettslige konsekvenser
Ingen

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ingen økonomiske konsekvenser dersom Norge slutter seg til Kompetanseåret. KD har utpekt et kontaktpunkt overfor Kommisjonen som forplikter seg til å delta i digitale møter for gjensidige oppdateringer om hva som skjer i de enkelte land. 

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert å være EØS-relevant og akseptabel.

KD vurderer at Det europeiske kompetanseåret inkorporeres i EØS-avtalen.

Vurdering

Norsk kompetansepolitikk

Kompetanseåret har sammenfall med norsk politikk på dette området. De kommende stortingsmeldingene Utsynsmeldingen og profesjonsmeldingen er konkrete eksempler på dette. Det er også regjeringens satsing på høyere yrkesfaglig utdanning. Stortingsmeldingen om Lære hele livet er et viktig bakteppe. Videre er digitaliseringsstrategiene for grunnopplæring og høyere utdanning viktige elementer i kompetanseutvikling innen dette området. NOKUT har lenge praktisert intensjonene i Lisboakonvensjonen ved vurdering av høyere utdanningskvalifikasjoner tatt utenfor EU/EØS-området. NOKUT har også bidratt for å forenkle søknadsprosessen for migranter og flyktninger, det såkalte «kvalifikasjonspasset». Det er verd å merke seg at NOKUTS utenlandsavdeling vil være del av HK-dir fra januar 2023. Videre har regjeringen nedsatt Kompetansebehovsutvalget.

Vurdering av forslaget

KD vurderer at Det europeiske kompetanseåret inkorporeres i EØS-avtalen. Det vil sende et sterkt signal til Europaunionen om at Norge er en konstruktiv partner og at vi har felles ambisjoner når det gjelder kompetansepolitikk og lære hele livet. Videre at vi ønsker å bidra til realiseringen av Det europeiske utdanningsområdet. Norge har ofte tatt EUs ulike «år» inn i EØS-avtalen, nærstående eksempler er årets Ungdomsår og Samferdselsåret som ligger noen år tilbake i tid. Ansvarlige departementer melder om positive erfaringer med dette. Det mest konkrete tiltaket som EU-siden krever dersom vi velger å delta, er at Norge forplikter seg til å opprette et kontaktpunkt for året.

2022 var det europeiske ungdomsåret. Dette ble tatt inn i EØS-avtalen bl.a. for å markere at ungdomspolitikk er viktig for de tre EØS/EFTA-landene og for å signalisere at EFTA3 er viktige partnerland i utvikling av felles europeisk politikk på området. En annen grunn til at året ble inkorporert var at EU ville bruke midler fra Erasmus+ til å finansiere aktiviteter. De tre EØS/EFTA-landene var ikke inkludert i disse. Etter dialog med EU-siden ble det enighet om at EØS/EFTA-landene skulle ha tilgang til Erasmus+-midler som benyttes til Ungdomsåret, og som vi hadde rett på som fullverdige programland i Erasmus+. For å vise velvilje ble året tatt inn i EØS-avtalen. Bufdir, som ansvarlig for ungdomsdelen av Erasmus+-programmet, er norsk kontaktpunkt for ungdomsåret. Ved å knytte oss til Kompetanseåret, vil vi unngå eventuelle ekstrarunder med EU-kommisjonen om ev. finansiering over Erasmus+-budsjettet.

Status
Forslaget til et kompetanseår er formelt vedtatt i Rådet og Parlamentet. 

Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.