Gjenoppretting og avvikling av sentrale motparter: utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/840 av 25. november 2022 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/23 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer metoden for beregning og opprettholdelse av tilleggsbeløpet av forhåndsfinansierte avsatte egne midler som til bruk i samsvar med artikkel 9 nr. 14 i nevnte forordning
Commission Delegated Regulation (EU) 2023/840 of 25 November 2022 supplementing Regulation (EU) 2021/23 of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the methodology for calculation and maintenance of the additional amount of pre-funded dedicated own resources to be used in accordance with Article 9(14) of that Regulation
EØS-notat offentliggjort 10.6.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.5.2023)
Sammendrag av innhold
En sentral motpart skal ha forhåndsfinansierte avsatte egne midler som skal dekke hendelser med eller uten mislighold. Disse midlene skal brukes før eventuell iverksettelse av avtaler eller tiltak som nevnt i punkt 15 i avsnitt A i vedlegget til forordning (EU) 2021/23 (CCPRRR). Det kan for eksempel være restrukturering eller stengning av kontrakter. Kommisjonsforordningen gir nærmere regler om metoden for beregning og opprettholdelse av disse egne midlene. Kravet skal beregnes som et produkt av de risikobaserte kapitalkravene og en nærmere angitt faktor. Forodningen har også bestemmelser om tilbakebetaling til ikke-misligholdende clearingmedlemmer som har bidratt finansielt til gjenopprettingstiltak.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsforordningen vil bli tatt inn i en forskrift når den er gjort til del av EØS-avtalen. Den kan ikke inntas før forordning (EU) 2021/23 er innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Siden det ikke er noen norske sentrale motparter, får ikke kommisjonsforordningen særlige økonomiske og administraktive konsekveser i Norge, men norske clearingmedlemmer kan bli berørt av forordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner beslutningen EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen trådte i kraft i EU 11. mai 2023. Den er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.
Sammendrag av innhold
En sentral motpart skal ha forhåndsfinansierte avsatte egne midler som skal dekke hendelser med eller uten mislighold. Disse midlene skal brukes før eventuell iverksettelse av avtaler eller tiltak som nevnt i punkt 15 i avsnitt A i vedlegget til forordning (EU) 2021/23 (CCPRRR). Det kan for eksempel være restrukturering eller stengning av kontrakter. Kommisjonsforordningen gir nærmere regler om metoden for beregning og opprettholdelse av disse egne midlene. Kravet skal beregnes som et produkt av de risikobaserte kapitalkravene og en nærmere angitt faktor. Forodningen har også bestemmelser om tilbakebetaling til ikke-misligholdende clearingmedlemmer som har bidratt finansielt til gjenopprettingstiltak.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Kommisjonsforordningen vil bli tatt inn i en forskrift når den er gjort til del av EØS-avtalen. Den kan ikke inntas før forordning (EU) 2021/23 er innlemmet i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Siden det ikke er noen norske sentrale motparter, får ikke kommisjonsforordningen særlige økonomiske og administraktive konsekveser i Norge, men norske clearingmedlemmer kan bli berørt av forordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner beslutningen EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen trådte i kraft i EU 11. mai 2023. Den er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.