Kjemikalieforordningen (REACH): endringsbestemmelser om syntetiske polymere mikropartikler (tilsatt mikroplast)
Kommisjonsforordning (EU) 2023/2055 av 25. september 2023 om endring av vedlegg XVII til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH) med hensyn til syntetiske polymere mikropartikler
Commission Regulation (EU) 2023/2055 of 25 September 2023 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council concerning the Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals (REACH) as regards synthetic polymer microparticles
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 27.9.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.10.2023)
Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 1907/2006 omhandler registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach). Det europeiske kjemikaliebyrået Echa, på bestilling fra Europakommisjonen i henholdt til artikkel 69(1) av forordning (EF) nr. 1907/2006, har foreslått en restriksjon på tilsatt syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast).
Formålet med restriksjonen er å begrense utslipp til miljø av mikroplastpartikler tilsatt med hensikt i produkter og kjemikalier for profesjonelle og forbrukere. Forslaget, som er en del av EUs-plaststrategi, utarbeides under kjemikalieregelverket Reach. Hvis forbudet blir vedtatt, anslås det at mengden av mikroplast som slippes ut i miljøet i Europa vil reduseres med 500 000 tonn over 20 år.
Det er en svært omfattende restriksjon som berører mange sektorer og bruksområder.
Definisjon av mikroplast
Restriksjonen definerer mikroplast som syntetiske polymere mikropartikler. Det vil ikke lenger være lov å omsette syntetiske polymere mikropartikler som stoffer i seg selv, eller i stoffblandinger hvor konsentrasjonen overskrider 0.01% av vekten.
Syntetiske polymere mikropartikler er definert som polymerer som er faste og oppfyller begge de følgende kravene:
a) på partikkelform og utgjør minst 1% av vekten til den partikkelen, eller bygger en kontinuerlig overflate på en partikkel
b) minst 1% av vekten til partiklene referert i punkt a) skal være under 5 mm, eller for fiberlignende partikler under 15 mm
Det er i teorien ingen nedre størrelsesgrense for partiklene, men en praktisk grense grunnet analysemetoder.
Det er samtidig en rekke unntak for polymerer som gjør at de ikke faller inn under definisjonen som en syntetisk polymer mikropartikkel:
a) polymerer som dannes naturlig og ikke er kjemisk modifisert er unntatt,
b) polymerer som er nedbrytbare i henhold til gitte kriterier,
c) polymere som har en løselighet på 2 g/L, og
d) polymerer som ikke inneholder karbonatomer i sin struktur.
Unntak
Forslaget inneholder en rekke unntak for bestemte bruksområder, som for eksempel bruk ved industrianlegg, medisinske produkter (direktiv 2001/83/EF) og gjødselvarer i EU som er regulert av gjødselforordningen ((EU) 2019/1009).
Syntetiske polymere mikropartikler er også unntatt hvis partiklene er innesluttet ved tekniske barrierer og ikke slippes ut i miljøet (f.eks. blekkpatroner i printere), endrer sine egenskaper permanent (f.eks. maling) eller blir permanent innlemmet i et fast materiale (f.eks. i betong).
Overgangsperioder
For en rekke bruksområder, f.eks. forskjellige kosmetiske produkter, plantevernmidler og plastholdig løst fyllmateriale (f.eks. gummigranulat) til kunstgressbaner og andre idrettsbaner, er det foreslått ulike overgangsperioder før forbudet gjelder. Etter endt overgangstid vil det ikke lenger være mulig å omsette syntetiske polymere mikropartikler til disse formålene.
Informasjons- og rapporteringskrav
For de forskjellige unntakene er det satt forskjellige informasjonskrav for bruk og avhending (f.eks. merking og pakningsvedlegg). I tillegg er det foreslått årlige rapporteringskrav til Echa for å måle effektiviteten av informasjonskravene og restriksjonen som helhet. For eksempel skal estimerte mikroplastutslipp fra de unntatte bruksområdene rapporteres. Videre er det også krav om at visse typer informasjon skal tilgjengeliggjøres for ansvarlige myndigheter ved forespørsel.
Kriterier for nedbrytning og løselighet
Restriksjonsforslaget legger frem metoder for testing av nedbrytning og løselighet av polymerer. Det er gitt detaljerte kriterier for å avgjøre om polymeren er tilstrekkelig nedbrytbar og løselig for å bli unntatt restriksjonen. For polymere brukt i jordbruk og hagebruk er det laget egne nedbrytningskriterier som hensyntar produktenes behov for virketid før nedbrytning.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger som endrer eller utfyller REACH-forordningen skjer ved endringer i denne forskriften.
For å begrense utslipp og spredning av mikroplast til miljøet, har Norge innført bestemmelser om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale, jf. Forurensningsforskriften §23A. Fra 1. juli 2021 gjelder regler for blant annet strenge krav til fysiske barrierer rundt kunstgressbaner som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale (granulat) spres utenfor banen, krav om forsvarlig håndtering av snø som inneholder granulat og krav til håndtering av oppsamlet granulat. De rettslige konsekvensene for denne forskriften, som følge av en restriksjon av syntetiske polymere mikropartikler (tilsatt mikroplast) i EU/EØS, vil utredes.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er ikke gjennomført en økonomisk eller administrativ konsekvensutredning av restriksjonsforslaget i Norge.
Echa har utført en konsekvensutredning for restriksjonen som dekker hele EØS området. Der beregner de at kostandene ved restriksjonen kommer på 9,5 milliarder euro (2,1 – 20,6 milliarder euro), ekskludert plastholdig løst fyllmateriale. Kostnader ved restriksjonen er knyttet til bl.a. endring av produktsammensetning, råmaterialer, håndheving av restriksjonen, instruksjoner for bruk og avhending, og rapporteringskrav. Kostnader knyttet til endring av produktsammensetningen utgjør mesteparten (95%) av de estimerte kostnadene ved den foreslåtte restriksjonen.
I siste restriksjonsforslag er overgangsperioden for plastholdig løst fyllmateriale til bruk på kunstgressbaner og andre idrettsbaner foreslått økt fra seks til åtte år. Etter endt overgangsperiode vil det ikke være mulig å få tak i plastholdig løst fyllmateriale (f.eks. gummigranulat) for påfyll eller etablering av kunstgressbaner.
Det forventes at forbudet kan medføre økonomiske ulemper for kunstgressbaner og andre idrettsbaner som er rehabilitert eller bygget med gummigranulat på et tidspunkt slik at de ikke varer ut sin levetid (10-12 år). Det er estimert en kostnad for dette bruksområdet i EU/EØS på 9,6 milliarder euro over 20 år, men dette estimatet er med en overgangstid på seks år.
Sakkyndige instansers merknader
Restriksjonen vil gi positive virkninger ved redusert forurensning av mikroplast i miljøet. Vi har et begrenset kunnskapsgrunnlag for konsekvensene tilknyttet mikroplast, som gjør at det er vanskelig å vurdere alvorligheten av helse- og miljøskader. Det vi vet er at det finnes risiko tilknyttet mikroplast i form av partiklenes egenskaper i seg selv, kjemikaliene som finnes i partiklene og kjemikalier som lettere fester seg ved partiklene. Små mikroplastpartikler kan tas opp i organismer, og nylige er det påvist mikroplast både i blod og brystmelk hos mennesker. Det er derfor viktig å følge føre-var prinsippet ved å minimere eksponeringen for mikroplast, slik at risikoene for negative effekter på helse- og miljø reduseres.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Det er positivt med en reduksjon i bruk av tilsatt mikroplast og utslipp til miljøet i hele EØS-området.
Status
Et restriksjonsorslag ble utarbeidet av Echa og behandlet i byråets vitenskapelige komiteer før det ble oversendt til Kommisjonen i desember 2020. På bakgrunn av arbeidet gjort i Echa la Kommisjonen frem sitt forslag til lovtekst. Forslaget ble diskutert av Europakommisjonen og EU/EØS-landende høsten 2022 og første halvdel av 2023 i Reach-komiteen.
Det ble oppnådd flertall i Reach-komiteen 24. april 2023 for et forslag og EU-kommisjonen vedtok det nye regelverket 25. september 2023, etter forslaget var vurdert i Parlamentet og Rådet.