BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.11.2023)

Sammendrag av innhold

Saken gjelder en endringsforordning med endringer i flere forordninger med tekniske spesifikasjoner for samtrafikk.

Kommisjonen har vedtatt endringene på bakgrunn av rutinemessig revisjon av de tekniske spesifikasjonene for samtrafikk (TSIer), i tråd med kommisjonsbeslutning 2017/1474 art. 3(5) punkt b og f. Flere TSIer er revidert samlet, noen ganger omtalt som TSI-pakken 2022. Et hovedmål med revisjonene er å digitalisere jernbanen og gjøre godstransport på jernbane mer attraktivt, i tråd med European Green Deal. Endringer i flere av TSIene er gjennomført i denne samlede endringsrettsakten, også omtalt som TSI Revision 2022 Mega Pack.

Forordningene som vil endres av TSI Revision 2022 Mega Pack er:

• Kommisjonsforordning (EU) nr. 321/2013 av 13. mars 2013 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «Rullende materiell – godsvogner» i Den europeiske unions jernbanesystem, og om oppheving av vedtak 2006/861/EF (TSI WAG)
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1299/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne for delsystemet «Infrastruktur» i Den europeiske unions jernbanesystem (TSI INF)
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne med hensyn til tilgjengelighet til Unionens jernbanesystem for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne (TSI PRM)
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1301/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «energi» i Unionens jernbanesystem (TSI ENE)
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1302/2014 av 18. november 2014 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «Rullende materiell – lokomotiver og rullende materiell for passasjertrafikk» i Den europeiske unions jernbanesystem (TSI LOC&PAS)
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 1304/2014 av 26. november 2014 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «Rullende materiell – støy», om endring av vedtak 2008/232/EF og om oppheving av beslutning 2011/229/EU (TSI NOI)
• Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/777 av 16. mai 2019 om de felles spesifikasjonene for registeret over jernbaneinfrastruktur og om oppheving av gjennomføringsbeslutning 2014/880/EU (RINF)

Øvrige forordninger som revideres i TSI-revisjonen 2022 er endret i egne rettsakter. Dette gjelder revisjon av TSI OPE, TSI CCS og ERATV. TSI TAF og TSI TAP er også under revisjon, men er tatt ut av den samlede behandlingen i TSI-revisjonen 2022.

Hovedpunkter i denne endringsforordningen er blant annet: 

• en regulering av kombinert transport i TSIene, med endringer blant annet i TSI INF, TSI WAG og RINF
• harmonisering av krav og test-metoder for elektromagnetisk kompatibilitet og kompatibilitet med «togdeteksjonssystemer» i TSI LOC&PAS
• lukking av åpne punkter (det vil si at det etableres EU-regler) i TSI LOC&PAS og TSI INF om krav om «trafikkbelastninger» og «linjenes lastbærende evne» for infrastruktur, krav for tog med mer enn to pantografer og tilrettelegging for ettermontering av energimålingssystemer i tog
• definisjoner av spesialkjøretøy i TSI LOC&PAS og presisering av TSIens anvendelse på disse
• innføring av metode for vurdering av lydegenskaper for komposittbremseklosser i TSI NOI
• innføring av parametere for avsporingsdeteksjon i TSI WAG og TSI LOC&PAS
• presisering av når TSI INF og TSI ENE gjelder for oppgradering og fornyelser av eksisterende subsystemer og kjøretøy
• bedre definisjoner av parametere om tilgjengelighet til jernbanetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne i TSI PRM
• alle henvisninger til standarder i TSIene flyttes til TSIenes appendix
• endringer i parameterne i RINF

Endringer i TSI WAG

Det er vedtatt flere endringer i forordningens vedlegg og tillegg. Det er enkelte språklige og tekniske endringer. Endringer i 321/2013 med en viss betydning for Norge omfatter:

• Regulering av kombinert transport: Det er fastsatt koder og standarder for vogner til intermodal (kombinert) transport.
• Innføring av tekniske parametere for systemer som oppdager og forhindrer avsporing, Derailment prevention function (DPF) og Derailment detection function (DDF).
• Innføring av tekniske parametre for digital automtatisk kobling (DAC)

Endringer i TSI INF

Det er vedtatt endringer i vedlegget til forordning 1299/2014, herunder:

• Regulering av kombinert transport.
• Etablering av EU-regler om krav om «trafikkbelastninger og linjens lastbærende evne» for infrastruktur.
• Nytt krav om at ved oppgraderinger av jernbaneinfrastruktur så skal alle krav i TSIen få anvendelse på hele det geografiske området som oppgraderes. Oppgradering her defineres som at hastigheten på linjen økes med minst 30 km/t samt enkelte andre spesifikke tilfeller.

Endringer i TSI PRM

Det er vedtatt endringer i vedlegget til forordning 1300/2014, med mål om bedre definisjoner av parametere om tilgjengelighet til jernbanetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne.

De mest vesentlige materielle endringene er:

• Definisjon av rullestol, legger grunnlaget for å vurdere hvordan kjøretøyet og tilbudet om bord skal tilpasses.
• Krav om vederlagsfritt tilbud av tjenester om bord i toget til rullestolbrukere for å sikre tilgang til alle tilbud ombord der det er mulig.
• Krav om stedlig inspeksjon av teknisk kontrollorgan for oppgradering og fornyelse av stasjoner.

Endringer i TSI ENE

Det er vedtatt endringer i vedlegget til forordning 1301/2014.

Den viktigste endringen er et punkt som også gjelder TSI INF, som går ut på at ved oppgraderinger av jernbaneinfrastruktur så skal alle krav i TSIen få anvendelse på hele det geografiske området som oppgraderes. Definisjonen av oppgradering inkluderer tilfeller der hastigheten på linjen økes med minst 30 km/t samt enkelte andre spesifikke tilfeller.

Endringer i TSI LOC& PAS

Vedtatte endringer i 1302/2014 med en viss betydning for Norge omfatter:

• Begrepet «spesialkjøretøy» brukes i stedet for «Mobilt jernbaneutstyr for bygging og vedlikehold av infrastruktur» både i forordningens art. 2(1) punkt d og i vedlegget.
• Forordningens art 8 «EF verifiseringssertifikat for delsystem» er slettet. Dette innebærer at adgangen til å gi sertifisering til delsystemer som har ikke-godkjente samtrafikkomponenter oppheves.
• Det er vedtatt endringer i forordningens art 11 om overgangsordninger fra tidligere gjeldende TSI, og i forordningens vedlegg.
• Det er vedtatt nye overgangsordninger for verifisering når nye TSIer trer i kraft. Det er definert forskjellige faser for kjøretøyene hvor forskjellige overgangsordninger for nye TSIer vil gjelde, helt fra utvikling til kjøretøyer i drift. Disse vil avhengig av hvilke faser et kjøretøy er i, en generell overgangsordning eller en spesifikk overgangsordning i henhold til nye appendix L.

Videre er det vedtatt flere endringer i forordningens vedlegg. Disse inkluderer:

• Tekniske parametere for systemer som oppdager og forhindrer avsporing, Derailment prevention function (DPF) og Derailment detection function (DDF).
• Generelt er det også gjort en del i forhold til grensesnittet mot TSI CCS med å spesifisere Annex J.2 i en del A og B, hvor A er detaljering av krav i ERA/ERTMS/033281 (index 77) og B er henvisning til Subset-034 Train Interface FIS (index 7) som begge er en del av TSI CCS. Dette omfatter blant annet endringer ved implementering av fjernstyrt radiostyring av lokomotiver med ETCS ombordsystem og endrede krav til håndtering av modi i ERTMS ombordsystemet.
• Det er inntatt parametere for testing av bremseklosser, og i sammenheng med TSI NOI, fastsettes krav til materiale i bremseklosser, testing samt lister over bremseklosser som kan brukes frem til 2032. Det er nødvendig å videreføre tilpasningstekst i EØS-avtalen om nasjonale krav om klimasone T2, og nasjonale krav om at komposittbremseklosser skal fungere tilfredsstillende under alle påregnelige klimatiske forhold, det er særlig vinterforhold som er krevende i denne sammenheng.

Endringer i TSI NOI

Det er vedtatt å erstatte vedlegget til forordning 1304/2014. De vesentligste materielle endringene er en prosedyre for akustisk testing av komposittbremser og bedre harmonisering med andre TSIer når det gjelder overgangsbestemmelser.

Endringer i RINF

Det er vedtatt endringer i vedlegget til forordning 2019/777. Dette er i hovedsak mindre endringer og tillegg i parameterne som utgjør infrastrukturregisteret. Det er bl.a. lagt til parametere for kombinerttransport og ATO (automatisk togdrift).

Videre innføres krav til at RINF skal benyttes til å oppdatere rutebok for jernbaneforetakene. Dette innebærer at all infrastruktur må være beskrevet i RINF.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Endringsforordningen må gjennomføres i norsk rett. Dette kan gjøres gjennom en endringsforskrift som inntar en henvisning til endringsforordningen i § 1 i alle forskriftene som gjennomfører de opprinnelige TSI’ene. Forskriftene som må endres er:

• Forskrift 17. februar 2014 nr. 188 om gjennomføring av TSI-rullende materiell – godsvogner på det nasjonale jernbanenettet
• Forskrift 5. oktober 2015 nr. 1163 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1299/2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne for delsystemet infrastruktur i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-infrastruktur)
• Forskrift 29. september 2015 nr. 1131 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne med hensyn til tilgjengelighet til Unionens jernbanesystem for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer (TSI-PRM)
• Forskrift 19. juni 2015 nr. 720 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1301/2014av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «energi» i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-ENE)
• Forskrift 23. mai 2015 nr. 913 om gjennomføring av TSI-rullende materiell – lokomotiver og rullende materiell for passasjertrafikk
• Forskrift 12. november 2012 nr. 1306 om gjennomføring av den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «rullende materiell – støy» (TSI-støy)
• Forskrift 8. september 2021 nr. 2710 om gjennomføring av forordning (EU) 2019/777 om de felles spesifikasjonene for registeret over jernbaneinfrastruktur og oppheving av beslutning 2014/880/EU
• Forskrift 12. november 2015 nr. 1306 om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) 1304/2014.

 SJT har hatt forslaget fra Kommisjonen på høring i Norge. Høringen ble lagt ut 19. januar 2023, med frist 1. mars 2023. Vi fikk inn kun to høringssvar. SJT vurderer at det ikke er nødvendig med ny høring, selv om endringene som nå er vedtatt på noen punkter er forskjellig fra forslaget. Endringene vurderes ikke å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser i Norge.  

Økonomiske og administrative konsekvenser - generelt

Det følger allerede av gjeldende lovgivning at delsystemene skal oppfylle krav i TSIene, f.eks. at man ved oppgradering av infrastrukturen eller strømforsyningsanleggene må oppfylle kravene som følger av hhv. TSI INF og TSI ENE. Forordningen kan derfor ha visse økonomiske og administrative konsekvenser ved at det innføres endrede krav. Dette kan på sikt medføre besparelser ved at man innfører harmonisert ny teknologi, og enkelte nye krav kan påvirke kostnadene for Bane NORs prosjektportefølje. Endringene i TSI’ene PRM, LOC&PAS og NOI er vurdert å medføre mindre økonomiske og administrative konsekvenser.

Konsekvenser av vedtatte endringer i TSI WAG

SJT vurderer at endringene i TSI WAG ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for Norge.

Konsekvenser av vedtatte endringer i TSI INF

De vedtatte endringene som gjelder krav til sertifisering, godkjenning i henhold til TSI, ved fornyelse og endringer vil få konsekvenser for infrastrukturforvalter om de planlegger oppgraderinger som definert over. Hvor store konsekvenser avhenger av det konkrete prosjektet. Dersom strekningen det gjelder allerede tilfredsstiller kravene i TSIene, vil det kun være snakk om kostnader knyttet til verifisering ved hjelp av teknisk kontrollorgan. Disse vil være begrensede.

For oppgradering av en strekning som ikke tilfredsstiller TSIene, vil det kunne tilkomme kostnader for å ruste opp strekningen i henhold til TSI INF krav og dermed føre til en utvidelse av prosjektomfanget. Det er usikkerhet rundt i hvor stor grad dette vil påvirke Bane NORs prosjektportefølje.

Konsekvenser av vedtatte endringer i TSI PRM

Endringene vil påvirke både infrastrukturforvalter og togoperatører. For infrastrukturforvalter kan kravet om stedlig inspeksjon av teknisk kontrollorgan øke kostnader noe når Bane NOR fornyer og oppgraderer stasjoner, men disse ekstrakostnadene er ikke vurdert som betydelige.

For togoperatører vil det kunne påløpe noe ekstra kostnader for å tilby relevante ombordtjenester til rullestolbruker, men denne kostnaden er vurdert som liten. Totalt sett vurderes endringene til å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Konsekvenser av vedtatte endringer i TSI ENE

De vedtatte endringene vil få konsekvenser for infrastrukturforvalter om de planlegger oppgraderinger som definert over. Hvor store konsekvenser avhenger av det konkrete prosjektet. Dersom strekningen det gjelder allerede tilfredsstiller kravene i TSI ENE, vil det kun være snakk om kostnader knyttet til verifisering ved hjelp av teknisk kontrollorgan. Disse vil være begrensede.

For oppgradering av en strekning som ikke tilfredsstiller TSI ENE, vil det kunne tilkomme kostnader for å ruste opp strekningen i henhold til TSI-krav og dermed føre til en utvidelse av prosjektomfanget.

Det er usikkerhet rundt i hvor stor grad dette vil påvirke Bane NORs prosjektportefølje.

Konsekvenser av vedtatte endringer i TSI LOC& PAS

Endringene vil i hovedsak medføre enkelte, mindre økonomiske og administrative konsekvenser for jernbaneforetakene.

Konsekvenser av vedtatte endringer i TSI NOI

Endringene i TSI NOI vurderes ikke til å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for Norge.

Konsekvenser av vedtatte endringer i RINF

Endringene vil påvirke Bane NOR som er ansvarlig for jernbaneinfrastrukturregisteret i Norge. 

Sakkyndige instansers merknader

Bane NOR har uttrykt at de er negative til endringene som innebærer å benytte RINF til oppdatering av rutebok for jernbanen i Norge. Oppfatningen er at RINF ikke er tilrettelagt for dette på nåværende tidspunkt, og at det vil innebære et betydelig digitaliseringsarbeid å få dette til å fungere. 

CargoNet har gitt innspill om TSI WAG og DAC og derailment detection and prevention. Derailment funksjonene er ikke noe de har dette i dag, og evt. etterinstallering vil bli svært kostbart. De ser ikke behovet for slike systemer, og synes det er vanskelig å forutse om dette kommer til å bli et krav. CargoNet opplyser at behovet for DAC er relativt lite for deres trafikk, de kjører stort sett med faste togstammer hvor det er lite skifting, dvs. utbytting av vognsett i togstammen. Innføring av DAC som obligatorisk krav til godsvogner vil ha fordeler i forhold til fleksibilitet og mht. skifting, men vil samtidig medføre en svært høy kostnad dersom også eksisterende vogner må bygges om eller skiftes ut. 

Merknadene fra Bane NOR og CargoNet vedrørende RINF, krav om digital automatisk koppel (DAC) og avsporingsdeteksjon, har begrenset betydning ettersom kravene siden er blitt endret. Hovedinnvendingen fra Bane NOR om at kravene innebar at RINF skulle brukes til direkte sanntidsoppdatering av både streknings- og rutebok, er falt bort slik at Bane NOR fremdeles kan bruke sitt eksisterende system for elektronisk rutebok. Konsekvensene for Bane NOR SF er derfor mindre enn det Bane NOR spilte inn ved høringen, selv om de ikke er fullstendig utredet enda. Det følger uansett av gjeldende lovgivning av Bane NOR skal ha et infrastrukturregister.

Med hensyn til CargoNets merknader, innfører ikke TSI’en krav om DAC og avsporingsdeteksjon (som er knyttet til DAC og automatisk togdrift), men legger til rette for innføringen ved å sette av plass i TSI’en og innføre noen grunnleggende data. Spesifikasjoner for DAC skal inn når dette er klart, men det ligger litt frem i tid. SJT vurderer særlig at forslagene som Cargonet hadde innspill til ikke er innført, selv om det er riktig at innføringen av DAC vil medføre store kostnader. Når det gjelder DAC er systemet heller ikke klart, det er ingen felles standard for selve kobbelet.

Vurdering

Norge har tilpasninger i EØS-avtalen som må videreføres til følgende forordninger:

- forskrift 19. juni 2015 nr. 720 § 2, TSI ENE

- forskrift 23. juli 2015 nr 913 § 2, TSI LOC&PAS

- forskrift 17. februar 2014 nr. 188 § 2, TSI WAG

- forskrift 5. oktober 2015 nr. 1163 § 2, TSI INF

- forskrift 12. november 2015 nr. 1306 § 2, TSI NOI

Endringene som er vedtatt påvirker ikke tilpasningene Norge har.

På bakgrunn av de innkomne merknadene og vurderingene fra SJT, kan forordningen anses som EØS-relevant og akseptabel for Norge. Det er ikke behov for tilpasningstekster, og gjeldende tilpasninger til de berørte TSIene blir videreført.

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 11. august 2023, trer i kraft i EU 20 dager etter dette. Forordningen er til vurdering i EØS.

ERA har arbeidet fram forslag til revisjon av TSI’ene fram til våren 2022, med innspill fra arbeidsgrupper bestående av deltagere fra medlemsstater og bransjeorganisasjoner. Statens jernbanetilsyn har deltatt i flere av arbeidsgruppene. Kommisjonen presenterte et første utkast til endringer basert på ERAs forslag i RISC i juli 2022. Kommisjonens utkast har vært diskutert i RISC og ekspertgruppemøter under RISC høsten 2022.

Kommisjonen sendte forslag på høring («public consultation») 30. desember 2022 med frist 27. januar 2023.

SJT har sendt høringsbrev med høringsnotat om endringene 19. januar 2023, med høringsfrist 1. mars 2023. Det er kommet inn høringssvar fra Norsk jernbaneforbund og VY.