BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.1.2023)

Sammendrag av innhold
Det europeiske flysikkerhetsbyrået EASA har lagt frem et forslag (Notice of Proposed Amendment) - NPA 2022-09 - til nytt regelverk om interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet. Hovedpoenget med forslaget er ikke å gi nye materielle regler på området, men å utgi eksisterende regelverk i ny drakt, det vil si tilpasse reglene til dagens overordnede regulatoriske system.

Bakgrunnen for regelverksforslaget kommer fra den «nye» basisforordningen på flysikkerhetsområdet, Råds- og parlamentsforordning (EU) 2018/1139. I denne forordningen er det fastsatt at regelverk knyttet til interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet (SES), som tidligere var fastsatt av kommisjonen med hjemmel i Råds- og parlamentsforordningen (EF) nr. 552/2004 (samvirkingsforordningen), skal gis på ny med hjemmel i flysikkerhetsregelverket i (EU) 2018/1139. Fristen for å få dette gjort er 12. september 2023, jf. (EU) 2018/1139 artikkel 139 nr. 2.

Konkret foreslår EASA at følgende kommisjonsforordninger (inkludert senere endringer) oppheves:

- forordning (EF) nr. 1032/2006 om fastsettelse av krav til automatiske systemer for utveksling av flygedata med sikte på underretning om, koordinering av og overføring av flyginger mellom flygekontrollenheter («COTR»)

- forordning (EF) nr. 1033/2006 om fastsettelse av krav til prosedyrene for reiseplaner i førflygingsfasen for Det felles europeiske luftrom («IFPL»)

- forordning (EF) nr. 633/2007 om krav til overføringsprotokoller som skal brukes med sikte på underretning om, koordinering av og overføringer av flyginger mellom flygekontrollenheter («FMTP»)

- forordning (EU) nr. 1079/2012 av 16. november 2012 om fastsettelse av kanalavstand ved talekommunikasjon i det felles europeiske luftrom («VCS»)

- forordning (EF) nr. 29/2009 om fastsettelse av krav til dataforbindelsestjenester i Det felles europeiske luftrommet («DLS»)

- forordning (EF) nr. 262/2009 om krav til koordinert tildeling og bruk av Mode S interrogator koder i Det felles europeiske luftrommet («MSI»)

- gjennomføringsforordning (EU) nr. 1206/2011 om fastsettelse av krav til identifikasjon av luftfartøy for overvåking av Det felles europeiske luftrom («ACID»)

- gjennomføringsforordning (EU) nr. 1207/2011 om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom («SPI»)

EASA foreslår at de materielle reglene som fremkommer i disse forordningene, skal tas inn i tre kommisjonsforordninger:

• En ny gjennomføringsforordning om krav til utstyr i luftfartøyer til bruk i det felles europeiske luftrommet.

• Gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012 av 26. september 2012 om fastsettelse av felles lufttrafikkregler og driftsmessige bestemmelser knyttet til tjenester og framgangsmåter i lufttrafikken («SERA»).

• Gjennomføringsforordning (EU) 2017/373 av 1. mars 2017 om fastsettelse av felles krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester og andre nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring samt tilsyn med disse («ATM/ANS»).

I tillegg er det foreslått at EASA vil utarbeide spesifikasjoner og standarder, mest sannsynlig gjennom "soft law", det vil si veiledningsmateriale eller samsvarsstandarder. 

Merknader

Rettslige konsekvenser
Som vist til ovenfor, er kommisjonsfastsatt regelverk knyttet til interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet (SES) i dag hjemlet i Råds- og parlamentsforordningen (EF) nr. 552/2004 (samvirkingsforordningen). De åtte kommisjonsforordningene som er omhandlet i dette notatet er tatt inn i norsk rett som del av EØS-avtalen i forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring.

Samvirkingsforordningen er vedtatt opphevet i EU i forbindelse med ny basisforordningpå flysikkerhetsområdet, (EU) 2018/1139, men slik at regelverk knyttet til interoperabilitet for det felles europeiske luftrommet likevel gis virkning frem til 12. september 2023. (EU) 2018/1139 er imidlertid ennå ikke gjort til norsk rett, slik at samvirkingsforordningen vil fortsette å gjelde i Norge også etter 12. september 2023, så lenge ikke (EU) 2018/1139 også blir norsk rett i mellomtiden.

Siden det planlegges med gjennomføring av (EU) 2018/1139 i norsk rett, vil Luftfartstilsynet arbeide med det foreliggende regelverksforslaget som om det pr 12. september 2023 også vil kunne bli gjeldende for Norge. I motsatt fall vil det bli vurdert en ren nasjonal gjennomføring av regelverket, når dette vedtas, slik at vi kommer i samsvar med felleseuropeisk regulering.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Siden regelverksforslaget ikke er ment å medføre noen materielle endringer, antas det ikke å ville få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Luftsfartsaktørene, først og fremt flyoperatører og flysikringstjenesteytere, er de som blir berørt. Disse må gjøre enkelte mindre organisatoriske tilpasninger, i form av tilpasninger av referanser i interne håndbøker, prosedyrer, etc. Det samme vil gjelde for Luftfartstilsynet.

Vurdering
Regelverksforslaget fremstår som EØS-relevant og akseptabelt.

Behovet for tilpasningstekst vil måtte vurderes når man vet mer konkret hvilket regelverksforslag som blir fremmet for kommisjonen. Basert på det foreliggende utkastet vil det bli behov for en enkel tilpasningstekst knyttet til det geografiske dekningsområdet for enkelte bestemmelser. Konkret gjelder dette at et unntak for enkelte utstyrskrav nord for 61. breddegrad i Finland og Sverige blir gjort gjeldende tilsvarende for Norge.

Status
Regelverksforslaget fra EASA (RMT.0161) ble i slutten av november 2022 sendt på en rettet høring mot luftfartsmyndigheter, gjennom en såkalt NPA (Notice of Proposed Amendment). Høringsperioden var meget kort, ca. to uker. Fra norsk side har vi sendt høringen videre til de større aktørene.

Etter høringsperioden vil EASA fremme et forslag til kommisjonen som vil bli gjenstand for drøfting i komitologi- og ekspertgruppeprosesser. Det er ventet at dette forslaget vil komme i løpet av 1. kvartal 2023. Det er videre forventet at forslaget til kommisjonen vil bli behandlet i komitologi i 2. kvartal 2022, slik at kommisjonen rekker fristen med implementering av nytt regelverk før 12. september 2023.