Kjemikalieforordningen REACH: forbud mot per- og polyfluoralkystoffer (PFAS) (under vurdering)
(Under vurdering) Kommisjonsforordning (EU) .../... om endring av vedlegg XV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (REACH) med hensyn til per- og polyfluoralkystoffer (PFAS)
(In preparation) Commission Regulation (EU) .../... amending Annex XV to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council concerning the Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals (REACH) as regards per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS)
Pressemelding publisert av Klima- og miljøverndepartementet 7.2.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra Klima- og miljøverndepartementets pressemelding av 7.2.2023)
Et omfattende forslag om å forby miljøgiftene PFAS i EU legges frem i dag. Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland står bak forslaget som innebærer et forbud mot rundt ti tusen PFAS-stoffer.
- PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Et forbud i EU og EØS mot hele gruppen av PFAS vil være svært positivt for både mennesker og miljø. Det er en viktig milepæl når vi nå foreslår å forby hele gruppen samtidig – da vil ikke lenger en type PFAS kunne byttes ut med en annen. Det er et viktig arbeid Norge nå har gjort, og vi har bidratt til et solid grunnlag for en regulering i EU og i Norge, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Stoffene brukes i dag i en rekke forbrukerartikler. For eksempel brukes de for å gjøre tekstiler smuss- og vannavstøtende, og i stekepanner for å hindre at maten setter seg fast. De brukes også i produkter som kosmetikk, emballasje, brannskum, skismøring og i industrien. Reguleringsforslaget foreslår unntak for visse bruksområder der det ikke er alternative løsninger.
- Reguleringsforslaget er det mest omfattende innen kjemikalier i EUs historie. Forbudet vil bidra til å heve standarder over hele verden. Produsenter som vil eksportere produkter til EU må forholde seg til forbudet og forhåpentligvis velge samme standard i eget land. Dermed er dette forbudet viktig for mennesker og miljø over hele kloden, sier Eide.
Forslaget ble formelt oversendt EUs kjemikaliebyrå ECHA i januar i år, men offentliggjøres først i dag. Det vil nå bli en videre prosess i EU, og endelig vedtak kan trolig ventes i 2025 eller 2026. Et slikt forbud i EU vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Norge vil følge den videre prosessen i EU tett.
PFAS spres over landegrenser med hav- og luftstrømmer, og har negative effekter for både mennesker og miljø. Stoffene kan blant annet forstyrre fosterutvikling og forplantningsevne, og er mistenkt for å kunne gi kreft. De brytes i liten grad ned og har derfor fått betegnelsen «evighetskjemikalier».
Tiltak mot PFAS er høyt prioritert både i Norge og i EU, og flere av stoffene er allerede strengt regulert. Norge jobber også for globale forbud gjennom Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser.
Et omfattende forslag om å forby miljøgiftene PFAS i EU legges frem i dag. Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland står bak forslaget som innebærer et forbud mot rundt ti tusen PFAS-stoffer.
- PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med. Et forbud i EU og EØS mot hele gruppen av PFAS vil være svært positivt for både mennesker og miljø. Det er en viktig milepæl når vi nå foreslår å forby hele gruppen samtidig – da vil ikke lenger en type PFAS kunne byttes ut med en annen. Det er et viktig arbeid Norge nå har gjort, og vi har bidratt til et solid grunnlag for en regulering i EU og i Norge, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Stoffene brukes i dag i en rekke forbrukerartikler. For eksempel brukes de for å gjøre tekstiler smuss- og vannavstøtende, og i stekepanner for å hindre at maten setter seg fast. De brukes også i produkter som kosmetikk, emballasje, brannskum, skismøring og i industrien. Reguleringsforslaget foreslår unntak for visse bruksområder der det ikke er alternative løsninger.
- Reguleringsforslaget er det mest omfattende innen kjemikalier i EUs historie. Forbudet vil bidra til å heve standarder over hele verden. Produsenter som vil eksportere produkter til EU må forholde seg til forbudet og forhåpentligvis velge samme standard i eget land. Dermed er dette forbudet viktig for mennesker og miljø over hele kloden, sier Eide.
Forslaget ble formelt oversendt EUs kjemikaliebyrå ECHA i januar i år, men offentliggjøres først i dag. Det vil nå bli en videre prosess i EU, og endelig vedtak kan trolig ventes i 2025 eller 2026. Et slikt forbud i EU vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Norge vil følge den videre prosessen i EU tett.
PFAS spres over landegrenser med hav- og luftstrømmer, og har negative effekter for både mennesker og miljø. Stoffene kan blant annet forstyrre fosterutvikling og forplantningsevne, og er mistenkt for å kunne gi kreft. De brytes i liten grad ned og har derfor fått betegnelsen «evighetskjemikalier».
Tiltak mot PFAS er høyt prioritert både i Norge og i EU, og flere av stoffene er allerede strengt regulert. Norge jobber også for globale forbud gjennom Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser.