BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.11.2024)

Sammendrag av innhold

Artikkel 101 TEUV nr. 1/artikkel 53 EØS nr. 1 fastsetter forbud mot samarbeid mellom foretak som er egnet til å vri konkurransen merkbart. Bestemmelsenes nr. 3 fastsetter vilkår for unntak fra forbudet.

Gruppefritak vedtas som forordninger, og fastsetter, på nærmere vilkår, unntak fra forbudet for visse former for samarbeid. Den rettslige betydningen av gruppefritak er vesentlig redusert etter vedtagelsen av forordning 1/2003, som fastsetter de viktigste prosessuelle reglene for håndheving av artikkel 101 og 102 TEUV/53 og 54 EØS. Mens det tidligere var nødvendig å få et eksplisitt unntak fra forbudet i artikkel 101 TEUV/53 EØS ved enten et enkeltvedtak fra Kommisjonen/ESA eller gjennom et gruppeunntak, fastsetter artikkel 101 TEUV/53 EØS nå et såkalt «legalunntak». Det innebærer at dersom et samarbeid oppfyller vilkårene i bestemmelsen for unntak, er det automatisk lovlig. Betydningen av gruppefritak er derfor nå primært at det gir foretakene en trygg havn, ved å gjøre det klart at det kan påregnes at et samarbeid som oppfyller vilkårene i det normalt vil være tillatt.

Hjemmelen til å vedta gruppefritak er delegert til Kommisjonen. Forordning (EU) nr. 461/2010 om anvendelse av traktatens artikkel 101 nr. 3 på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden i motorvognsektoren ble vedtatt i 2010 og utløp 31. mai 2023. Kommisjonen vuderte behovet for å foreta materielle endringer i gruppefritaket i, og konkluderte at tiden ikke er moden for dette da markedetsforholdene i bilmarkedet ikke er vesentlig endret siden 2010. På denne bakgrunn har Kommisjonen vedtatt forordning (EU) 2023/822 som forlenger varigheten av gruppefritaket i fem år, til 31. mai 2028. De eneste materielle endringen i forordning (EU) 2023/822 er forlengelse av gruppefritakets varighet, samt forpliktelse for Kommisjonen om å overvåke hvordan forlengelsen av gruppefritaket fungerer og gjennomføre en evaluering av det innen 31. mai 2028. Bakgrunnen for evalueringsforplikteslen er at markedsforholdene vil kunne endre seg i løpet av femårsperioden grunnet pågående omveltninger i markedet.

MBVER fastsetter på hvilke vilkår vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av reservedeler eller om å yte reparasjons- og vedlikeholdstjenester vil være unntatt fra forbudet om konkurransebegrensende samarbeid.

Rettslige konsekvenser

Gruppefritaket erstatter kommisjonsforordning (EU) nr. 461/2010, som er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIV og gjennomført i norsk rett i forskrift 21. desember 2011 nr. 1518 om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen m.v. (EØS-forskriften). Vedtagelsen av et nytt gruppefritak innebærer at forskriften endres tilsvarende. Departementet anser det som hensiktsmessig at forskriftsendringen gis tilbakevirkende kraft til 1. juni 2023, da dette vil styrke forutberegneligheten for næringslivet ved å tette tidsmessige hull mellom det tidligere gruppefritakets utløpsdato og innlemmelse av forlengelsen i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Saken innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Nærings- og fiskeridepartementet finner det hensiktsmessig at gruppefritaket videreføres, og støtter endringene i regelverket.

Vurdering

Forordningen er EØS-relevant og skal inntas i EØS-avtalen.

Status

Forordning (EU) 2023/822 ble vedtatt 17. april 2023, trådte i kraft i EU 7. mai 2023 og utløper 31. mai 2028.

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens vedtak av 27. oktober 2023, og inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b.

Den er gjennomført i norsk rett ved vedtakelse av forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv. 2. november 2023 nr. 1764 (EØS-forskriften) § 2.

EØS-kommiteens beslutning og forskriftsendringen er gitt virkning fra 1. juni 2023, som er dagen etter forordning (EU) nr. 461/2010 utløp.