Sammendrag av innhold
Traktaten artikkel 101 nr. setter forbud mot avtaler og samarbeid som har som formål eller virkning å vri konkurransen. Artikkel 101 nr. 3 gir unntak fra forbudet dersom de fire angitte vilkårene for unntak er oppfylt. Tidligere forutsatte et unntak etter artikkel 101 nr. 3 et formelt vedtak av Kommisjonen, enten ved enkeltvedtak eller ved unntak for bestemte grupper/typer avtaler, såkalte gruppefritak. Etter ikrafttredelsen av rådsforordning (EF) nr. 1/2003, gir art. 101 nr. 3 et automatisk unntak fra forbudet (legalunntak) dersom vilkårene er oppfylt. Det er foretakenes ansvar å selv vurdere om deres adferd er lovlig i henhold til art. 101. Kommisjonen har likevel opprettholdt ordningen med gruppefritak for å lette vurderingen for foretakene og gi de foretak som oppfyller vilkårene i gruppeunntaket en "trygg havn", samt for å gi veiledning til nasjonale konkurransemyndigheter når de håndhever artikkel 101 på slike avtaler. Kommisjonen supplerer i betydelig grad gruppefritakene med omfattende retningslinjer for håndhevingen av artikkel 101. Retningslinjene binder Kommisjonen i dens håndheving av regelverket. Kommisjonen vurderer imidlertid behovet for hvert enkelt gruppefritak konkret, herunder om det er behov for sektorspesifikke regler eller om problemstillingene ivaretas tilstrekkelig gjennom det generelle regelverket, eventuelt supplert med sektorspesifikke retningslinjer.

Forordning (EF) nr. 1400/2002 fastsatte gruppefritak for grupper av distribusjons- og serviceavtaler om motorvogner. Gruppefritaket utløpte 31. mai 2010. Forordning (EU) nr. 461/2010 som ble vedtatt 27.april 2010 og trådte i kraft 1.juni 2010 erstatter forordning (EF) nr. 1400/2002. Forordningen skal opphøre å gjelde 31.mai 2023.

Forordning (EU) nr. 461/2010 ble inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b, og implementert i norsk rett ved forskrift nr 1518 av 21.desember 2011 (hjemmel i EØS-konkurranseloven § 5). Forskriften trådte i kraft med virkning fra 1.januar 2012.

Gyldigheten av forordning nr. 1400/2002 er forlenget til og med 31.mai 2013 hva gjelder kjøp, salg og videresalg av nye motorvogner. Dette betyr at i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3 får EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1 i tidsrommet 1. juni 2010 til 31. mai 2013 ikke anvendelse på disse vertikale avtalene forutsatt at de vilkår som gjelder for partenes kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner oppfyller de vilkår for unntak i henhold til forordning (EF) nr. 1400/2002 som særlig gjelder vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner. Vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner omfattes ikke av den nye forordningen nr. 461/2010, men vil kunne dra fordel av det generelle gruppefritaket for vertikale avtaler (forordning nr. 330/2010) fra 1. juni 2013 forutsatt at alle vilkår i denne forordningen er oppfylt.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vedtok 15. desember 2010 retningslinjer for anvendelse av det generelle vertikale gruppefritaket. ESA har også 25.mai 2011 vedtatt supplerende sektorspesifikke retningslinjer for motorvognssektoren. Begge disse retningslinjene er publisert på ESAs hjemmeside: http://www.eftasurv.int/competition/notices-and-guidelines/

Vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner

Gyldigheten av forordning nr 1400/2002 er forlenget til og med 31.mai 2013 hva gjelder vertikale avtaler om kjøp, salg og videresalg av nye motorvogner. Fra 1.juni 2013 vil slike vertikale avtaler kunne dra fordel av det generelle gruppefritaket for vertikale avtaler (forordning nr 330/2010) forutsatt at alle vilkår i denne forordningen er oppfylt. Se ESAs retningslinjer for nærmere veiledning om anvendelsen av gruppefritak på vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner.

Vertikale avtaler knyttet til ettermarkedet for motorvogner

Vertikale avtaler om kjøp, salg, eller videresalg av reservedeler for motorvogner, eller yting av reparasjons- og vedlikeholdstjenester for motorvogner gis unntak fra forbudet i art. 101. nr 1 dersom avtalene oppfyller kravene for unntak i henhold til det generelle vertikale gruppefritaket (forordning nr. 330/2010). Dette forutsetter blant annet at produsenten har mindre enn 30 % markedsandel. For å dra fordel av det generelle vertikale gruppefritaket kreves det dessuten at avtalen ikke direkte eller indirekte, alene eller kombinert med andre faktorer under partenes kontroll innholder visse særlig alvorlige konkurransebegrensninger.

Dette gjelder de vertikale avtaler som har som formål:

a) en begrensning av salget av reservedeler til motorvogner fra medlemmer i et selektivt distribusjonssystem til uavhengige reparatører som bruker disse delene til reparasjon o vedlikehold av en motorvogn,

b) en begrensning som er avtalt mellom en leverandør av reservedeler, reparasjonsverktøy eller feilsøkingsutstyr eller annet utstyr og en motorvognprodusent, som begrenser leverandørens mulighet til å selge disse varene til godkjente eller uavhengige distributører eller til godkjente eller uavhengige reparatører eller sluttbrukere,

c) en begrensning som er avtalt mellom en motorvognprodusent som anvender komponenter ved førstegangs montering av motorvogner og leverandøren av disse komponentene, som begrenser sistnevntes mulighet til å sette sitt varemerke eller sin logo på de leverte komponentene eller reservedelene på en effektiv og lett synlig måte.

Hvis avtalen omfatter noen av disse særlige alvorlige konkurransebegrensningene fører dette til tilbaketrekking av fordelen ved gruppefritak nr. 330/2010 (jf forordning nr 461/2010 artikkel 4 og 5).

Se ESAs retningslinjer for nærmere anvendelse av gruppefritak på vertikale avtaler knyttet til ettermarkedet for motorvogner.

Selektive distribusjonsavtaler innenfor motorvognssektoren og vurderingen av visse typer av bestemmelser i vertikale avtaler (blant annet forbud mot flermerkessalg ”Single branding”)

De sektorspesifikke retningslinjene omtaler også en vurdering av Kommisjonens gruppefritak i forhold til avtaler om selektiv distribusjon og klausuler om forbud mot flermerkessalg (”single branding”).

Vurdering
Det nye sektorspesifikke gruppefritaket er EØS-relevant. Saken innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Andre opplysninger
Norsk konkurranserett er gjennom forskrift nr. 1214 av 24.august 2010 (fastsatt med hjemmel i konkurranseloven § 10 fjerde ledd) blitt harmonisert med EØS-konkurranseretten. Forskriften trådte i kraft med virkning fra 1.juni 2010, og vil gjelde frem til 31.mai 2023. Forskrift nr. 1214 av 24.august 2010 kommer til anvendelse på vertikale avtaler i motorvognssektoren som ikke påvirker samhandelen mellom EØS-statene.

Status
Kommisjonen vedtokk forordning (EU) nr. 461/2010 27.april 2010 og forordningen trådte i kraft 1.juni 2010 i EU. Forordning (EU) nr. 461/2010 ble inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIV del B nr. 4b, og implementert i norsk rett ved forskrift nr. 1518 av 21.desember 2011 (hjemmel i EØS-konkurranseloven § 5). Forskriften trådte i kraft med virkning fra 1.januar 2012. Forordningen skal opphøre å gjelde 31.mai 2023.

Frem til og med 31.mai 2013 gjelder de gamle reglene i forordning nr 1400/2002 for vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner. Vertikale avtaler om kjøp, salg eller videresalg av nye motorvogner omfattes ikke av forordning nr 461/2010, men vil kunne dra fordel av det generelle gruppefritaket for vertikale avtaler (Kommisjonsforordning nr. 330/2010) fra 1. juni 2013 forutsatt at alle vilkår i forordningen er oppfylt.