Kvikksølvforordningen: produkter som er gjenstand for produksjon, import og eksportforbud
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 2.10.2024
Tidligere
- Utkast til delegert kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 14.7.2023
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 26.9.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2023)
Sammendrag av innhold
Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til og kan gi skade på mennesker, dyr og miljø. Kvikksølvforordningen ((EU) 2017/852) har til formål å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv. Forordning (EU) 2023/2049 bidrar til å oppnå dette formålet ved innføring av ytterligere restriksjoner på bruk av kvikksølv.
Rettsakten oppfører syv kvikksølvtilsatte produkter i vedlegg II til forordning (EU) 2017/852 (kvikksølvforordningen). Vedlegg II refererer til Artikkel 5 som omhandler et forbud mot import, eksport og produksjon av kvikksølvtilsatte produkter. Rettsakten forbyr import, eksport og produksjon av de nevnte produktene fra 1. januar 2026.
Rettsakten gjelder disse produktene:
(i) Kompaktlysrør med integrert forkobling (CFL.i) for generelt belysningsformål som er ≤ 30 watt med et kvikksølvinnhold som ikke overstiger 2,5 mg per lampebrenner
(ii) kald katode lysrør (CCFL) og eksterne elektrodelysrør (EEFL) av alle lengder for elektroniske skjermer
(iii) smeltetrykk transdusere, smeltetrykk sendere og smeltetrykk sensorer
(iv) kvikksølvvakuumpumper
(v) dekk-balanserere og hjulvekter,
(vi) fotografisk film og papir
(vii) drivmiddel for satellitter og romfartøy
Rettsakten vil bidra til å oppfylle EUs forpliktelser etter Minamata-konvensjonen og dens avgjørelse MC-4/3, samt overordnede mål om å fase ut bruken av kvikksølv.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.
EUs kvikksølvforordning, forordning (EU) 2017/852, er gjennomført med materielle og tekniske tilpasninger. Blant annet er det gjort tilpasninger til artikkel 5, som forbyr import, eksport og produksjon av kvikksølvtilsatte produkter. Tilpasningene går ut på at bestemmelser i forordningen som omhandler import og eksport ikke skal benyttes mellom EU og EFTA-statene. Dette er fordi handel med tredjeland er utenfor formålet med EØS-avtalen. EFTA-statene kan likevel beholde strengere import- og eksportrestriksjoner. Dette har Norge i det generelle forbudet i produktforskriften § 2-3 mot å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblandinger og produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser.
Siden eksport- og importrestriksjonene i artikkel 5 ikke skal benyttes mellom EU og EFTA-landene, får denne i Norge kun betydning for produksjon av kvikksølvtilsatte produkter. Det samme gjelder vedlegg II som er hjemlet i artikkel 5, og hvor de kvikksølvtilsatte produktene er lagt til. Det vil likevel være forbudt å bringe i omsetning og å eksportere de aktuelle kvikksølvtilsatte produktene i henhold til eksisterende bestemmelser i produktforskriftens § 2-3, § 2a-3 og § 2a-4. Å sikre at import og eksport av produktene er forbudt i Norge er viktig blant annet fordi bakgrunnen for endringene i dette forslaget er en Minamata COP-avgjørelse (MC-4/3), som endrer Minamata-konvensjonen om kvikksølv. Norge er selvstendig part til konvensjonen og må derfor sørge for at norsk rett er i overensstemmelse med endringene om kvikksølvtilsatte produkter.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU den 14. juli 2023 og trer i kraft i EU 16. oktober 2023.
EØS-notat for rettsakten ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (17.10.23 - 25.10.23).
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil gjennomføres i produktforskriften § 2-4 som er den bestemmelsen som gjennomfører EUs kvikksølvforordning i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten er vurdert til ikke å medføre vesentlige administrative og/eller økonomiske konsekvenser.