BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.11.2024)

Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil gjennomføres i produktforskriften 2-4 som er den bestemmelsen som gjennomfører EUs kvikksølvforordning i norsk rett. Det er også behov for endringer i § 2-3 i produktforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføring av rettsakten er vurdert til ikke å medføre vesentlige administrative og/eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre (17.10.23 til 25.10.23) i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Sammendrag av innhold

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til og kan gi skade på mennesker, dyr og miljø. Kvikksølvforordningen ((EU) 2017/852) har til formål å beskytte helse og miljø mot utslipp av kvikksølv. Forordning (EU) 2023/2049 bidrar til å oppnå dette formålet ved innføring av ytterligere restriksjoner på bruk av kvikksølv.

Rettsakten oppfører syv kvikksølvtilsatte produkter i vedlegg II til forordning (EU) 2017/852 (kvikksølvforordningen). Vedlegg II refererer til Artikkel 5 som omhandler et forbud mot import, eksport og produksjon av kvikksølvtilsatte produkter. Rettsakten forbyr import, eksport og produksjon av de nevnte produktene fra 1. januar 2026.

Rettsakten gjelder disse produktene: 
(i) Kompaktlysrør med integrert forkobling (CFL.i) for generelt belysningsformål som er ≤ 30 watt med et kvikksølvinnhold som ikke overstiger 2,5 mg per lampebrenner 
(ii)  kald katode lysrør (CCFL) og eksterne elektrodelysrør (EEFL) av alle lengder for elektroniske skjermer 
(iii) smeltetrykk transdusere, smeltetrykk sendere og smeltetrykk sensorer 
(iv) kvikksølvvakuumpumper 
(v) dekk-balanserere og hjulvekter, 
(vi) fotografisk film og papir 
(vii) drivmiddel for satellitter og romfartøy

Rettsakten vil bidra til å oppfylle EUs forpliktelser etter Minamata-konvensjonen og dens avgjørelse MC-4/3, samt overordnede mål om å fase ut bruken av kvikksølv.

Vurdering

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.

EUs kvikksølvforordning, forordning (EU) 2017/852, er gjennomført med materielle og tekniske tilpasninger. Blant annet er det gjort tilpasninger til artikkel 5, som forbyr import, eksport og produksjon av kvikksølvtilsatte produkter. Tilpasningene går ut på at bestemmelser i forordningen som omhandler import og eksport ikke skal benyttes mellom EU og EFTA-statene. Dette er fordi handel med tredjeland er utenfor formålet med EØS-avtalen. EFTA-statene kan likevel beholde strengere import- og eksportrestriksjoner. Dette har Norge i det generelle forbudet i produktforskriften § 2-3 mot å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblandinger og produkter som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser.

Siden eksport- og importrestriksjonene i artikkel 5 ikke skal benyttes mellom EU og EFTA-landene, får denne i Norge kun betydning for produksjon av kvikksølvtilsatte produkter. Det samme gjelder vedlegg II som er hjemlet i artikkel 5, og hvor de kvikksølvtilsatte produktene er lagt til. Det vil likevel være forbudt å bringe i omsetning og å eksportere de aktuelle kvikksølvtilsatte produktene i henhold til eksisterende bestemmelser i produktforskriftens § 2-3, § 2a-3 og § 2a-4. Å sikre at import og eksport av produktene er forbudt i Norge er viktig blant annet fordi bakgrunnen for endringene i dette forslaget er en Minamata COP-avgjørelse (MC-4/3), som endrer Minamata-konvensjonen om kvikksølv. Norge er selvstendig part til konvensjonen og må derfor sørge for at norsk rett er i overensstemmelse med endringene om kvikksølvtilsatte produkter.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU den 14. juli 2023 og trer i kraft i EU 16. oktober 2023. 

EØS-notat for rettsakten ble forelagt spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (17.10.23 - 25.10.23).