BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.2.2024)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2020/2002 inneholder utfyllende bestemmelser om melding, rapportering og søknader knyttet til sykdomsovervåkning, sykdomsfri status og utryddelsesprogram. Forordningen fastsetter regler for hvilke opplysninger som medlemsstatene skal gi, nødvendige framgangsmåter og formater. Rettsakten inneholder også bestemmelser om hvilken informasjon som skal formidles fra medlemsstatene via det digitale informasjonssystemet for dyresykdommer, ADIS.

Erfaringer med søknader og rapporteringer siden forordningens ikrafttredelse den 21. april 2021 har vist at det er behov for enkelte justeringer av bestemmelsene, spesielt med tanke på hvilke data som allerede foreligger i ADIS-systemet.

Endringene av forordning (EU) 2020/2002 er som følger:

•  Visse opplysninger som kreves ifm. rapportering av resultatene fra godkjente utryddelsesprogrammer og søknader om sykdomsfri status er ikke nødvendige for Kommisjonens vurderinger, og foreslås fjernet for å lette administrative byrder.
• Informasjon om resultatene av et utryddelsesprogram er tilgjengelige i ADIS. For å sikre samsvar mellom omsøkte programmer og deres resultater skal nå også utkastene til søknader om utryddelsesprogram sendes via ADIS.
• Tydeliggjøring av at bestemmelser i vedlegg VI og VII av forordningen, som omhandler det geografiske virkeområdet for et utryddelsesprogram og sykdomsfri status for akvatiske dyr, gjelder hele landet, en sone eller et segment.
• I gjeldende forordning skal det i søknadsskjemaet for godkjenning av et utryddelsesprogram opplyses om hvorvidt såkalte «avgrensede anlegg» er unntatt fra programmet. Forordning (EU) 2020/689 inneholder flere muligheter for å unnta et anlegg fra et utryddelsesprogram, og disse  tas nå med under dette punktet. Dette gjelder anlegg som vurderes å utgjøre en uvesentlig risiko og som ikke er godkjenningspliktige, og anlegg som kun holder vektorarter og som basert på en risikovurdering vurderes å kunne unntas fra programmet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved innlemmelse i Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om melding, rapportering, overvåkning, utryddelsesprogram og sykdomsfri status for bestemte dyresykdommer (dyrehelseovervåkningsforskriften). Forordningen retter seg mot kompetent myndighet, og er å betrakte som en form for administrativ instruks til myndighetene om blant annet innhold og format for melding, rapportering og søknader. Rettsakten er derfor, med hjemmel i forvaltningsloven § 37, untatt fra høring og vil ikke få rettslige konsekvenser for næring eller forbruker.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten vil administrativt føre til noen lempinger når det gjelder hvilke opplysninger myndighetene skal formidle til Kommisjonen, og hvordan søknader om utryddelsesprogram skal innsendes. Den forventes ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen/forbrukere. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.