Kommisjonsforordning (EU) 2023/2086 av 28. september 2023 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1333/2008 og vedlegg til kommisjonsforordning (EU) nr. 231/2012 med hensyn til bruken av bufret eddik som konserveringsmiddel og surhetsregulerende middel
Tilsetningsforordningen: endringsbestemmelser om eddik
Norsk forskrift kunngjort 20.3.2024
Tidligere
- Utkast til kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering og publisert i EUs komitologiregister 9.6.2023
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 29.9.2023
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 8.11.2023
- EØS-komitebeslutning 15.3.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.3.2024)
Sammendrag av innhold
Forordningen går etter den såkalte "hurtigprosedyren".
Forordningen godkjenner bufret edikk som et nytt tilsetningsstoff (konserveringsmiddel og surhetsregulerende middel) i unionslista over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler i vedlegg II i forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer til næringsmidler. Det nye tilsetningsstoffet bufret eddik er tildelt E-nummer E 267. Bufret eddik (E 267) er oppført i lista over "Andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstøffer" i punkt 3 i del B i unionslista over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler. Bufret eddik er videre oppført i gruppe 1 i del C i unionslista over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler. Gruppe 1 i del C i unionslista over tilsetningsstoffer til næringsmidler, inneholder en liste over tilsetningsstoffer til næringsmidler, unntatt fargestoffer og søtstoffer, som det ikke er behov for å sette en numerisk verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI) av, og som er godkjent for bruk i mange næringsmidler i samsvar med det såkalte "quantum satis-prinsippet". Tilsetningsstoffet er derfor også oppført som tillatt brukt såkalt "quantum satis" i flere næringsmiddelkategorier i del E i unionslista over godkjente tilsetningsstoffer til næringsmidler. Se vedlegg I til endringsforordningen for mer detaljert informasjon om disse forholdene. Forordning (EF) nr. 1333/2008 er gjennomført i norsk rett i § 1 første ledd i forskrift 6. juni 2011 nr. 668 om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Forordningen fastsetter også spesifikasjoner for det nye tilsetningsstoffet bufret eddik (E 267), i vedlegget til forordning (EU) nr. 231/2012 om fastsettelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer oppført i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 1333/2008. Se vedlegg II i endringsforordningen for mer detaljert informasjon om spesifikasjonene. Forordning (EU) nr. 231/2012 er gjennomført i norsk rett i § 1 annet ledd i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Det var en virksomhet som søkte om godkjenning av bufret eddik som tilsetningsstoff jf.bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1331/2008 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer til næringsmidler. Forordning (EF) nr. 1331/2008 er gjennomført i norsk rett i § 1 i forskrift 6. juni 2011 nr. 666 om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler.
Som ledd i prosessen med vurdering og godkjenning av søknaden, vurderte EFSA sikkerheten av den foreslåtte bruken av bufret eddik som tilsetningsstoff til næringsmidler. EFSA konkluderte i uttalelsen 1. juli 2022 med at det ikke er noen sikkerhetsmessige betenkeligheter ved bruk av bufret eddik som tilsetningsstoff til næringsmidler, ved de foreslåtte maksimale bruksnivåene. Se punkt 5 i den såkalte "fortalen" ("whereas"/"premble") til endringsforordningen, for mer detaljert informasjon om innholdet i EFSAs vurderinger.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring i norsk rett av forordningen medfører behov for endring i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Vi kan ikke se at gjennomføring i norsk rett av forordningen vil kunne få administrative, økonomiske eller andre konsekvenser av betydning for verken norske virksomheter, myndigheter eller forbrukere og samfunnet for øvrig.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert etter nye rutiner av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet mener at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.