Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1525 av 20. juli 2023 om å styrke produksjonskapasitet for ammunisjon (ASAP)
Støtte til ammunisjonsproduksjon
Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 8.7.2024
Tidligere
- Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 24.7.2023
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 20.12.2023
- Høring igangsatt av Forsvarsdepartementet 23.1.2024 med frist 13.2.2024
- EØS-komitebeslutning 15.3.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
- Norsk forskrift kunngjort 19.4.2024
Redaksjonens kommentar
Forsvarsdepartementet uttaler i pressemelding 7. november 2023 at regjeringen har besluttet å ta Norge inn i det europeiske programmet ASAP og betaler om lag 190 millioner kroner i kontingent.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.5.2024)
Sammendrag av innhold
Act in Support of Ammunition Production/Om støtte til ammunisjonsproduksjon (ASAP) har som formål å øke tempo på leveranser av ammunisjon og missiler til Ukraina og å bistå EUs medlemsland i å gjenfylle egne reservebeholdninger. Programmet har et omfang på 500 millioner euro og virker fra den 25. juli 2023 til den 30. juni 2025.
Instrumentet finansierer opp til 35 pst. av godkjente kostnader for å øke produksjonskapasitet for relevante produkter, komponenter og råmaterialer som trenger for produksjon av relevante ammunisjonskategorier og missiler. Forordningen tilsier at bedrifter som søker på støtte kan motta en ytterligere bonus på inntil 10 pst.
Bedrifter kan søke om støtte gjennom ASAP, og godkjente søkere er etablert eller har sin hovedkontorstruktur i EU eller et assosiert land (Norge). Bedrifter kan både være offentlig eller privat eide. Dersom bedrifter basert i EU eller et assosiert land (Norge) kontrolleres av et ikke-assosiert tredjeland så må de vurderes innenfor rammene av Forordning 2019/452. All produksjonskapasitet som mottar støtte gjennom ASAP må lokaliseres i EU eller et assosiert land (Norge) så lenge det mottar støtte gjennom ASAP. På nærmere angitte vilkår, åpner forordningen også for å gjøre endringer i eksisterende rammeavtaler og adgangen til å gjøre avrop for parter som opprinnelig ikke er en del avavtalen.
Forordningen inkluderer også et eget Ramp-up Fund som skal muliggjøre tilgang på lånefinansiering for bedrifter som ønsker å utvide sin produksjonskapasitet for ammunisjon og/eller missiler, men dette er ikke realisert. Midlene først avsatt til et Ramp Up Fund anvendes heller for å øke den totale potten som går til støtte for produksjonsutvidelse gjennom ASAP-programmet.
Instrumentet legger videre til rette for at den økte produksjonskapasiteten kan nyttes for å levere ammunisjon og missiler til Ukraina.
Initiativet er åpnet for deltakelse av EØS/EFTA-land og tre norske bedrifter mottar støtte for til sammen seks prosjekter for å utvide sin produksjonskapasitet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
ASAP nødvendiggjør enkelte forskriftsendringer. Artikkel 14 åpner for å kunne gjøre unntak fra prosedyrene fastsatt i direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser artikkel 29 om rammeavtaler, når «mindst to medlemsstater indgår aftale om fælles indkøb af relevante forsvarsprodukter, og såfremt den yderst hastende karakter af krisen som følge af Ruslands angrebskrig mod Ukraine forhindrer anvendelsen» av de de ordinære reglene om rammeavtaler. Artikkel 14 nr. 2 åpner for at det kan gjøres avrop på en rammeavtale for parter som opprinnelig ikke er en del av avtalen. Artikkel 14 nr. 3 åpner videre for at oppdragsgiver kan gjøre vesentlige endringer i eksisterende rammeavtaler når det er strengt nødvendig for anvendelsen av artikkel 14 nr. 2. Direktiv 2009/81 er inntatt i EØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett i forskrift 4. oktober 2013 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). ASAP artikkel 14 er gjennomført gjennom en endring av FOSA § 6-1 om rammeavtaler eller gjennom fastsettelse aven egen forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven § 16. Den øvrige gjennomføringen av ASAP nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.
Da deltakelse i ASAP ikke binder Stortinget utover budsjettåret 2024 er beslutningen om deltakelse forankret gjennom et departementsvedtak i Forsvarsdepartementet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge betaler en kontingent for deltakelse i ASAP, på lik linje med deltakelse i andre EU-programmer. Norge betaler det som er proporsjonalitetskoeffisienten for 2024 (3,7 pst.) av den totale størrelsen på instrumentet (500 mill. euro). I tillegg kommer nasjonal medfinansiering av de seks norske prosjektene som får støtte gjennom ASAP. Statlig medfinansiering ligger på totalt 950 mill. kroner og trekkes fra den militære delen av Nansen-programmet. Det norske kontingentbidraget skal innbetales i 2024. Regjeringen har besluttet at kontingenten skal tas fra den militære delen av Nansen-programmet. Bevilgningen vil skje i forbindelse revidert nasjonalbudsjett for 2024.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet av spesialutvalget for indre marked.
Vurdering
Forordningen har en viss relevans for den forsvarsindustrielle delen av det indre marked. EØS/EFTA-statene anses likevel ikke som rettslig forpliktet til å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Forordningen er derimot innlemmet i Protokoll 31 om det frivillige samarbeidet.
Norge er ett av få land i EØS-området med en hjemlig produksjonskapasitet for ammunisjon og missiler. Dette gjør at norske aktører er godt situert til å motta støtte gjennom ASAP. Deltakelse i ASAP er et viktig bidrag til å øke hjemlig og europeisk produksjonskapasitet, som igjen muliggjør en fortsettelse av den europeiske militære støtten til Ukraina. Den totale utløste investeringen i norsk produksjonskapasitet ligger på om lag 3 mrd. kroner, der EU, Norge og de aktuelle bedriftene bidrar med hhv. 1 mrd. kroner hver i medfinansiering.
Status
ASAP trådde i kraft i EU den 25. juli 2023. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalens Protokoll 31 for samarbeid utenfor de fire friheter.