BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.7.2023)

Dette forslaget til regelverk er knyttet til rammeforordningen for energimerking av produkter, energimerkeforordningen (EU) 2017/1369.  Forordningen erstatter det tidligere energimerkedirektivet 2010/30/EF. Forordningen er sammen med økodesigndirektivet virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Energimerkeforordningen, med underliggende forordninger, pålegger leverandører og forhandlere blant annet å forsyne produktene med trykte og elektroniske versjoner av energietikett og produktdatablad slik at forbrukeren kan ta et bevisst valg i kjøpssituasjonen. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

I 2020 ble den kravforberedende studien for solcellemoduler, vekselrettere og systemer avsluttet. EU-kommisjonen valgte å gå videre med å utarbeide forslag til energimerkekrav for solellemoduler, samt økodesignkrav for solcellemoduler og -vekselrettere. Virkeområdet for forordningen er solcellemoduler. 

Eksempler på forslag til krav i energimerkeforordningen:

Leverandører skal blant annet sørge for at:

• hver solcellemodul er utstyrt med en printet energietikett
• informasjon på produktdatabladet registreres i den offentlige delen av produktdatabasen EPREL
• den tekniske dokumentasjonen registreres i produktdatabasen EPREL
• en elektronisk energietikett og et elektronisk produktdatablad gjøres tilgjengelig for forhandlere for hver modell av en solcellemodul

Forhandlere skal blant annet sørge for at:

• ved utsalgsstedet er hver solcellemodul påført energietiketten på en synlig og lesbar måte.
• annonsering og teknisk salgsfremmende materiale inkluderer energieffektivitetsklassen for den aktuelle produktmodellen og de tilgjengelige energieffektivitetsklassene.

Plikter for nettvertsplattformer: 

• Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter.
• Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.

Det er ikke foreslått dato for når de foreslåtte kravene vil få virkning. 

Merknader

Hovedrettsakten som er en rammerettsakt - energimerkeforordning (EU) 2017/1369 (som erstatter 2010/30/EF) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV- traktaten) artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning for energimerkeordningen for produkter er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter). Energimerkeforskriften for produkter trådte i kraft 1.6.2013.

Rettslige konsekvenser for Norge.

Energimerkeforordning 2017/1369 er gjennomført i norsk rett ved endring i forbrukermerkeloven. Etter forbrukermerkeloven § 3a annet ledd, kan departementet gi forskrift om gjennomføring av forordninger gitt i medhold av energimerkeforordningen. Myndigheten er delegert til NVE. 

Dersom forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett gjennom endringer i energimerkeforskriften for produkter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ifølge utkastet til forordning er årlig elektrisitetsproduksjon av ny kapasitet installert i 2021 i EU27 av den type solcellemoduler og -vekselrettere som er omfattet av utkastet til forordning, estimert til rundt 643 TWh i levetiden deres. Totalt forbrukte produksjonen av den nye kapasiteten 59,5 TWh. Den kombinerte effekten av økodesign- og energimerkeforordningen vil øke elektrisitetsproduksjonen til solcelleanlegg i EU med 3-5 prosent, med 11-14 TWh i 2030. Kravene vil også bidra til å spare opptil 25 prosent av primærenergiforbruket til produksjonen av solcellemoduler og -vekselrettere, ifølge utkastet til forordning. 

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til forordning ble lagt ut på NVEs nettsider 31. mai for innhenting av synspunkt. Innspill fra tre aktører kom inn.

• REC Solar Norway uttalte at regelverket er viktig for norske aktører, særlig siden det er første gang det settes krav til karbonfotavtrykk i økodesign. Ifølge aktøren er karbonfotavtrykk det fremste konkurransefortrinn til norske aktører. Aktøren uttalte at det er veldig positivt at EU innfører av karbonfotavtrykk som en del av sin merkeordning og uttaler at EU har vært lydhøre for innspill fra bransjen på dette. Aktøren understreker at det er viktig med gode beregningsmetoder for livsløpsanalyser og karbonfotavtrykk. Blant annet foreslår aktøren at karbonfotavtrykk (CFP) skal beregnes ved hjelp av Product Environmental Footprint og at CFP skal beregnes pr. kWh, men at kWp ville være en bedre funksjonell enhet, blant annet dersom man ikke vet hvor og hvordan solcellene skal installeres og ikke vet hvor mye strøm de vil produsere. Aktøren nevner også utfordringer med kravet til plasseringen av energietikett på tosidige solcellemoduler, da de ikke har en bakside. Den trekker også fram at det kan være utfordringer med å vise på energietiketten teoretiske systemytelsesdata i tre utvalgte regioner siden modulen bare er en del av systemet og den generelle ytelsen avhenger av den faktiske plasseringen. 
• NorSun støtter innføringen av økodesign og energimerking for produkttypen, koblet med frivillige grønne offentlige anskaffelser. Aktøren er bekymret for om den valgte metodikken i begge regelverksforslagene er god nok, og foreslår bruk av EPD PCR i stedet for PEFCR, da de mener funksjonell enhet bør være kWp i stedet for kWh ved beregning av karbonfotavtrykk. Aktøren foreslår at energimerking av moduler bør være basert på karbonfotavtrykket og at den samme metoden benyttes som for økodesign.
• Otovo stiller seg positiv til innføringen av forordningene. Aktøren uttalte at like regler gjøre det lettere og billigere å selge til forbruker og at det er fordelaktig for norske kunder å unngå særnorske merkekrav.

Produktgruppen er ikke blant NVEs prioriterte produkter for særskilt oppfølging.

Dette faktanotatet er oppdatert i henhold til regelverksforslaget som ble drøftet i Samrådsforum. 

Vurdering

Andre opplysninger

Forslaget til rettsakt vil bli publisert på EU-kommisjonens sider for offentlig høring: Energy labelling – European Commission to examine need for new rules on environmental impact of photovoltaics (europa.eu)

Status

Møte i Samrådsforum for å drøfte første utkast til økodesignregelverk for produktgruppen fant sted 27. juni 2022.