BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.7.2023)

Bakgrunn

Dette forslaget til regelverk er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og for å gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

I 2020 ble den kravforberedende studien for solcellemoduler, vekselrettere og systemer avsluttet. EU-kommisjonen valgte å gå videre med å utarbeide forslag til økodesignkrav for solcellemoduler og -vekselrettere, samt energimerkekrav for solcellemoduler. Virkeområdet for forordningen er solcellemolduler og -vekselrettere.

Eksempler på forslag til krav i økodesignforordningen:

Solcellemoduler:

• Ressurseffektivitetskrav.
  • Blant annet må solcellemoduler designes for å tåle å bli eksponert for utendørs klima. 

   

• Krav til karbonfotavtrykk.
  • Det stilles krav til deklarert karbonfotavtrykk for visse typer solcellemoduler. Fra en ennå ikke angitt dato må karbonfotavtrykket ikke overstige 25 gCO2-ekvivalenter/kWh. Grensen for det deklarerte karbonfotavtrykket foreslås deretter redusert til 18 gCO2-ekvivalenter/kWh.
  • For andre typer solcellemoduler stilles det krav om deklarering av karbonfotavtrykk fra en ennå ikke angitt dato. 

   

• Informasjonskrav.
  • Bruker- og installatørinstruksjoner skal inneholde informasjon om blant annet:
    • Energieffektivitetsindeksen (EEIM) i de tre klimasonene beskrevet i forordningen, subtropisk tørt klima, temperert kontinentalt klima og temperert kystklima, uttrykt i kWh/m2 og avrundet til heltallet.
    • Hvor raskt ytelsen forringes over levetiden, uttrykt i % og avrundet til andre desimal. 
    • Mengden kritiske råvarer og miljørelevante materialer definert i utkastet til forordning.

     

Solcellevekselrettere:

• Ressurseffektivitetskrav. 
  • Tilgang på reservedeler fra seks måneder etter at den første enheten av en produktmodell ble bragt i omsetning til 15 år etter at den siste enheten av modellen ble brakt i omsetning. Det stilles også maksimumskrav til leveringstid på reservedeler. 
  • Vekselretterne må designes for å tåle å bli eksponert for utendørs klima. 

   

• Energieffektivitetskrav
  • Euroeffektiviteten (effektiviteten i et middels europeisk klima) til solcellevekselrettere, unntatt for solcellevekselrettere som kan kobles til lagring eller med integrert lagring, skal ikke være mindre enn 96 prosent.  
  • Minimum systemeffektivitet til solcellevekselrettere som kan kobles til lagring eller med integrert lagring, skal ikke være mindre enn 90 prosent ved 25 prosent av merkeeffekt. 
  • Solcellevekselrettere skal utformes blant annet med fysisk og/eller trådløs tilkobling og skal være i stand til å kommunisere med andre enheter ved hjelp av en åpen standard dataoverføringsprotokoll.

   

• Informasjonskrav
  • Bruker- og installatørinstruksjoner skal inneholde informasjon om blant annet:​
    • Euroeffektivitet, uttrykt i prosent og avrundet til første desimal. 
    • Effektforbruk i hviletilstand og effektforbruk om natten. 
    • Mengde kritiske råvarer og miljørelevante materialer definert i utkastet til forordning.

     

Utkastet til forordning inneholder en bestemmelse om forbud mot omgåelse av regelverket (artikkel 6 Circumvention). Det er forbudt å bringe i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for ulike parametere. Den samme bestemmelsen sier at produktets energibruk ikke skal øke som følge av en programvareoppdatering, uten at produsenten eller importøren har innhentet eksplisitt tillatelse på forhånd fra sluttbrukeren. En programvareoppdatering må aldri medføre endringer i produktets yteevne på en slik måte at kravene til miljøvennlig utforming som gjelder for samsvarserklæringen ikke oppfylles.

Det foreslås nye krav for ansvarlig myndighet og meldt organ.

Det er foreslått at kravene skal få virkning i 2023.

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Dersom forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ifølge utkastet til forordning er årlig elektrisitetsproduksjon av ny kapasitet installert i 2021 i EU27 av den type solcellemoduler og -vekselrettere som er omfattet av utkastet til forordning, estimert til rundt 643 TWh i levetiden deres. Totalt forbrukte produksjonen av den nye kapasiteten 59,5 TWh. Den kombinerte effekten av økodesign- og energimerkeforordningen vil øke elektrisitetsproduksjonen til solcelleanlegg i EU med 3-5 prosent (med ytterligere 11-14 TWh i 2030). Kravene vil også bidra til å spare opptil 25 prosent av primærenergiforbruket til produksjonen av solcellemoduler og -vekselrettere, ifølge utkastet til forordning. 

Sakkyndige instansers merknader

Utkast til forordning ble lagt ut på NVEs nettsider 31.mai for innhenting av synspunkt.

Innspill fra tre aktører kom inn.

• REC Solar Norway uttalte at regelverket er viktig for norske aktører, særlig siden det er første gang det settes krav til karbonfotavtrykk i økodesign. Ifølge aktøren er karbonfotavtrykk det fremste konkurransefortrinn til norske aktører. Aktøren uttalte at det er veldig positivt at EU innfører av karbonfotavtrykk som en del av sin merkeordning og uttaler at EU har vært lydhøre for innspill fra bransjen på dette. Aktøren understreker at det er viktig med gode beregningsmetoder for livsløpsanalyser og karbonfotavtrykk. Blant annet foreslår aktøren at karbonfotavtrykk (CFP) skal beregnes ved hjelp av Product Environmental Footprint og at CFP skal beregnes pr. kWh, men at kWp ville være en bedre funksjonell enhet, blant annet dersom man ikke vet hvor og hvordan solcellene skal installeres og ikke vet hvor mye strøm de vil produsere. Aktøren nevner også utfordringer med kravet til plasseringen av energietikett på tosidige solcellemoduler, da de ikke har en bakside. Den trekker også fram at det kan være utfordringer med å vise på energietiketten teoretiske systemytelsesdata i tre utvalgte regioner siden modulen bare er en del av systemet og den generelle ytelsen avhenger av den faktiske plasseringen. 
• NorSun støtter innføringen av økodesign og energimerking for produkttypen, koblet med frivillige grønne offentlige anskaffelser. Aktøren er bekymret for om den valgte metodikken i begge regelverksforslagene er god nok, og foreslår bruk av EPD PCR i stedet for PEFCR, da de mener funksjonell enhet bør være kWp i stedet for kWh ved beregning av karbonfotavtrykk. Aktøren foreslår at energimerking av moduler bør være basert på karbonfotavtrykket og at den samme metoden benyttes som for økodesign.
• Otovo stiller seg positiv til innføringen av forordningene. Aktøren uttalte at like regler gjøre det lettere og billigere å selge til forbruker og at det er kostnadsmessig fordelaktig for norske kunder å unngå særnorske merkekrav.

Produktgruppen er ikke blant NVEs prioriterte produkter for særskilt oppfølging.

Dette faktanotatet er oppdatert i henhold til regelverksforslaget som ble drøftet i Samrådsforum. 

Vurdering

Andre opplysninger

Forslaget til rettsakt vil bli publisert på EU-kommisjonens sider for offentlig høring: Ecodesign – European Commission to examine need for new rules on environmental impact of photovoltaics (europa.eu)

Status

Møte i Samrådsforum for å drøfte første utkast til økodesignregelverk for produktgruppen fant sted 27. juni 2022.