Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/2866 av 15. desember 2023 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/631 for fastsettelse av prosedyrer for utføring av verifiseringen av CO2-utslippet og drivstoffbruksverdier for personbiler og lette nyttekjøretøy i bruk (verifisering i bruk)
CO2-utslippskrav til person- og varebiler: detaljerte prosedyrer for verifisering i bruk
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 21.8.2024
Tidligere
- Utkast til kommisjonsforordning lagt fram av Kommisjonen 18.7.2023 med tilbakemeldingsfrist 15.8.2023
- Utkast til kommisjonsforordning godkjent av komite (representanter for medlemslandene) og publisert i EUs komitologiregister 30.10.2023
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 18.12.2023
- EØS-notat offentliggjort 4.5.2024
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2024)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/2866 implementerer enkelte bestemmelser i basisforordning (EU) 2019/631. Forordning 2023/2866 fastsetter konkret prosedyrer for å verifisere at CO2-utslipp og drivstofforbruk oppgitt i kjøretøyers samsvarssertifikat (CoC) tilsvarer de CO2-utslipp og drivstofforbruk kjøretøyene har i bruk (in-service verification). Den inneholder også prosedyrer for å kontrollere om kjøretøyene innehar strategier som kunstig forbedrer kjøretøyenes prestasjon og ytelse i forbindelse med typegodkjenningstestene. Forordningen beskriver videre hvilke prosedyrer som skal benyttes for å rapportere avvik mellom verdier om CO2-utslipp og drivstofforbruk oppgitt i CoC og verdier fra kjøretøy i bruk, når slike avvik blir oppdaget i forbindelse med test av kjøretøy i bruk. Forordningen får ikke anvendelse for:
- kjøretøy som er unntatt måling av CO2-utslipp.
- fabrikanter, som sammen med sine tilsluttede virksomheter, har vært ansvarlig for registrering av færre enn 1000 nye personbiler eller 1000 nye varebiler i unionsområdet i kalenderåret to før det kalenderåret hvor kjøretøyfamilier velges ut til test av kjøretøy i bruk.
For å sikre at kontrollen av kjøretøy i bruk er representativ, skal de typegodkjennende myndigheter velge ut et minimum antall kjøretøyfamilier til testing. Utvalget skal målrettes mot de kjøretøyfamiliene som har høyest risiko for å inkludere kjøretøy med avvik i verdiene for CO2-utslipp og drivstofforbruk. Den bevilgende typegodkjenningsmyndigheten bør derfor velge ut de kjøretøyfamiliene hvor de har mottatt dokumentasjon som tilstrekkelig indikerer at slikt avvik kan eksistere, supplert med risikovurderingen som EU-kommisjonen skal utarbeide årlig. For hver kjøretøyfamilie utvalgt til kontroll et gitt kalenderår, skal den typegodkjennende myndigheten utføre minst én av følgende tester på de utvalgte kjøretøyene med følgende fordeling:
- chassisdynamometertest av minst 75 % av de utvalgte kjøretøyfamiliene
- kjøremotstandstest (road load test) av minst 50 % av de utvalgte kjøretøyfamiliene, med noen unntak
- kontroll av forekomst av kunstige strategier av minst 25 % av de utvalgte kjøretøyfamiliene
Chassisdynamometertest og kjøremotstandstest er beskrevet i FN-regulativ nr. 154 om WLTP. Test for å oppdage kunstige strategier er beskrevet i gjennomføringsforordningens artikkel 12 og 13.
Den bevilgende typegodkjenningsmyndigheten skal utarbeide en testrapport for hver kjøretøyfamilie som er testet og for hver type test som minst inneholder følgende informasjon:
- hvilken test som er gjennomført
- sjekklisten for kjøretøyet
- testforholdene
- testresultatene for hvert individuelt testkjøretøy
- statistisk vurdering av resultatene
- hvis relevent, en beregning av størrelsen på avviket
- ved kontroll av forekomst av kunstige strategier: kriteriene som er benyttet til å vurdere testresultatene
Dersom resultatene av testene fra kjøretøy i bruk påviser avvik i CO2-utslippsverdiene, skal fabrikanten forelegges resultatene og kan innen 20 virkedager imøtegå resultatene. Ved behov, skal den ansvarlige typegodkjenningsmyndigheten sikre korrigering av kjøretøyenes CoC. Ved påviste avvik, vil beregningene av fabrikantenes gjennomsnittlige, spesifikke CO2-utslipp i henhold til forordning (EU) 2019/631 bli korrigert, jf. artikkel 16.
Kommisjonen skal innen utgangen av 2026 vurdere om det er behov for å øke minimumstallet av antall kjøretøyfamilier plukket ut til testing av kjøretøy i bruk.
Rettsakten har sammenheng med kommisjonsens delegerte forordning (EU) 2023/2867.
Merknader
EU-hjemmel:
Rettsakten er en gjennomføringsforordning vedtatt etter Traktaten om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV) artikkel 291.
Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) 2023/2866 implementerer bestemmelser i basisforordning (EU) 2019/631, nærmere bestemt artikkel 7 nr. 9 og artikkel 13 nr. 4. Forordning (EU) 2019/631 er tatt inn i norsk rett i forskrift av 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler og tunge kjøretøy (M, N og O). Forordning (EU) 2023/2866 vil bli implementert i samme forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravet om å gjennomføre tester av kjøretøy i bruk etter denne forordningen er lagt til de typegodkjenningsmyndigheter som har ustedt avgasstypegodkjenning i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 715/2007 eller, hvis det er relevant, forordning (EF) nr. 595/2009, jf. forordning (EU) 2023/2867. Statens vegvesen usteder p.t. ikke slike typegodkjenninger, og vil følgelig heller ikke måtte gjennomføre tester av kjøretøy i bruk slik det er beskrevet i forordning (EU) 2023/2866.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten vil bli forelagt Spesialutvalget for Transport til vurdering.
Vurdering
Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedatt 15. desember 2023 og trådte i kraft i EU 7. januar 2024.