BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.3.2024)

Sammendrag av innhold

EU besluttet i 2020 å forsterke sitt klimamål for 2030. Et forsterket klimamål fordrer mer potent klimapolitikk. EU har derfor besluttet å forsterke og utvide klimakvotesystemet (EU ETS) slik at det omfatter flere sektorer. Kvotesystemets bidrag til reduserte klimagassutslipp avhenger av samlet antall kvoter. 

Gjennom beslutning (EU) 2020/1722 ble samlet antall kvoter fastsatt til 1 571 583 007 klimakvoter i 2021 og 1 485 575 977 klimakvoter i 2023. Reduksjonen i antall kvoter skyldes at det benyttes en årlig nedskaleringsfaktor for å redusere antall kvoter som utstedes i kvotesystemet hvert år. Gjennom gradvise reduksjoner i antall tilgjengelige kvoter vil kvotesystemet bidra til reduserte utslipp over tid. 

Rettsakten fastsetter kvotemengden for 2024 til 1 386 051 745 klimakvoter. I beregningen inngår

a) den tidligere nedskaleringsfaktoren på 2,2 prosent,

b) en beslutning i direktiv (EU) 2023/959 om å redusere kvotemengden for 2024 med 90 millioner kvoter og

c) en beslutning i direktiv (EU) 2023/959 om å øke kvotemengden med 78,4 millioner kvoter for å reflektere inkluderingen av maritim transport i systemet.

Gjennom direktiv (EU) 2023/959 innføres det også en ny årlig nedskaleringsfaktor som for årene 2024 til 2027 skal nedjustere kvotemengden med 4,3 prosent eller 87 924 231 kvoter per år. Beslutningen om å redusere kvotemengden med 90 millioner tonn i 2024 har som effekt at kvotemengden i 2024 blir omtrent på nivå med hva den ville ha vært om den nye nedskaleringsfaktoren på 4,3 prosent hadde vært innført allerede i 2021. Nedskaleringsfaktoren skal for øvrig økes til 4,4 prosent fra 2028. 

EFTA-statene deltar i klimakvotesystemet og EFTA-statene (inkludert Norge) inngår allerede i disse tallene. 

Luftfart er også omfattet av EU ETS, men inngår formelt sett i et eget kvotesystem med en egen kvotemengde. Kvotemengden for luftfart vil bli fastsatt gjennom en separat kommisjonsbeslutning. Kvotene i EU ETS og EU ETS for luftfart kan benyttes om hverandre, så i praksis fungerer EU ETS som ett stort kvotesystem. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten fastsetter samlet antall kvoter i klimakvotesystemet og har isolert sett ingen økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som følger av at Norge deltar i EUs kvotesystem. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren. KLD vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. EØS-notat om rettsakten sendes Spesialutvalget for miljøsaker til orientering. 

Vurdering

Rettsakten er en klargjøring av hvor mange kvoter som skal trykkes opp til bruk i EUs kvotesystem. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten ble publisert i EUs Official Journal 31. juli 2023. 

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 8. desember 2023. Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.