Delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2776 av 12. oktober 2023 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/757 med hensyn til reglene for overvåking av klimagassutslipp og andre relevante opplysninger fra sjøtransport
Overvåking og rapportering av klimagassutslipp fra skip: endringsbestemmelser
Norsk forskrift kunngjort 27.12.2023. EØS-komitebeslutningen trer i kraft 30.12.2023 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt.
Tidligere
- Utkast til forordning lagt fram av Kommisjonen 2.8.2023 med tilbakemeldingsfrist 30.8.2023
- Utkast til delegert kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 12.10.2023
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 14.12.2023
- EØS-komitebeslutning 22.12.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.2.2024)
Sammendrag av innhold
EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon og luftfart. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet i EUs kvotesystem er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslipp fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål.
EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55) skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Den legger også grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050. Som del av klimapakken er det vedtatt å inkludere maritim transportaktivitet i vedlegg I til EUs klimakvotedirektiv. Forordning (EU) 2015/757 (MRV-forordningen) angir detaljerte regler for overvåking, rapportering og verifikasjon av utslipp fra maritim transport. Forordning (EU) 2023/957 endret MRV-forordningen som en konsekvens av at maritim transport innlemmes i EUs klimakvotesystem, samtidig som den utvider kretsen av skip som omfattes av MRV-forordningen.
I rettsakten som er tema for dette EØS-notatet endres vedleggene til MRV-forordningen for å kunne sikre en effektiv innføring av maritim transport i EUs klimakvotesystem. Forordningen erstatter vedlegg 1 og endrer vedlegg 2 i MRV-forordningen. I tillegg suppleres reglene i MRV-forordningen som gjelder utslipp av N2O (lystgass) og CH4 (metan) ved å ta disse inn i vedleggene, slik at det stilles krav til at utslipp av disse klimagassene også skal overvåkes, rapporteres og verifiseres.
Hovedtrekk i rettsakten
Rettsakten pålegger skipsoperatørene som har skip som faller inn under virkeområde til MRV-forordningen og EUs klimakvotedirektiv en rekke nye forpliktelser og rapporteringsbyrder gjennom nytt vedlegg 1 og endret vedlegg 2. Både skip med bruttotonnasje 5000 eller mer, som frakter last og/eller passasjerer, og stykkgodsskip med bruttotonnasje mellom 400-4999, blir underlagt overvåkings- og rapporteringsreglene som kommer med endringene i vedleggene. Offshoreskip med bruttotonnasje 400 eller mer blir omfattet av de samme reglene fra 2025.
I vedlegg 1 gjøres det endringer for å tilpasse vedlegget til innlemmelsen av lystgass og metanutslipp som skal overvåkes og rapporteres fra 2024. Videre presiseres det at også metan-slipp skal overvåkes, rapporteres og verifiseres. Dette er utslipp som ikke stammer fra forbrenning, men som slippes direkte ut i atmosfæren, gjennom ventilering og lekkasjer. I tillegg inneholder vedlegg 1 krav til utslippsfaktorer for flere drivstoff enn tidligere. Det innføres videre nye krav til datahåndtering og kontroll for overvåking og rapportering av utslipp. Dette inkluderer å etablere prosedyrer for dataflyt, regler for håndtering av manglende data i et rapporteringsår, og hva skipsoperatør skal foreta seg når overvåkingsplanen midlertidig ikke kan følges.
I vedlegg 2 er det foreslått nye krav til å overvåke annen informasjon årlig, bl.a. hvordan energieffektivitet skal overvåkes og rapporteres. Det er også lagt til en ny del C i dette vedlegget, som gjelder hvordan årlig overvåking og rapportering av skipets totale klimagassutslipp skal foregå og hvordan skipsoperatørene må overvåke og rapportere for å kunne oppfylle unntak som er oppgitt i artikkel 12 (3). Videre angis det hvordan skipsoperatørene skal overvåke- og rapportere i henhold til reglene i artikkel 14 og 3ga og 3gb i klimakvotedirektivet. Eksempelvis er det angitt at for å nulltelle utslipp fra bruk av biomasse så må bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene som angitt forordning (EU) 2018/2066 (MR-forordningen) oppfylles. Aktuelle artikler i MR-forordningen viser videre til krav angitt i direktiv (EU) 2018/2001 (det reviderte fornybardirektivet, RED II). Videre er det angitt regler for eventuell nulltelling av utslipp fra RFNBO (Renewable fuels of non-biological origin), hvor det også er vist til regler angitt i MR-forordningen som må oppfylles. Av øvrige unntak som kan komme til anvendelse nevnes reiser til og fra EØS hvor kun 50 % av utslippene skal ligge til grunn for kvoteplikt, unntak for skip med is-klasse hvor 5 % av utslippene ikke skal regnes med i kvoteplikten mv.
Merknader
Rettslige konsekvenser
MRV-forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, opprinnelig gjennomført i forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Inkorporasjonsbestemmelsen for MRV-forordningen ble flyttet til klimakvoteforskriften som følge av den tette koblingen til EU ETS ved gjennomføring av oppdatert MRV-forordning. Også denne endringen gjennomføres ved henvisning i klimakvoteforskriftens § 2-1a.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Skipsoperatørene som har utslipp av lystgass og metan, samt metan-slipp, fra sine skip vil få en økt administrativ byrde i å måtte overvåke og rapportere også disse utslippene iht. til reglene i denne forordningen. Det antas også at de nye reglene som gjelder datahåndtering og kontroll vil medføre økte administrative og økonomiske kostnader for skipsoperatører som har skip som faller inn under rettsaktens virkeområde. Skipsoperatørene bør forvente økte utgifter knyttet til verifikasjon av overvåkingsplaner og utslippsrapportering som følge av endringene i rettsakten. I tillegg vil endrede krav føre til merarbeid for verifikatører. Det vil også bli økt administrativ byrde for myndighetene knyttet til å følge opp de nye kravene i forordningen, ved godkjenning av overvåkingsplaner og kontroll av utslippsrapporter mv.
I tillegg vil flere av de nye reglene om årlig overvåking og rapportering av skipets totale klimagassutslipp og overvåking og rapportering knyttet til bruk av unntak ihht. klimakvotedirektivet artikkel 12 (3), 14 og 3gb, føre til økt byrde ved overvåking- og rapportering for de skipsoperatørene som ønsker å benytte seg av unntakene. Det antar at byrdene ved overvåking og rapportering vil variere fra hvilke unntak som skal benyttes, noen unntak vil være enklere å oppfylle enn andre unntak. Skipsoperatørene kan imidlertid oppnå gevinst ved å overvåke og rapportere denne informasjonen, da de kan unngå å svare kvoter for disse utslippene.
Det antas at verifikatør som skal sjekke at unntakene kan komme til anvendelse, vil få merarbeid, men også økt inntektsgrunnlag, og at det vil føre til økt administrativ byrde for myndigheter som skal gå god for at informasjonen som ligger til grunn for unntakene er tilstrekkelig dokumentert til å kunne fravike kravene (og dermed senke oppgjørsplikten).
De øvrige mindre endringene i forordningen forventes å ha små økonomiske og administrative konsekvenser for alle involverte parter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært sendt til orientering til Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er orientert.
Vurdering
Rettsakten utfyller endringene i MRV-forordningen (Forordning (EU) 2023/957) som er gjennomført for å tilpasse utslippsovervåking, -rapportering og verifisering for skip til inkludering i EUs klimakvotedirektiv (direktiv (EU) 2023/959) som EFTA-statene allerede har klarert for innlemmelse i EØS-avtalen. Rettsakten vurderes som nødvendig for at EFTA-statene skal kunne delta i systemet på like vilkår som EU-landene og vurderes følgelig som EØS-relevant.
Status
Rettsakten ble formelt vedtatt i EU 12. desember 2023.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 345/2023 av 22. desember 2023.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett ved henvisning i klimakvoteforskriften § 2-1a. Gjennomføringen er meldt til ESA.