BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.6.2024)

Bakgrunn

EUs klimakvotesystem (EU ETS) er en sentral del av den europeiske innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser fra industri, kraftproduksjon og luftfart. Systemet er rettslig forankret i direktiv 2003/87/EF (EUs klimakvotedirektiv) og flere underordnede rettsakter. Hovedprinsippet er at det settes et tak for de samlede lovlige utslippene i EU gjennom at et visst antall kvoter er tilgjengelige i et kvotemarked. Formålet med systemet er å skape insentiver til å redusere utslippene fra de kvotepliktige aktivitetene (som er listet opp i vedlegg 1 til EUs klimakvotedirektiv) i tråd med overordnede klimamål. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt.

EUs klimapakke "Klar for 55" (Fit for 55) skal sikre at EU når målet om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Den legger også grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050. Som del av klimapakken er det gjennom direktiv (EU) 2023/959 om endring av EUs klimakvotedirektiv innført et krav overfor visse anlegg om utarbeiding og gjennomføring av en klimanøytralitetsplan for at disse anleggene skal kunne få full tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030. Kravet, som er tatt inn i klimakvotedirektivet artikkel 10 a (1) (i), gjelder kun for de med høyest utslipp per produsert enhet. Det vil si de anleggene som har de 20 prosent høyeste utslippene per produsert enhet blant de anleggene i EU som produserer det samme produktet. Denne regelen er gjennomført i klimakvoteforskriften § 4-7b. Overordnede regler om innhold i planen er gitt i klimakvotedirektivet i artikkel 10 b (4). Om anleggene som faller innenfor kravet ikke leverer en klimanøytralitetsplan, eller om planen ikke anses som tilstrekkelig i henhold til minimumsinnhold gitt i klimanøytralitetsforordningen, vil anlegget trekkes 20 prosent av den totale summen av vederlagsfrie kvoter tildelt for perioden 2026–2030.

Hovedtrekk i rettsakten

Kravet om klimanøytralitetsplaner er et av tiltakene for å sikre at anlegg når målet om nullutslipp innen 2050. Formålet med forordning om klimanøytralitetsplaner er å fastsette detaljerte regler for innhold og format for klimanøytralitetsplaner. For å oppnå dette etablerer rettsakten detaljerte regler for hvordan anleggsoperatører skal utarbeide klimanøytralitetsplanene.

Systemgrensene til anlegget som skal inkluderes i klimanøytralitetsplanen er de samme som også er gitt i forordning (EU) om tildeling av vederlagsfrie kvoter (2019/331) og forordning (EU) om overvåking og rapportering av kvotepliktige utslipp (2018/2066).  

Forordningen spesifiserer at klimanøytralitetsplanen skal inneholde tiltak, milepæler, mål, delmål og delmilepæler som skal være spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte.

Milepæler og mål er definert som henholdsvis kvalitative og kvantitative indikatorer for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Kvalitative indikatorer kan være spesifikke planer anlegget har for å nå klimanøytralitet innen 2050 og kvantitative indikatorer kan være tallfestet reduksjon i et gitt år sammenlignet med historiske utslipp eller andre parametere. Delmilepæler og delmål skal verifiseres hvert femte år.

Anleggsoperatørene må for hvert tiltak og for investeringer, utarbeide en vurdering av hvilken virkning tiltaket eller investeringen har på reduksjon av klimagassutslipp for den enkelte femårsperiode. I den grad det er mulig, skal denne vurderingen deles inn i kategorier.

­Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordningen foreslås gjennomført i klimakvoteforskriften kapittel 4.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Krav om å utarbeide en klimanøytralitetsplan vil medføre økte administrative konsekvenser for både anleggsoperatører som får dette kravet, verifikatør og kompetent myndighet. Anleggsoperatørene vil måtte utarbeide en klimanøytralitetsplan, og verifikatør skal hvert femte år verifisere delmål og delmilepæler i planen, mens kompetent myndighet skal sjekke at planene er i tråd med reglene som er gitt i forordningen og vedlegget til forordningen. Dersom anleggsoperatører gjør endringer i planene som påvirker mål eller milepæler må planen sendes til kompetent myndighet for ny sjekk.  For å redusere den administrative byrden for alle parter skal klimanøytralitetsplanen leveres sammen med søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2026–2030.

Anleggsoperatørene må betale for verifikasjon av planen og gebyr til kompetent myndighet for saksbehandlingen.

For at anleggene skal kunne nå klimanøytralitet innen 2050 kan det også medføre økonomiske konsekvenser dersom anleggsoperatørene må gjøre større eller mindre investeringer for å få gjennomført dette.

Ettersom anleggsoperatørene vil bli trukket 20 prosent av sin totale tildeling dersom de ikke har utarbeidet en klimanøytralitetsplan innen 1. mai 2024, ikke klarer å oppnå minimumskravene i forordningen eller ikke klarer å oppnå oppgitte delmål eller delmilepæler som er gitt i klimanøytralitetsplanen for hver femårsperiode, vil dette også medføre en økonomisk byrde for anleggene.

Sakkyndige instansers merknader

EØS-notat for rettsakten ble forelagt spesialutvalget for miljø (der berørte departementer er representert) ved skriftlig prosedyre (7.6.24 - 21.6.24). Det fremkom ikke merknader til notatet.

Vurdering

Rettsakten utfyller EUs klimakvotedirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakter som er vedtatt med hjemmel i regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen anses i utgangspunktet som EØS-relevante. 

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettakten ble vedtatt av Kommisjonen 31. oktober 2023 og publisert i EUs lovtidend 3. november 2023. 

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.