Verpehønsdirektivet
Rådsdirektiv 1999/74/EF av 19. juli 1999 om fastsettelse av minstestandarder for vern av verpehøner
Council Directive 1999/74/EC of 19 July 1999 laying down minimum standards for the protection of laying hens
Omtale publisert av Den norske EU-delegasjonen 18.11.2011
Bakgrunn
BAKGRUNN - I (fra Den norske EU-delegasjonens omtale 18.11.2011)
Økt veldferd for burhøns
Sist oppdatert: 18.11.2011 // Over nyttår stilles det strengere krav til hvor stor plass høns skal ha i bur. Gamle bur blir forbudt og burhøns får bedre velferd. Norge er i rute med å oppfylle bestemmelsene i det nye direktivet.
På rådsmøtet for landbruks- og fiskeriministrene 14.november ble forbudet mot de gamle hønseburene drøftet. Landbruks- og fiskeripolitikken er unntatt fra EØS-avtalen, men burhøns-direktivet har konsekvenser for Norge fordi dyrevelferd er en del av avtalens vedlegg om veterinære forhold.
Da direktivet ble vedtatt ble det gitt en overgangstid på tolv år for avvikling av de ordinære hønseburene. 1. januar 2012 skal endringene være gjennomført.
- Det er hyggelig å konstatere at Norge vil ha gjennomført de nye bestemmelsene allerede før årsskiftet, sier EU-delegasjonens matråd Steinar Svanemyr.
Norske forhold som eksempel
I sommer var EUs kommissær for helse- og forbrukerspørsmål John Dalli på besøk i Norge for å studere norsk matproduksjon. På et hønseri i Vesterålen uttalte Dalli at ”det er en slik standard vi ønsker i EU”.
Dalli ble imponert over en bonde på Andøy som hadde investert i et ”aviarium” da den gamle burløsningen skulle erstattes, bestående av et stort åpent rom med gulv i tre etasjer hvor hønene kan bevege seg fritt mellom disse. Hønene fordelte seg på de ulike etasjene etter rang, slik at de tøffeste hønene havnet i øverste etasje. Dette førte til mindre slossing, hakkeskader og død, og bidro dermed til økt velferd for hønene.
Plass på et A4-ark
Ifølge dagens regleverk deler flere høner et hønsebur, slik at hver høne har plass tilsvarende et A4-ark og har små muligheter til å kunne bevege seg. Noen av de vanligste dyrevelferdsproblemene er benskjørhet, egglederbetennelse, beinbrudd, hakking, angst og frustrasjon. Flere etasjer med overfylte bur kan gjøre inspeksjon vanskelig. Det er tilsvarende vanskelig å ta hånd om skadde eller døde fugler.
De nye bestemmelsene vil forby de vanlige burene i EU fra 1. januar 2012, men bruken av såkalte ”miljøbur” eller ”berikede bur” vil fortsatt være lovlig som et alternativ til frittgående høns. Disse burene har høyere minumskrav til areal og de skal ha reirkasser, vaglepinner og sandkasser.
-Mens de gamle burene bare bestod av stålnetting, har de berikende burene en innredning som stimulerer til instinktiv naturlig atferd, forteller Steinar Svanemyr.
Unngå konkurransevridning
Europakommisjonen har valgt en svært fast holdning i denne saken. I det indre marked skal det være lik konkurranse, og hovedbegrunnelsen for den faste linjen i tillegg til velferdshensynet er at det vil oppstå konkurransevridning mellom de land som har implementert de nye ordningene og de som ikke har gjort det.
- De bøndene som har fulgt de nye bestemmelsene har påtatt seg store økonomiske belastninger, og det kan derfor på kort sikt ligge en økonomisk gevinst i ikke å bytte ut de gamle burene, sier Svanemyr.
Ulovlige egg
Når de nye bestemmelsene trer i kraft over nyttår, vil alle egg produsert av høns som lever i bur etter gamle retningslinjer, være ulovlige. Det antas at det vil være 55 millioner høner som etter nyttår fortsatt lever i de gamle burene.
Det har derfor vært flere møter for å finne en løsning på hva man skal gjøre med disse eggene for å unngå en ulovlig sirkulasjon av egg, samt en potensiell forstyrrelse av eggmarkedet. Europakommisjonen har også advart om at det vil bli iverksatt tiltak mot medlemslandene som ikke gjennomførere de nye bestemmelsene.
I EU finnes det et klassifiseringssystem for egg, slik at bønder som produserer egg i den øverste klassen får best betalt for eggene. Dette vil kunne tenkes å være en måte å straffe de bøndene som ikke bytter ut de gamle burene. En annen mulighet er å bruke de ulovlige eggene til ”produksjonsegg”, blant annet eggpulver, som brukes i en rekke matvarer og er en vanlig ingrediens i blant annet kosmetikk.
Tett oppfølging
Det foregår løpende arbeid i diverse komiteer og arbeidsgrupper med dette direktivet. I tråd med Kommisjonens strenge linje, vil det også være tett oppfølging av medlemslandenes implementering av direktivet.
-Innen første desember i år må alle medlemslandene legge fram en plan for hvordan de skal avskaffe bruken av de gamle burene. Frem til det som nå settes som frist for en endelig avvikling, 31. juli 2012, må det leveres månedlige rapporter for å dokumentere fremdriften, opplyser Svanemyr.
BAKGRUNN - II (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert mars 2001)
Sammendrag av innhold
Direktivet setter bl.a. krav til økning av burareal for burhøns samt krav om berikelse av bur (innhold i bur). Direktivet setter forbud mot bruk av tradisjonelle bur fra 1. januar 2012.
Merknader
Direktivet krever gjennomføring i norsk rett, gjennom endring av forskrift om hold av verpehøner i bur. Forslag til ny forskrift har vært ute på høring blant berørte parter. Statens dyrehelsetilsyn har oppsummert høringsuttalelsene og vil oversende utkast til Landbruksdepartementet i løpet av mars 2001.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant rettsakten relevant og akseptabel.
Økt veldferd for burhøns
Sist oppdatert: 18.11.2011 // Over nyttår stilles det strengere krav til hvor stor plass høns skal ha i bur. Gamle bur blir forbudt og burhøns får bedre velferd. Norge er i rute med å oppfylle bestemmelsene i det nye direktivet.
På rådsmøtet for landbruks- og fiskeriministrene 14.november ble forbudet mot de gamle hønseburene drøftet. Landbruks- og fiskeripolitikken er unntatt fra EØS-avtalen, men burhøns-direktivet har konsekvenser for Norge fordi dyrevelferd er en del av avtalens vedlegg om veterinære forhold.
Da direktivet ble vedtatt ble det gitt en overgangstid på tolv år for avvikling av de ordinære hønseburene. 1. januar 2012 skal endringene være gjennomført.
- Det er hyggelig å konstatere at Norge vil ha gjennomført de nye bestemmelsene allerede før årsskiftet, sier EU-delegasjonens matråd Steinar Svanemyr.
Norske forhold som eksempel
I sommer var EUs kommissær for helse- og forbrukerspørsmål John Dalli på besøk i Norge for å studere norsk matproduksjon. På et hønseri i Vesterålen uttalte Dalli at ”det er en slik standard vi ønsker i EU”.
Dalli ble imponert over en bonde på Andøy som hadde investert i et ”aviarium” da den gamle burløsningen skulle erstattes, bestående av et stort åpent rom med gulv i tre etasjer hvor hønene kan bevege seg fritt mellom disse. Hønene fordelte seg på de ulike etasjene etter rang, slik at de tøffeste hønene havnet i øverste etasje. Dette førte til mindre slossing, hakkeskader og død, og bidro dermed til økt velferd for hønene.
Plass på et A4-ark
Ifølge dagens regleverk deler flere høner et hønsebur, slik at hver høne har plass tilsvarende et A4-ark og har små muligheter til å kunne bevege seg. Noen av de vanligste dyrevelferdsproblemene er benskjørhet, egglederbetennelse, beinbrudd, hakking, angst og frustrasjon. Flere etasjer med overfylte bur kan gjøre inspeksjon vanskelig. Det er tilsvarende vanskelig å ta hånd om skadde eller døde fugler.
De nye bestemmelsene vil forby de vanlige burene i EU fra 1. januar 2012, men bruken av såkalte ”miljøbur” eller ”berikede bur” vil fortsatt være lovlig som et alternativ til frittgående høns. Disse burene har høyere minumskrav til areal og de skal ha reirkasser, vaglepinner og sandkasser.
-Mens de gamle burene bare bestod av stålnetting, har de berikende burene en innredning som stimulerer til instinktiv naturlig atferd, forteller Steinar Svanemyr.
Unngå konkurransevridning
Europakommisjonen har valgt en svært fast holdning i denne saken. I det indre marked skal det være lik konkurranse, og hovedbegrunnelsen for den faste linjen i tillegg til velferdshensynet er at det vil oppstå konkurransevridning mellom de land som har implementert de nye ordningene og de som ikke har gjort det.
- De bøndene som har fulgt de nye bestemmelsene har påtatt seg store økonomiske belastninger, og det kan derfor på kort sikt ligge en økonomisk gevinst i ikke å bytte ut de gamle burene, sier Svanemyr.
Ulovlige egg
Når de nye bestemmelsene trer i kraft over nyttår, vil alle egg produsert av høns som lever i bur etter gamle retningslinjer, være ulovlige. Det antas at det vil være 55 millioner høner som etter nyttår fortsatt lever i de gamle burene.
Det har derfor vært flere møter for å finne en løsning på hva man skal gjøre med disse eggene for å unngå en ulovlig sirkulasjon av egg, samt en potensiell forstyrrelse av eggmarkedet. Europakommisjonen har også advart om at det vil bli iverksatt tiltak mot medlemslandene som ikke gjennomførere de nye bestemmelsene.
I EU finnes det et klassifiseringssystem for egg, slik at bønder som produserer egg i den øverste klassen får best betalt for eggene. Dette vil kunne tenkes å være en måte å straffe de bøndene som ikke bytter ut de gamle burene. En annen mulighet er å bruke de ulovlige eggene til ”produksjonsegg”, blant annet eggpulver, som brukes i en rekke matvarer og er en vanlig ingrediens i blant annet kosmetikk.
Tett oppfølging
Det foregår løpende arbeid i diverse komiteer og arbeidsgrupper med dette direktivet. I tråd med Kommisjonens strenge linje, vil det også være tett oppfølging av medlemslandenes implementering av direktivet.
-Innen første desember i år må alle medlemslandene legge fram en plan for hvordan de skal avskaffe bruken av de gamle burene. Frem til det som nå settes som frist for en endelig avvikling, 31. juli 2012, må det leveres månedlige rapporter for å dokumentere fremdriften, opplyser Svanemyr.
BAKGRUNN - II (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert mars 2001)
Sammendrag av innhold
Direktivet setter bl.a. krav til økning av burareal for burhøns samt krav om berikelse av bur (innhold i bur). Direktivet setter forbud mot bruk av tradisjonelle bur fra 1. januar 2012.
Merknader
Direktivet krever gjennomføring i norsk rett, gjennom endring av forskrift om hold av verpehøner i bur. Forslag til ny forskrift har vært ute på høring blant berørte parter. Statens dyrehelsetilsyn har oppsummert høringsuttalelsene og vil oversende utkast til Landbruksdepartementet i løpet av mars 2001.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet og Statens dyrehelsetilsyn, som fant rettsakten relevant og akseptabel.