Miljøbestemmelser om slam fra renseanlegg i landbruket
Høring igangsatt av Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 20.3.2024 med frist 20.6.2024
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra direktivets innledning, norsk utgave)
Formålet med dette direktiv er å regulere bruk av slam fra renseanlegg i landbruket slik at det unngås skadevirkninger på jord, vekster, dyr og mennesker, samtidig som det oppmuntres til riktig bruk av slammet.
Ulikheter mellom de forskjellige medlemsstater i bestemmelser om bruk av slam fra renseanlegg i landbruket kan ha innvirkning på hvordan det felles markedet virker. Det bør derfor skje en tilnærming av lovgivningene på dette området, som fastsatt i traktatens artikkel 100.
Slam fra renseanlegg brukt i landbruket omfattes ikke av rådsdirektiv 75/442/EØF av 15. juli 1975 om avfall.
Tiltakene fastsatt i rådsdirektiv 78/319/EØF av 20. mars 1978 om giftig og farlig avfall får anvendelse også på slam fra renseanlegg som inneholder eller er forurenset av stoffene eller materialene oppført i vedlegget til nevnte direktiv, når disse er av en slik art eller forekommer i slike mengder eller konsentrasjoner at de utgjør en fare for menneskers helse eller for miljøet.
Det bør fastsettes en særskilt ordning som fullt ut sikrer at mennesker, dyr, vekster og miljø vernes mot skadevirkninger av ukontrollert bruk av slam.
I dette direktiv tas det dessuten sikte på å innføre enkelte første fellesskapstiltak i forbindelse med vern av jord.
Slam kan være av verdi for landbruket, og det er derfor berettiget å oppmuntre til bruk av det i slik sammenheng, forutsatt at det brukes riktig. Bruk av slam fra renseanlegg må ikke ha skadelig innvirkning på jordens og landbruksproduktenes kvalitet.
Visse tungmetaller kan være giftige for planter, samt for mennesker ved at de forekommer i avlinger, og det bør derfor fastlegges absolutte grenseverdier for slike stoffer i jorden.
Bruk av slam bør forbys når konsentrasjonen av disse metallene i jorden overstiger grenseverdiene.
Det bør dessuten unngås at grenseverdiene overskrides som følge av bruk av slam. Av denne grunn bør tilførselen av tungmetaller i dyrket jord begrenses, enten ved å fastsette en største årlig tilførselsmengde slam og samtidig påse at konsentrasjonen av tungmetaller i slammet som brukes, ikke overskrides, eller ved å påse at grenseverdiene overholdes for tungmetallmengden som kan tilføres jorden ut fra et middeltall for en tiårsperiode.
Slammet skal behandles før det brukes i landbruket. På visse vilkår kan medlemsstatene likevel tillate bruk av ubehandlet slam som ikke medfører fare for menneskers og dyrs helse, dersom det sprøytes inn i eller pløyes ned i jorden.
Det må gå en viss tid mellom bruk av slam og utnyttelse av arealet til beite, høsting av fôravlinger eller visse avlinger som normalt kommer i direkte berøring med jorden, og som vanligvis konsumeres i rå tilstand. Bruk av slam på grønnsaks-og fruktavlinger i vekstperioden, med unntak av avlinger fra frukttrær, må forbys.
I samsvar med direktiv 75/440/EØF og 80/68/EØF må bruk av slam skje på vilkår som sikrer vern av jord, overflatevann og grunnvann.
For å oppnå dette er det nødvendig å kontrollere kvaliteten av slam og jord der slam brukes, og derfor må slammet analyseres og enkelte resultater meddeles brukerne.
For å sikre bedre viten om bruk av slam i landbruket bør en rekke vesentlige opplysninger oppbevares og oversendes Kommisjonen i form av periodiske rapporter. På bakgrunn av rapportene skal Kommisjonen om nødvendig fremlegge forslag som sikrer økt vern av jorden og av miljøet.
Slam fra små renseanlegg som hovedsakelig behandler spillvann fra husholdninger, medfører liten fare for helsen til mennesker, dyr og planter og for miljøet, og slikt slam bør derfor unntas fra enkelte av de forpliktelser som er fastsatt med hensyn til informasjon og analyse.
Medlemsstatene bør kunne fastsette bestemmelser som er strengere enn dem fastsatt i dette direktiv. Slike bestemmelser bør meddeles Kommisjonen.
Den tekniske og vitenskapelige utvikling kan gjøre det nødvendig med rask tilpasning av enkelte av bestemmelsene i dette direktiv. For å lette iverksettelsen av de tiltak som er nødvendige for dette formål, bør det fastsettes en fremgangsmåte for et nært samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen. Samarbeidet bør finne sted i en komité for tilpasning til den tekniske og vitenskapelige utvikling.
Bortsett fra artikkel 235 gir ikke traktaten den nødvendige myndighet til dette.