Sikkerhetskrav for adgang til satellittnavigasjonssystemet Galileo
Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1104/2011/EU av 25. oktober 2011 om betingelsene for adgang til det globale satellittbaserede navigasjonssystem, som er en statsreguleret tjeneste etableret under Galileo-programmet
Decision No 1104/2011/EU of the European Parliament and the Council of 25 October 2011 on rules for access to the public regulated service provided by the global navigation satellite system established under the Galileo programme
EØS-komitebeslutning 13.11.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.11.2013)
Sammendrag av innhold
Beslutningen fastsetter regler for tilgang til de offentlige regulerte tjenestene (PRS) i det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo, samt regler for sikker forvaltning av PRS i organer på EU-nivå og medlemslands/tredjelandsnivå. Medlemsstatene, Rådet, Kommisjonen og EEAS garanteres ubegrenset tilgang. Medlemsstatene gis full suverenitet med henblikk på å autorisere ulike typer bruk og brukere av PRS, så lenge disse samsvarer med minimumsstandardene nedfelt i beslutningen. Det åpnes for at internasjonale organisasjoner og tredjeland kan bli deltakere i PRS gjennom egne avtaler. Alle medlemsland og tredjeland som bruker PRS må etablere et tilsynsorgan ("competent PRS authority")
Merknader
Forordningen ble vedtatt i EU 25. oktober 2011. Stortinget ble informert om PRS i forbindelse med behandlingen av St. prp. 54 (2008-2009), der det ble orientert om at EUs retningslinjer for tilgang til PRS på daværende tidspunkt ikke var ferdigstilt, men at Norge og EU hadde en gjensidig intensjon om at Norge som fullverdig deltaker i Galileo skulle få tilgang til PRS. Innlemmelsen av beslutningen endrer ikke Norges finansielle forpliktelser til programmet eller forhold som berører Norges suverenitet og anses således for å være innenfor mandatet Stortinget ga ved vedtaket av ovennevnte proposisjon.
Sakkyndige instansers merknader
Norsk deltakelse i Galileo, herunder PRS, har blitt utredet av Norsk Romsenter. Deltakelse i PRS har blitt drøftet med berørte departementet gjennom det interdepartementale koordineringsutvalget for romvirksomhet. PRS vil gi navigasjonssignaler på egne frekvenser med krypterte signaler, noe som gir større motstandsdyktighet mot falske signaler, interferens og tilgang for uvedkommende. Dette er viktig for bruk innefor samfunnskritiske funksjoner som nød- og beredskapsetatene, Politiet og Forsvaret. Sikker tilgang til PRS er en viktig del av motivasjonen for norsk deltakelse i Galileo, jf. St. prp. 54 (2008-2009).
Vurdering
Rettsakten er av teknisk karakter. Den medfører ingen suverenitetsavgivelse og ingen budsjettmessige forpliktelser utover de Norge allerede har inngått til Galileo-programmet. Da Stortinget i 2009 ga sin tilslutning til norsk deltakelse i Galileo, gjennom vedtaket av St. prp. 54 (2008-2009), ble det forutsatt at Norge skulle delta i PRS. Den eneste grunnen til at rettsakten ikke ble innlemmet i EØS-avtalen sammen med øvrige relevante rettsakter i forbindelse med tilslutningen i 2009, var at den ennå ikke var ferdigstilt fra EUs side.
Innlemmelse av beslutningen i EØS-avtalen er en forutsetning for at norske myndigheter skal få tilgang til PRS når denne delen av Galileo-programmet blir operativt i 2015. Et bredt spekter av berørte etater understreker viktigheten av slik tilgang.
Konklusjon
Forordningen er akseptabel og EØS-relevant.
Status
Kommisjonen har tidligere orientert om at det må fremforhandles en egen avtale mellom Norge og EU før beslutningen kan tas inn i EØS-avtalen. Prosessen stoppet opp i påvente av at Kommisjonen skulle få forhandlingsmandat av Rådet for en slik avtale. EEAS og Kommisjonen har nå bekreftet at de likevel ikke anser det som nødvendig å forhandle frem noen egen avtale før beslutningen tas inn i EØS-avtalen. Det er på bakgrunn av dette ønskelig å få rettsakten inn i EØS-avtalen så raskt som mulig. Tidlig innlemmelse vil styrke Norges posisjon i programmet. Vi eliminerer også risikoen for at manglende inkorporering av rettsakten i en overgangsperiode vil kunne brukes til å nekte norske bedrifter mulighet til å konkurrere om leveranser til PRS-delen av Galileo.
Rettsakten gjelder for inneværende finansielle periode av Galileo, som Norge deltar i. Det var en periode tvil om hvorvidt det ville være nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen hvis den ikke kunne innlemmes før oppstarten av neste finansielle periode av Galileo 1. januar 2014. Det har nå blitt avklart at rettsakten også vil gjelde etter 2014 og at videre norsk deltakelse vil betinge at også denne rettsakten innlemmes i EØS-avtalen. Videre deltakelse i Galileo etter 2014 er inne i budsjettforslaget for 2014. Ettersom rettsakten også gjelder for inneværende finansielle periode, der Norges deltakelse ble vedtatt av Stortinget i 2009, innebærer en innlemmelse ikke å foregripe Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2014 og av samtykkeproposisjon om videre deltakelse i Galileo 2014-2020
Sammendrag av innhold
Beslutningen fastsetter regler for tilgang til de offentlige regulerte tjenestene (PRS) i det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo, samt regler for sikker forvaltning av PRS i organer på EU-nivå og medlemslands/tredjelandsnivå. Medlemsstatene, Rådet, Kommisjonen og EEAS garanteres ubegrenset tilgang. Medlemsstatene gis full suverenitet med henblikk på å autorisere ulike typer bruk og brukere av PRS, så lenge disse samsvarer med minimumsstandardene nedfelt i beslutningen. Det åpnes for at internasjonale organisasjoner og tredjeland kan bli deltakere i PRS gjennom egne avtaler. Alle medlemsland og tredjeland som bruker PRS må etablere et tilsynsorgan ("competent PRS authority")
Merknader
Forordningen ble vedtatt i EU 25. oktober 2011. Stortinget ble informert om PRS i forbindelse med behandlingen av St. prp. 54 (2008-2009), der det ble orientert om at EUs retningslinjer for tilgang til PRS på daværende tidspunkt ikke var ferdigstilt, men at Norge og EU hadde en gjensidig intensjon om at Norge som fullverdig deltaker i Galileo skulle få tilgang til PRS. Innlemmelsen av beslutningen endrer ikke Norges finansielle forpliktelser til programmet eller forhold som berører Norges suverenitet og anses således for å være innenfor mandatet Stortinget ga ved vedtaket av ovennevnte proposisjon.
Sakkyndige instansers merknader
Norsk deltakelse i Galileo, herunder PRS, har blitt utredet av Norsk Romsenter. Deltakelse i PRS har blitt drøftet med berørte departementet gjennom det interdepartementale koordineringsutvalget for romvirksomhet. PRS vil gi navigasjonssignaler på egne frekvenser med krypterte signaler, noe som gir større motstandsdyktighet mot falske signaler, interferens og tilgang for uvedkommende. Dette er viktig for bruk innefor samfunnskritiske funksjoner som nød- og beredskapsetatene, Politiet og Forsvaret. Sikker tilgang til PRS er en viktig del av motivasjonen for norsk deltakelse i Galileo, jf. St. prp. 54 (2008-2009).
Vurdering
Rettsakten er av teknisk karakter. Den medfører ingen suverenitetsavgivelse og ingen budsjettmessige forpliktelser utover de Norge allerede har inngått til Galileo-programmet. Da Stortinget i 2009 ga sin tilslutning til norsk deltakelse i Galileo, gjennom vedtaket av St. prp. 54 (2008-2009), ble det forutsatt at Norge skulle delta i PRS. Den eneste grunnen til at rettsakten ikke ble innlemmet i EØS-avtalen sammen med øvrige relevante rettsakter i forbindelse med tilslutningen i 2009, var at den ennå ikke var ferdigstilt fra EUs side.
Innlemmelse av beslutningen i EØS-avtalen er en forutsetning for at norske myndigheter skal få tilgang til PRS når denne delen av Galileo-programmet blir operativt i 2015. Et bredt spekter av berørte etater understreker viktigheten av slik tilgang.
Konklusjon
Forordningen er akseptabel og EØS-relevant.
Status
Kommisjonen har tidligere orientert om at det må fremforhandles en egen avtale mellom Norge og EU før beslutningen kan tas inn i EØS-avtalen. Prosessen stoppet opp i påvente av at Kommisjonen skulle få forhandlingsmandat av Rådet for en slik avtale. EEAS og Kommisjonen har nå bekreftet at de likevel ikke anser det som nødvendig å forhandle frem noen egen avtale før beslutningen tas inn i EØS-avtalen. Det er på bakgrunn av dette ønskelig å få rettsakten inn i EØS-avtalen så raskt som mulig. Tidlig innlemmelse vil styrke Norges posisjon i programmet. Vi eliminerer også risikoen for at manglende inkorporering av rettsakten i en overgangsperiode vil kunne brukes til å nekte norske bedrifter mulighet til å konkurrere om leveranser til PRS-delen av Galileo.
Rettsakten gjelder for inneværende finansielle periode av Galileo, som Norge deltar i. Det var en periode tvil om hvorvidt det ville være nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen hvis den ikke kunne innlemmes før oppstarten av neste finansielle periode av Galileo 1. januar 2014. Det har nå blitt avklart at rettsakten også vil gjelde etter 2014 og at videre norsk deltakelse vil betinge at også denne rettsakten innlemmes i EØS-avtalen. Videre deltakelse i Galileo etter 2014 er inne i budsjettforslaget for 2014. Ettersom rettsakten også gjelder for inneværende finansielle periode, der Norges deltakelse ble vedtatt av Stortinget i 2009, innebærer en innlemmelse ikke å foregripe Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2014 og av samtykkeproposisjon om videre deltakelse i Galileo 2014-2020