BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.8.2013)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1230/2012 er hjemlet i forordning (EF) nr. 661/2009, og inneholder administrative bestemmelser og tekniske krav for typegodkjenning av masser(vekt) og dimensjoner for bil og tilhenger til bil. Forordning 1230/2012 erstatter direktiv 92/21/EØF, som senest endret ved 95/48/EF for personbil (M1). Videre erstatter forordning 1230/2012 direktiv 97/27/EF, som senest endret ved 2003/19/EF, for øvrige kjøretøygrupper (M2, M3, N og O). Forordningen bygger på rådsdirektiv 96/53/EF om største tillatte dimensjoner i nasjonal og internasjonal transport, og største tillatte vekter i internasjonal transport.

Forordning 1230/2012 viderefører muligheten til å gi nasjonal typegodkjenning på angitte vilkår for kjøretøy med dimensjoner som overskrider de som er tillatt for ordinære kjøretøy, men innfører en øvre grense for antallet kjøretøy som kan gis slik godkjenning. Forordningen presiserer at største tillatte vekt (masse) for kjøretøy i bruk må reguleres av hver enkelt stat. Forordningen regulerer dermed ikke de største tillatte vektene (massene) som kjøretøyene kan godkjennes med, men fastsetter definisjoner og prosedyrer for å fastsette, verifisere og vurdere produksjonssamsvar for kjøretøyenes vekter, det vil si hvilken vekt et kjøretøy er produsert for å tåle . Mye av dette er videreføring fra 97/27/EF og 92/21/EØF.

Som det fremgår av tittelen, regulerer forordningen kun krav knyttet til EF-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil. Nasjonale krav som regulerer enkeltgodkjenning av disse kjøretøyene, må fastsettes særskilt. Norge har flere nasjonale bestemmelser knyttet til masser og dimensjoner som ønskes videreført. En nærmere utdypning av dette følger under avsnittet ”merknader”. Forordning (EU) 1230/2012 innfører en ny definisjon; ”actual mass” (faktisk/virkelig/aktuell/reell vekt/masse), videre introduseres mulighet for aerodynamiske innretninger og muligheten for å benytte virtuelle testmetoder. Videre endrer forordningen vedlegg I, III, IX, XII og XVI til direktiv 2007/46/EF, som omhandler tekniske krav til bil og tilhenger til bil.Fabrikanten pålegges å oppgi actual mass for det enkelte kjøretøy i rubrikk 52 (merknader[remarks]) i COC inntil 10. jan 2014, etter dette i egen rubrikk i COC. Nåværende direktiv tillater at egenvekt oppgis i spenn (fra-til). Som et ledd i å redusere drivstofforbruket og utslipp av CO2 fra kjøretøy, åpner rettsakten for å montere leddete aerodynamiske innretninger uten at disse skal regnes med i kjøretøyet totale lengde og bredde. I Norge har slike innretninger til nå unntaksvis blitt godkjent i forbindelse med testing av prototyper. Forordningen tillater slike innretninger montert på M2, M3, N2, N3, O3 og O4 på angitte vilkår.

Forordningens artikkel 6 nr. 1 angir at det kan gis EF-typegodkjenning til kjøretøy som har større dimensjoner enn det som ellers er tillatt for kjøretøy som skal brukes til transport av udelbart gods. Det skal fremkomme av typegodkjenningsattesten og samsvarssertifikatet (COC) at kjøretøyet kun blir godkjent for transport av udelbart gods. Dette henger sammen med at direktiv 96/53/EF sier at det er tillatt å overskride de største tillatte dimensjoner for kjøretøy som transporterer eller er konstruert for å transportere udelbart gods jf direktiv 96/53/EF art 4 nr. 3. Bestemmelsen gjør det mulig å typegodkjenne spesialbiler og spesialtilhengere som skal transportere udelbart gods med større dimensjoner enn generelt tillatt. Da art. 6 nr. 1 bruker begrepet «dimensjoner», antas det at det også kan gjøres unntak fra manøvreringskravet ved godkjenning av spesialkjøretøy til transport av udelbart gods. Kjøretøy som er EF-typegodkjent etter unntaksbestemmelsen i artikkel 6 nr. 1 kan kun benyttes på de vilkår som er angitt i bruksforskriften, herunder vil det ofte være nødvendig å innhente dispensasjon før kjøring på offentlig veg kan tillates. Med bakgrunn i at det finnes dataprogrammer som gjør det mulig å kontrollere om et kjøretøy er i stand til å manøvrere i en fullstendig sirkel og måle sveip (største utslag bak) i sving, er muligheten til virtuell testmetode tatt med i forordningen som alternativ til fysisk testing.

Forordning (EU) nr. 1230/2012 er oversiktlig og lettere tilgjengelig enn de to opphevede direktiver, og er bygget opp med lik systematikk for alle kjøretøygruppene den regulerer. M1 og N1 er nå gruppert sammen. Med ett unntak er reglene like for begge grupper, slik at usikkerheten knyttet til om ulik utforming og ordlyd innebar ulike krav er fjernet. Det er ikke generelle rapporteringsforpliktelser som følge av rettsakten.

Merknader

EU-hjemmel
Forordning 1230/2012 er vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.

Gjeldende norsk rett

Direktiv 2007/46/EF er implementert i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil, vedlegg 1. De tekniske kravene i forskriften viser i hovedsak til vedlegg IV og XI i direktiv 2007/46/EF. De någjeldende masse – og dimensjonsdirektiv (92/21/EØF og 97/27/EF) med endringer, er tatt inn i vedlegg 1. Disse gjelder som minstekrav inntil forordning 1230/2012 er forskriftsfestet. Inntil forordningen er endelig implementert vil kjøretøy dokumentert etter denne bli akseptert. Dette følger av bestemmelsen i forskriftens § 21.

Norsk gjennomføring

Forordning (EU) nr. 1230/2012 vil bli implementert i forskrift om bil og tilhenger til bil vedlegg 1. Forordningen gjelder typegodkjenning av kjøretøy. Implementeringen av forordningen ikke administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere rettsakten i norsk rett isolert sett. Imidlertid vil utarbeidelse av regelverk for enkeltgodkjenning , eventuelt småseriegodkjenning, medføre administrativt arbeid. Forordningen vurderes ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Forordningens overordnede føringer for masse- og dimensjonsfastsettelse

Forordningen angir både bestemmelser for fastsettelse av kjøretøyets dimensjoner, og bestemmelser om de største dimensjonene et kjøretøy kan godkjennes med. Videre gir forordningen harmoniserte bestemmelser for beregning og fastsettelse av kjøretøyets masser. Forordningen regulerer imidlertid ikke de største massene kjøretøyet kan godkjennes med – dette må fastsettes via nasjonale bestemmelser. Forordningen overlater til den enkelte stat å gi bestemmelser for kjøretøy som overskrider masser og dimensjoner som er tillatt for internasjonal transport. Videre må den enkelte stat utarbeide bestemmelser/prosedyrer for største tillatte masser ved registrering/i-bruktaking inkludert rutiner for kommunikasjon med fabrikant om dette.

Om nasjonalt handlingsrom for enkeltgodkjenning og småserie.

Forordningen gir bindende bestemmelser for typegodkjenning av kjøretøy. Den regulerer også muligheten for å gjøre unntak både ved typegodkjenning i småserier og ved enkeltgodkjenning. Det har vært noe diskutert om kommisjonsforordningen vil kunne få betydning for særnorske bestemmelser, først og fremst tillatt akselløft på tunge kjøretøy, jf. forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil §9, 11.ledd følgende og vedlegg I til forskriften. Handlingsrommet/mulighetene for å gjøre tilpasninger nasjonalt, for nasjonal småserietypegodkjenning og enkeltgodkjenning, beror på en tolkning av unntaksbestemmelsene i direktiv 2007/46/EF artikkel 23 (småserie) og artikkel 24 (enkeltgodkjenning).

Vegdirektoratet har vært i kontakt med Kommisjonen for nærmere avklaring. Tilbakemeldingen er klar: medlemsstatene står fritt til å fastsette alternative krav (også for masser og dimensjoner) så lenge disse er på samme trafikksikkerhets- og miljømessige nivå som kravene i direktivets vedlegg IV. Ved fastsettelse av slike krav er det heller ikke påkrevet å følge føringene om notifisering i henhold til EØS-høringsloven. Godkjenningen er imidlertid begrenset til den stat som har foretatt godkjenningen.

Nasjonale bestemmelser for masser og dimensjoner

I det følgende vil det redegjøres de viktigste bestemmelsene som må eller bør reguleres særskilt i norsk forskrift. Videre vil det kort skisseres om hvordan dette tenkes regulert i norsk forskrift. Ved utformingen av nasjonale bestemmelser bør som utgangspunkt forordningens fremgangsmåte for fastsettelse av masser og dimensjoner følges. Enkelte (grupper av) kjøretøy kan imidlertid ha spesielle behov som må hensyntas ved regelutformingen. De eksakte verdier som skal tillates ved godkjenning vil bero på en sammensatt vurdering av brukerens behov sammenholdt med vegens topografi, geometri, bæreevne og generelle fremkommelighet.

Masser (vekter), jf. forordningens art 5:Etter direktiv 96/53/EF kan medlemsstatene selv bestemme største tillatte aksellaster, last fra akselkombinasjoner og vekter i nasjonal transport. Dette blir i varetatt i den nye forordningen gjennom at nasjonale myndigheter ved godkjenningen fastsetter de største tillatte vekter for registrering/bruk for nasjonal transport. (Aksellaster og totalvekt må være i henhold til bruksforskriften.) Norsk forskrift må inneholde bestemmelser om fastsettelse av registrerte vekter (masser) for bil og tilhenger til bil. Dette følger av at forordningen kun pålegger fabrikantene å oppgi de tekniske vektene som kjøretøykonstruksjonen tillater, og overlater til den enkelte stat å fastsette regler for hvilke vekter som skal benyttes ved registrering for nasjonal og/eller internasjonal transport. Dette gjør det uproblematisk å videreføre våre nasjonale vektbestemmelser både for enkeltkjøretøy og vogntog.Forordningen krever at nasjonal fastsettelse av bruks-/registreringsvekter skal gjøres selv om kjøretøyet er typegodkjent. Kjøretøy kan også godkjennes med større vekter enn det som er generelt tillatt etter bruksforskriften, men da må dispensasjon innhentes før kjøring på offentlig veg kan tillates

Dimensjoner, jf. forordningens Vedlegg 1 nr. 1.1 i del A, B, C og D:Forordningen viderefører systemet fra direktiv 97/27/EF ved at den setter maksimumsgrenser for dimensjonene på enkeltkjøretøy ved godkjenning. De største tillatte dimensjoner for hver kjøretøygruppe er gitt i Vedlegg 1 nr. 1.1 i Del A, B, C og D. Disse tilsvarer største tillatte dimensjoner for enkeltkjøretøy i bruk jf. Direktiv 96/53/EF. I Norge har vi en nasjonal bestemmelse som tillater vogntoglengde 19,50 og 17,50 meter. Det er uproblematisk å videreføre vår nasjonale bestemmelse om større vogntoglengde da den ekstra lengden i forhold til direktiv 96/53/EF kun skal brukes til lysåpning mellom kjøretøyene. Ingen av enkeltkjøretøyene skal overstige maks tillatt lengde etter denne forordningen og direktiv 96/53/EF. Samlet lastlengde for vogntoget skal heller ikke overstige det som er tillatt etter direktiv 96/53/EF. Forholdet er ivaretatt gjennom bruksforskriftens bestemmelser, og det er dermed ikke nødvendig med særskilte nasjonale tekniske bestemmelser som regulerer dette.

Eksisterende nasjonale avvik fra europeiske bestemmelser

Forordningen regulerer EF-typegodkjenning av kjøretøy i forhold til største dimensjoner både for internasjonal og nasjonal trafikk. På gitte vilkår kan det likevel fastsettes avvikende bestemmelser for nasjonal transport. (jf direktiv 96/53/EF og bruksforskriften)

HøydeEtter direktiv 96/53/EF er største tillatte høyde i internasjonal transport 4,00 meter, mens medlemsstatene står fritt til å tillate høyere kjøretøy i nasjonal transport. I Norge har vi p.t. ingen høydebegrensning i nasjonal transport. Etter forordning 1230/2012 må imidlertid kjøretøy som er høyere enn 4,00 meter enten enkeltgodkjennes eller nasjonalt typegodkjennes i små serier. Dette innebærer ingen forskjell i forhold til dagens praksis.Forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil sier at direktiv 2007/46/EF med tilhørende særrettsakter, gjelder som norsk forskrift ved enkeltgodkjenning av slike kjøretøy dersom ikke annet er fastsatt i forskriften. Dette innebærer at det må fastsettes nasjonale bestemmelser som tillater andre dimensjoner enn det som er angitt i forordning (EU) nr. 1230/2012.

Akselløft Direktiv 97/27/EF, senest oppdatert ved 2003/19/EF, angir at som unntak fra artikkel 2 kan medlemsstatene la belastbare og løftbare aksler omfattes av nasjonale tekniske krav. I Norge ble dette formalisert med endring av forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, med nytt tolvte ledd til § 9, 21. november 2012. Denne teksten videreføres som nasjonalt alternativ til forordningens bestemmelser, men nå hjemlet i artikkel 24 i direktiv 2007/46/EF siden forordningen ikke regulerer enkeltgodkjenning, men overlater dette til den enkelte stat. Om forslag til regler for bruk av tømmervogntog og mobilkran, betongpumpebil, liftbil. Forskrift om bruk av kjøretøy er foreslått endret og sendt på høring og er i ferd med å oppsummeres (pr juli 2013). Når begrepet «foreslås» eller liknede benyttes nedenfor, er det den foreslåtte endringen av bruksforskriften det henvises til.

Tømmer I Norge tillater vi større vogntoglengde enn generelt tillatt for tømmervogntog noe det er anledning til etter direktiv 96/53/EF. Vogntoglengde for tømmervogntog er nylig økt til 24,00 meter. Vi tillater også at lengden på en slepvogn som skal brukes i et tømmervogntog kan overskride 12,00 meter. Etter bestemmelsene i forordningen må en slik tømmertilhenger nå enten enkeltgodkjennes eller nasjonalt typegodkjennes i små serier.

Mobilkran/betongpumpebil/liftbil Videre må også kjøretøytypene mobilkran, betongpumpebil og liftbil også enten måtte enkeltgodkjennes eller nasjonalt typegodkjennes i små serier dersom dimensjonene overskrider det generelt tillatt.

Aerodynamiske innretninger mvSom tidligere nevnt gis det mulighet til å montere leddete aerodynamiske innretninger uten at disse skal regnes med i kjøretøyet totale lengde og bredde. Dette utstyret skal heller ikke regnes med i breddeangivelsen ved bruk. Selv om dagens forskrift om bruk av kjøretøy ikke uttaler dette direkte, ligger det implisitt. For øvrig bemerkes det at kommisjonen har fremlagt et endringsforslag til direktiv 96/53/EF , som blant annet skal ta høyde for at visse aerodynamiske innretninger kan settes på kjøretøyene uten at tillatt lengde dermed overskrides, slik at tekniske bestemmelser og bruksbestemmelsene er samstemt.

Vurdering
Implementeringen i Norge av forordning 1230/2012 når det gjelder typegodkjenning vurderes å være uproblematisk. Basert på avklaringen fra Kommisjonen, legger Vegdirektoratet til grunn at Norge nasjonalt kan enkeltgodkjenne og småserietypegodkjenne kjøretøy med spesielle behov og til spesielt bruk. Slik godkjenning vil kunne avvike fra forordningens bestemmelser og føringer, så lenge de alternative krav som anvendes ut ifra en totalvurdering er på tilsvarende miljømessige og trafikksikkerhetsmessig nivå.Slike bestemmelser vil som nevnt bli utviklet i samråd med næringen, egnethet i bruk, vegens beskaffenhet og forholdene for øvrig. Dette kan innebære behov for justeringer i annet nasjonalt regelverk.Bestemmelsene vil bli sendt på nasjonal høring, for deretter å bli forskriftsfestet i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil. Forordningen forutsetter at tillatte vekter må fastsettes nasjonalt før registrering. Det følger av forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil, at EUs tekniske rettsakter for typegodkjenning gjelder som krav ved enkeltgodkjenning dersom annet ikke er oppgitt. For masser og dimensjoner vil dette medføre at det ikke finnes teknisk hjemmel for å godkjenne norske avvik fra hovedkravene, for eksempel høyde over 4 m og vogntog over 40 tonn. Det er derfor viktig at implementeringen av forordning 1230/2012 og forskriftsfesting av nasjonale bestemmelser finner sted samtidig. Forordningen vurderes å være EØS-relevant og akseptabel for Norge.

Andre opplysninger
Norge har deltatt i TCMV, der forordningen har vært diskutert.

Status
orordningen ble vedtatt den 12. desember 2012, og kom til anvendelse i EU fra 1. januar 2013.

Forordningen har ikke vært på nasjonal høring.