Bakgrunn (fra EØS-notatet)

Bakgrunnen for Kommisjonens beslutning er ønsket om at innbyggere i medlemsstatene, herunder funksjonshemmede, og også turister, skal ha tilgang til visse tjenester av samfunnsmessig betydning ved bruk av de samme gjenkjennelige telefonnumrene i alle medlemsstatene.

Harmonisering av nummerressurser er nødvendig for å kunne tilby disse tjenestene i alle medlemslandene, ved at sluttbrukerne bruker det samme nummeret for å få tilgang til den samme tjenesten overalt.

For å gjenspeile den sosiale funksjonen av tjenestene bør de harmoniserte numrene være gratis å benytte for sluttbrukerne. Beslutningen sier ikke noe om hvordan tjenestene skal finansieres, men det vises til at tilbyderne ikke skal være forpliktet til å bekoste fremføringen av samtaler til 116-nummer.

Det er nødvendig å knytte vilkår til bruksretten for de spesifikke harmoniserte numrene, f.eks. at tjenesten skal tilbys hele døgnet året rundt.

I henhold til rammedirektivet er den nasjonale myndigheten ansvarlig for de nasjonale nummerplanene (Post- og teletilsynet). Tillatelsesdirektivet gir hjemmel for å sette vilkår for bruken av nummer og sanksjoner kan anvendes ved brudd på disse vilkårene.

Listen over 116-nummer bør oppdateres regelmessig og medlemslandene bør gjøre numrene tilgjengelige for alle parter, f.eks. via en webside.

Kommisjonen vil vurdere revisjon eller videre tilpasninger av denne beslutningen i lys av erfaringer som gjøres, basert på rapportert til Kommisjonen fra medlemsstatene, spesielt hvorvidt en spesiell tjeneste det er reservert et nummer for har utviklet seg på pan-europeisk basis.

Nummerserien som begynner med ”116” skal reserveres i den nasjonale nummerplanen for harmoniserte nummer for harmoniserte tjenester av samfunnsmessig betydning. De spesifikke numrene innen denne serien og de tilknyttede tjenestene er listet i annekset. Så langt er bare nummer 116000, hotline for savnede barn, listet der. 

Begrepet ”harmonisert tjeneste av samfunnsmessig betydning” er definert som en tjeneste som kan kontaktes via et gratisnummer, som er av potensiell verdi for besøkende fra andre land og som imøtekommer et spesielt sosialt behov, og spesielt bidrar til innbyggernes trygghet og sikkerhet, til spesielle grupper eller til hjelp for innbyggere i vanskeligheter.

Medlemsstatene skal sikre at numrene listet i annekset bare benyttes for de tjenestene de har blitt reservert for. Videre må nummer innen 116-serien som ikke er listet i annekset, ikke brukes. Nummer 116112 må ikke tildeles eller brukes av noen (112 er det internasjonale nødnummeret).

Opplistingen av nummer i annekset med dertil hørende tjenester forplikter ikke medlemsstatene til å sikre at den relevante tjenesten eksisterer innenfor deres territorium. Det medlemsstatene forplikter seg til er at de relevante numrene reserveres, slik at disse kan benyttes dersom noen ønsker å drifte de ulike tjenestene. Så snart et nummer er listet i annekset skal medlemsstatene bekjentgjøre på nasjonalt nivå at det spesifikke nummeret er tilgjengelig for en relevant tjeneste, og at søknader for å benytte nummeret kan innleveres.

Medlemsstatene skal sørge for at et register over alle harmoniserte nummer i deres område eksisterer og vedlikeholdes. Registeret skal være lett tilgjengelig for publikum. Medlemsstatene skal rapportere periodevis til Kommisjonen om bruken av numrene listet i annekset for sitt område.

Vedrørende annekset har Kommisjonen avholdt en høring som ble avsluttet våren 2007. Nummer og tjenester er delt i tre kategoriner, kategori 1 anbefales å bli inkludert i listen over telefonnummer/hjelpetelefoner, kategori 2 er iht. Kommisjonens vurdering i prinsippet mulig å inkludere på listen forutsatt at manglende informasjon blir fremlagt, kategori 3 er etter Kommisjonens mening i behov av mer informasjon og overveielse før de kan inkluderes. 

Vurdering
Post- og teletilsynet er aktuell myndighet mht. de oppgaver som gis de nasjonale myndighetene i følge beslutningen. Dette gjelder bl.a. offentliggjøring av informasjon om eksistensen av numrene, behandling av søknader om å drifte tjenester i 116-serien, tildeling av nummer, utarbeiding av register over hvilke harmoniserte nummer som finnes i Norge og rapportering til Kommisjonen. Det antas at informasjon om de harmoniserte 116-numrene og register kan fremgå av PTs hjemmeside på nettet. 

Imidlertid er det problematisk at beslutnignen ikke sier noe om finansiering. Det er uklart hvem som skal finansiere drift av tjenestene. Det fremgår kun at tjenestene skal være gratis for sluttbruker og at tilbyderne ikke er forpliktet til å bekoste fremføringen av samtaler til 116-nummer. De antas at spørsmålet om finansiering vil komme opp dersom en norsk organisasjon ønsker å drifte et av numrene som er listet i annekset.

Det står heller ikke noe i beslutningen om kvalitetssikring når de gjelder utvelgelse av organisasjoner som ønsker å drifte et 116-nummer. Selv om Post- og teletilsynet vil være den myndighet som skal stå for tildeling av nummer, er det ikke gitt at tilsynet har kompetanse til å vurdere hvorvidt en organisasjon er skikket til å drifte f.eks. en tjeneste med informasjon og råd verørende kjønnsrelatert vold.

Bestemmelsen om reservasjon av 116-numrene medfører forskriftsendring av nummerforskriften § 16 overordnet nummerplan.

SD ga i januar 2008 Post- og teletilsynet i oppdrag å vurdere hvordan de ovennevnte spørsmål kan løses, herunder at relevant informasjon om 116-nummer bør fremgå av tilsynets hjemmesider på nettet. Post- og teltilsynet sendte 9. juni ut høringsbrev i forbindelse med forskriftsendringen, der spørsmålene knyttet til finansiering og kvalitetssikring også omtales. Høringsfrist er 31. august 2008, slik at 116-nummer vil være tilgjengelige fra høsten 2008 dersom noen er interessert i å drifte disse. 

Status: 
Beslutningen ble innlemmet i EØS-avtalen 1. februar 2008.