Rapporteringsdirektivet for omsettelige verdipapirer: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/50/EU av 22. oktober 2013 om endring av direktiv 2004/109/EF av 22. oktober 2013 om harmonisering av krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/71/EF om det prospekt som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til omsetning og av kommisjonsdirektiv 2007/14/EF om gjennomføringsbestemmelser til visse bestemmelser i direktiv 2004/109/EF
Directive 2013/50/EU of the European Parliament and of the Council of 22 October 2013 amending Directive 2004/109/EC of the European Parliament and of the Council on the harmonisation of transparency requirements in relation to information about issuers whose securities are admitted to trading on a regulated market, Directive 2003/71/EC of the European Parliament and of the Council on the prospectus to be published when securities are offered to the public or admitted to trading and Commission Directive 2007/14/EC laying down detailed rules for the implementation of certain provisions of Directive 2004/109/EC
EØS-komitebeslutning ratifisert av Norge 8.7.2022. Beslutningen trer i kraft 1.9.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.3.2020)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2013/50/EU (endringsdirektivet) gjør endringer i direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet). Endringsdirektivet gir enkelte fullharmoniserte regler, slik at muligheten til å gi strengere regler i hvert enkelt medlemsland snevres inn.
Viktige endringer er blant annet gjort i reglene om hyppigheten av den periodiske rapporteringen. I endringsdirektivet fjernes nasjonale myndigheters generelle mulighet til å gi regler om kvartalsrapportering under henvisning til at rapportering hvert kvartal synes unødvendig byrdefullt, særlig for små og mellomstore selskaper. Samtidig kan så hyppig rapportering medvirke til kortsiktighet i driften av foretakene. Det er likevel gitt unntaksbestemmelser som gir adgang til å gi regler om kvartalsrapportering dersom visse vilkår er oppfylt. Den generelle adgangen til å gi regler om kvartalsrapportering for finansinstitusjoner opprettholdes.
Det gjøres videre endringer i flaggereglene, (dvs. plikten til å flagge endringer i innehav av større aksjeposter). Det innføres flaggeplikt for flere typer finansielle instrumenter for å sikre offentlighet rundt eierskap. Plikten til å flagge utvides til å omfatte finansielle instrumenter som er knyttet til aksjer og som har lignende økonomisk virkning som det å inneha aksjer og ha rett til å erverve aksjer, uavhengig av om instrumentet har fysisk eller finansielt oppgjør. Som følge av dette er det også fastsatt nye bestemmelser for beregning av flaggepliktig beholdning. Det innføres videre fullharmoniserte regler for konsolidering. I tillegg er det gjort enkelte endringer knyttet til unntakene for flaggeplikt.
Endringsdirektivet inneholder videre nye regler om rapportering av betaling til myndigheter, såkalt land-for-land rapportering. Reglene innebærer at utstedere som driver virksomhet innen utvinningsindustrien mv., skal utarbeide en rapport om betaling til myndigheter.
Det innføres også nye regler om lagring av informasjon ved innføring av et felles europeisk tilknytningspunkt for de nasjonale lagringsmekanismene for informasjonspliktige opplysninger. Formålet er at investorer enkelt skal få tilgang til informasjonspliktige opplysninger for alle selskaper notert på regulert marked i EØS.
Endelig endres sanksjonsreglene ved at det blant annet kreves at nasjonale tilsynsmyndigheter skal ha nærmere angitte tiltak og sanksjoner til rådighet ved brudd på nasjonale regler som gjennomfører rapporteringsdirektivets bestemmelser. Sanksjonsbestemmelsene er minimumsregler, med mulighet for nasjonale myndigheter til å gi strengere regler.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil regler som svarer til endringsdirektivet gjennomføres i norsk rett i verdipapirhandelloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringsforslagene antas å medføre reduserte administrative kostnader for utstederne, med unntak av kravet til land-for-land rapportering, som antas å medføre økte kostnader.
Utvidelse av flaggereglenes virkeområde ved at flere typer transaksjoner blir underlagt flaggeplikt vil kunne medføre noe økte kostnader for investorer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten antas å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til endringsdirektivet vil medføre endringer i norsk lov og forskrift.
Endringsforslagene antas å medføre reduserte administrative kostnader for utstederne, med unntak av kravet til land-for-land rapportering, som antas å medføre økte kostnader.
Utvidelse av flaggereglenes virkeområde ved at flere typer transaksjoner blir underlagt flaggeplikt vil kunne medføre noe økte kostnader for investorer.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 22. oktober 2013. Fristen for gjennomføring av direktivet i EU var november 2015.
Rettsakten er til vurdering på EFTA-siden.
Utkast til norske regler som gjennomfører endringsdirektivets bestemmelser i norsk rett, ble sendt på høring 2. mars 2016 (NOU 2016:2)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2013/50/EU (endringsdirektivet) gjør endringer i direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet). Endringsdirektivet gir enkelte fullharmoniserte regler, slik at muligheten til å gi strengere regler i hvert enkelt medlemsland snevres inn.
Viktige endringer er blant annet gjort i reglene om hyppigheten av den periodiske rapporteringen. I endringsdirektivet fjernes nasjonale myndigheters generelle mulighet til å gi regler om kvartalsrapportering under henvisning til at rapportering hvert kvartal synes unødvendig byrdefullt, særlig for små og mellomstore selskaper. Samtidig kan så hyppig rapportering medvirke til kortsiktighet i driften av foretakene. Det er likevel gitt unntaksbestemmelser som gir adgang til å gi regler om kvartalsrapportering dersom visse vilkår er oppfylt. Den generelle adgangen til å gi regler om kvartalsrapportering for finansinstitusjoner opprettholdes.
Det gjøres videre endringer i flaggereglene, (dvs. plikten til å flagge endringer i innehav av større aksjeposter). Det innføres flaggeplikt for flere typer finansielle instrumenter for å sikre offentlighet rundt eierskap. Plikten til å flagge utvides til å omfatte finansielle instrumenter som er knyttet til aksjer og som har lignende økonomisk virkning som det å inneha aksjer og ha rett til å erverve aksjer, uavhengig av om instrumentet har fysisk eller finansielt oppgjør. Som følge av dette er det også fastsatt nye bestemmelser for beregning av flaggepliktig beholdning. Det innføres videre fullharmoniserte regler for konsolidering. I tillegg er det gjort enkelte endringer knyttet til unntakene for flaggeplikt.
Endringsdirektivet inneholder videre nye regler om rapportering av betaling til myndigheter, såkalt land-for-land rapportering. Reglene innebærer at utstedere som driver virksomhet innen utvinningsindustrien mv., skal utarbeide en rapport om betaling til myndigheter.
Det innføres også nye regler om lagring av informasjon ved innføring av et felles europeisk tilknytningspunkt for de nasjonale lagringsmekanismene for informasjonspliktige opplysninger. Formålet er at investorer enkelt skal få tilgang til informasjonspliktige opplysninger for alle selskaper notert på regulert marked i EØS.
Endelig endres sanksjonsreglene ved at det blant annet kreves at nasjonale tilsynsmyndigheter skal ha nærmere angitte tiltak og sanksjoner til rådighet ved brudd på nasjonale regler som gjennomfører rapporteringsdirektivets bestemmelser. Sanksjonsbestemmelsene er minimumsregler, med mulighet for nasjonale myndigheter til å gi strengere regler.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil regler som svarer til endringsdirektivet gjennomføres i norsk rett i verdipapirhandelloven.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringsforslagene antas å medføre reduserte administrative kostnader for utstederne, med unntak av kravet til land-for-land rapportering, som antas å medføre økte kostnader.
Utvidelse av flaggereglenes virkeområde ved at flere typer transaksjoner blir underlagt flaggeplikt vil kunne medføre noe økte kostnader for investorer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten antas å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til endringsdirektivet vil medføre endringer i norsk lov og forskrift.
Endringsforslagene antas å medføre reduserte administrative kostnader for utstederne, med unntak av kravet til land-for-land rapportering, som antas å medføre økte kostnader.
Utvidelse av flaggereglenes virkeområde ved at flere typer transaksjoner blir underlagt flaggeplikt vil kunne medføre noe økte kostnader for investorer.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 22. oktober 2013. Fristen for gjennomføring av direktivet i EU var november 2015.
Rettsakten er til vurdering på EFTA-siden.
Utkast til norske regler som gjennomfører endringsdirektivets bestemmelser i norsk rett, ble sendt på høring 2. mars 2016 (NOU 2016:2)