Rapporteringsdirektivet for omsettelige verdipapirer
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering av krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF
Directive 2004/109/EC of the European Parliament and of the Council of 15 December 2004 on the harmonisation of transparency requirements in relation to information about issuers whose securities are admitted to trading on a regulated market and amending Directive 2001/34/EC
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 9.9.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra St.prp. nr. 37 (2005-2006))
Direktiv 2004/109/EF tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked må gi til markedet. I tillegg inneholder direktivet regler om hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres. Direktivet endrer direktiv 2001/34/EF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs.
Formålet med direktivet er å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet.
I direktivet er det lagt opp til en styrking av minstekravene for hvilke regnskapsopplysninger m.v. utstederne skal gi til markedet periodevis i løpet av regnskapsåret, samt innføring av visse minstekrav til offentliggjøring av materielle endringer i eierforholdene i utstederselskapet. Direktivet må sees i sammenheng med forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (den såkalte IFRS-forordningen), samt EU-rettsaktene om markedsmisbruk, prospekter og overtakelsestilbud.
Direktivet inneholder blant annet regler om offentliggjøring av en revidert årsrapport og en styreberetning innen fire måneder etter regnskapsårets utgang. Det stilles også krav til offentliggjøring av en halvårsrapport, samt en ajourføring av den seneste årlige styreberetning. Selskaper som kun utsteder gjeldsinstrumenter, blir etter direktivet forpliktet til å offentliggjøre halvårsrapporter for regnskapsårets seks første måneder.
Direktivet inneholder krav til at informasjon skal være lett tilgjengelig innen EU. Videre inneholder direktivet bestemmelser om investorers flaggeplikt ved endringer i eierskap, når erverv eller avhendelse medfører at vedkommende investor samt eventuelle personer eller juridiske enheter som denne investoren kan identifiseres med, passerer nærmere angitte grenser for eierskap eller stemmerett.
Direktivet forutsetter at ansvaret for oppfyllelsen av bestemmelsene som er omhandlet i direktivet, skal tillegges en kompetent myndighet. Den kompetente myndighet skal være den samme som den som er tillagt ansvaret for oppfyllelsen av direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet).
Forholdet til norsk rett
Gjeldende norske regler om løpende rapportering for utstedere av verdipapirer som er notert på regulerte markeder er gitt i lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) § 5-7 og § 6-8, samt børsforskrift 17. januar 1994 nr. 40. Regler om flaggeplikt er gitt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven), og krever at erververen melder erverv av større aksjeposter og rettigheter til aksjer (ved passering av visse terskler) til børsen. Norske regler om regnskapsplikt, utarbeidelse av årsregnskap, årsberetning mv. følger av lov 17. juli 1998 nr. 5 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).
Norsk regelverk oppfyller allerede på mange punkter kravene i direktivet.
Gjennomføring av direktivet vil imidlertid medføre behov for visse endringer i gjeldende regelverk. Det vil bl.a. være nødvendig å innføre krav til halvårsrapportering for utstedere som kun utsteder gjeldsinstrumenter på et regulert marked. For norske utstederes vedkommende vil det fortsatt kunne opprettholdes strengere regler vedrørende periodisk og løpende rapportering enn de som følger av direktivet. Utenlandske utstedere vil imidlertid ikke lenger kunne pålegges strengere krav enn de som følger av direktivet.
Regjeringen Bondevik II nedsatte 2. juli 2004 et lovutvalg som bl.a. er gitt i mandat å foreslå nødvendige endringer for å gjennomføre EØS-reglene som svarer til direktivet (Verdipapirmarkedslovutvalget). Lovutvalget skal avgi sin utredning om dette innen 20. februar 2006. Utredningen vil deretter bli sendt på alminnelig høring. Finansdepartementet vil senere fremme en odelstingsproposisjon til oppfølging av utredningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det legges til grunn at gjennomføringen av direktivet ikke vil medføre vesentlige kostnader eller administrative konsekvenser for myndighetene eller næringslivet.
Konklusjon og tilråding
Direktivet harmoniserer regelverket i EØS-området når det gjelder kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked må gi til markedet. Dette vil kunne bidra til å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet, og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet. Dette er viktig for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som igjen vil redusere kapitalkostnadene for næringslivet.
Finansdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg IX om innlemmelse av direktiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering av krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til omsetning på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Direktiv 2004/109/EF tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked må gi til markedet. I tillegg inneholder direktivet regler om hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres. Direktivet endrer direktiv 2001/34/EF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs.
Formålet med direktivet er å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet.
I direktivet er det lagt opp til en styrking av minstekravene for hvilke regnskapsopplysninger m.v. utstederne skal gi til markedet periodevis i løpet av regnskapsåret, samt innføring av visse minstekrav til offentliggjøring av materielle endringer i eierforholdene i utstederselskapet. Direktivet må sees i sammenheng med forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (den såkalte IFRS-forordningen), samt EU-rettsaktene om markedsmisbruk, prospekter og overtakelsestilbud.
Direktivet inneholder blant annet regler om offentliggjøring av en revidert årsrapport og en styreberetning innen fire måneder etter regnskapsårets utgang. Det stilles også krav til offentliggjøring av en halvårsrapport, samt en ajourføring av den seneste årlige styreberetning. Selskaper som kun utsteder gjeldsinstrumenter, blir etter direktivet forpliktet til å offentliggjøre halvårsrapporter for regnskapsårets seks første måneder.
Direktivet inneholder krav til at informasjon skal være lett tilgjengelig innen EU. Videre inneholder direktivet bestemmelser om investorers flaggeplikt ved endringer i eierskap, når erverv eller avhendelse medfører at vedkommende investor samt eventuelle personer eller juridiske enheter som denne investoren kan identifiseres med, passerer nærmere angitte grenser for eierskap eller stemmerett.
Direktivet forutsetter at ansvaret for oppfyllelsen av bestemmelsene som er omhandlet i direktivet, skal tillegges en kompetent myndighet. Den kompetente myndighet skal være den samme som den som er tillagt ansvaret for oppfyllelsen av direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet).
Forholdet til norsk rett
Gjeldende norske regler om løpende rapportering for utstedere av verdipapirer som er notert på regulerte markeder er gitt i lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) § 5-7 og § 6-8, samt børsforskrift 17. januar 1994 nr. 40. Regler om flaggeplikt er gitt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven), og krever at erververen melder erverv av større aksjeposter og rettigheter til aksjer (ved passering av visse terskler) til børsen. Norske regler om regnskapsplikt, utarbeidelse av årsregnskap, årsberetning mv. følger av lov 17. juli 1998 nr. 5 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).
Norsk regelverk oppfyller allerede på mange punkter kravene i direktivet.
Gjennomføring av direktivet vil imidlertid medføre behov for visse endringer i gjeldende regelverk. Det vil bl.a. være nødvendig å innføre krav til halvårsrapportering for utstedere som kun utsteder gjeldsinstrumenter på et regulert marked. For norske utstederes vedkommende vil det fortsatt kunne opprettholdes strengere regler vedrørende periodisk og løpende rapportering enn de som følger av direktivet. Utenlandske utstedere vil imidlertid ikke lenger kunne pålegges strengere krav enn de som følger av direktivet.
Regjeringen Bondevik II nedsatte 2. juli 2004 et lovutvalg som bl.a. er gitt i mandat å foreslå nødvendige endringer for å gjennomføre EØS-reglene som svarer til direktivet (Verdipapirmarkedslovutvalget). Lovutvalget skal avgi sin utredning om dette innen 20. februar 2006. Utredningen vil deretter bli sendt på alminnelig høring. Finansdepartementet vil senere fremme en odelstingsproposisjon til oppfølging av utredningen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det legges til grunn at gjennomføringen av direktivet ikke vil medføre vesentlige kostnader eller administrative konsekvenser for myndighetene eller næringslivet.
Konklusjon og tilråding
Direktivet harmoniserer regelverket i EØS-området når det gjelder kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked må gi til markedet. Dette vil kunne bidra til å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet, og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet. Dette er viktig for å skape et reelt indre marked for finansielle tjenester, noe som igjen vil redusere kapitalkostnadene for næringslivet.
Finansdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg IX om innlemmelse av direktiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om harmonisering av krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av verdipapirer som er opptatt til omsetning på et regulert marked, og om endring av direktiv 2001/34/EF. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.