EU-strategi for dyrebeskyttelse og dyrevelferd (2012-2015)
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite om Den europeiske unions strategi for dyrebeskyttelse og dyrevelferd (2012-2015)
Communication from the Commission to the European Parliament, the Council and the European Economic and Social Committee on the European Union Strategy for the Protection and Welfare of Animals 2012-2015
Høring i forbindelse med evaluering av strategien igangsatt av Kommisjonen 23.3.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra EU-delegasjonens omtale)
Sist oppdatert: 23.01.2012 // EU har siden 2006 hatt en dyrevelferdsstrategi. Et regelverk som baserer seg på en ”one size fits all”-tilnærming har skap utfordringer for flere medlemsland, og har ikke alltid gitt den ønskede effekten for dyrevelferden i EU. Europakommisjonens nye dyrevelferdsstrategi skal rette opp dette.
- Hovedkonklusjonen etter utløpet av dyrevelferdsstrategien for 2006-2010, var at EU har gjort store fremskritt med hensyn til å forbedre dyrevelferden. De siste årene er det imidlertid blitt klart at like regler for alle medlemsland ikke nødvendigvis sikrer ønskede resultat, forteller EU-delegasjonens matråd Steinar Svanemyr.
De store variasjonene mellom medlemslandene med tanke på strukturene i landbruket, klima- og andre landspesifikke forhold, gjør det problematisk å enes om allmenne regler, og ikke minst sikre en ensartet gjennomføring.
- Dagens regelverk sikrer en minimumsstandard som medlemslandene må forholde seg til,men de står likevel fritt til selv å velge strengere standarder. Det er et behov for å utvikle et mer målrettet og fleksibelt regelverk som tar opp i seg medllemsstatenes særskilte utfordringer, sier Svanemyr.
19. januar la Europakommisjonen frem sitt forslag til en ny fireårsstrategi (2012-2015) for å sikre bedre dyrevelferd og –beskyttelse i medlemslandene. Dette er tenkt gjort blant annet gjennom et nytt, felles rammeverk for dyrevelferd for alle dyr, samtidig som en går inn for å styrke eksisterende tiltak. Dyrevelferd er en del av EØS-avtalens vedlegg om veterinære forhold, og fremtidig lovgivning på dette feltet vil derfor normalt bli innlemmet også i norsk lovgivning.
Norge ligger godt an
Den nye strategien innbefatter en rekke tiltak som gradvis vil trå i kraft i perioden 2012-2015. Av de sakene EU vil arbeide videre med mer konkret i de neste årene kan nevnes: Gjennomgang av ulike hold- og driftsformer for svin og fjørfe, og forholdene ved slakteriene. Avliving av fisk er også nevnt som et av områdene en vil se nærmere på.
Dyrevelferd er et område hvor Norge ligger godt an sammenlignet med de fleste EU-landene. Det er en del strukturelle forhold som for eksempel oversiktlige forhold og relativt små besetninger som gjør dette arbeidet lettere å gjennomføre i Norge og Norden for øvrig, enn i en del andre land.
- Dyrevelferd har også vært en strategisk og politisk satsing i alle år i Norge, og dyrevelferd har stor oppmerksomhet i befolkningen. En viktig faktor er en høy bevissthet blant bønder, dyretransportører og slakterier, og at disse har god kunnskap og de rette holdningene, forklarer Svanemyr.
Et eksempel på at Norge er i rute med å oppfylle Europakommisjonens lovverk på dyrevelferdsområdet, er burhønsdirektivet. Medlemsstatene fikk frist til 1. januar 2012 for å avvikle de ordinære hønseburene som blant annet ikke oppfyller krav til hvor stor plass høns skal ha. I Norge var de nye bestemmelsene gjennomført før årsskiftet. Norge er også blant de land som har kommet lengst på utvikling og regelverk for dyrevelferd for fisk i akvakulturnæringen.
Bedre informasjon
Europakommisjonen erkjenner at en rekke felles utfordringer ikke kan takles bare gjennom sektorspesifikk lovgivning og trenger en mer grundig og overordnet tilnærming.
Ett av hovedtrekkene ved den nye strategien er at det vil bli lagt mer vekt vitenskaplig baserte faktorer. Videre mener Europakommisjonen at det er viktig å forankre utviklingen av dette feltet i en bredere internasjonal sammenheng. Europakommisjonen vil også støtte medlemsstatene i å gjennomføre og etterleve den nye dyrevelferdsstrategien. I tillegg vil fokus vil blant annet ligge på at de standardene som settes og kravene som stilles, vurderes på grunnlag av såkalte velferdsindikatorer.
Forbrukerundersøkelser viser at forbrukere i EU er opptatt av dyrevelferd når de kjøper mat, men at de samtidig har liten kunnskap om hvilke forhold som er avgjørende for denne velferden. Den nye dyrevelferdsstrategien vil derfor også bidra til å bedre informasjonen til blant andre forbrukere og forhandlere. Det skal også fokuseres på å forbedre kunnskapen og utdanningen til de som jobber med dyr.
- En tilnærming som drøftes i den nye strategien er utvikling av mer vitenskapelig baserte velferdsindikatorer som svar på dilemmaet mellom forenkling og en helhetlig tilnærming på den ene siden, og utvikling av presise og spesifikke regler på den andre siden, sier Svanemyr.
Sist oppdatert: 23.01.2012 // EU har siden 2006 hatt en dyrevelferdsstrategi. Et regelverk som baserer seg på en ”one size fits all”-tilnærming har skap utfordringer for flere medlemsland, og har ikke alltid gitt den ønskede effekten for dyrevelferden i EU. Europakommisjonens nye dyrevelferdsstrategi skal rette opp dette.
- Hovedkonklusjonen etter utløpet av dyrevelferdsstrategien for 2006-2010, var at EU har gjort store fremskritt med hensyn til å forbedre dyrevelferden. De siste årene er det imidlertid blitt klart at like regler for alle medlemsland ikke nødvendigvis sikrer ønskede resultat, forteller EU-delegasjonens matråd Steinar Svanemyr.
De store variasjonene mellom medlemslandene med tanke på strukturene i landbruket, klima- og andre landspesifikke forhold, gjør det problematisk å enes om allmenne regler, og ikke minst sikre en ensartet gjennomføring.
- Dagens regelverk sikrer en minimumsstandard som medlemslandene må forholde seg til,men de står likevel fritt til selv å velge strengere standarder. Det er et behov for å utvikle et mer målrettet og fleksibelt regelverk som tar opp i seg medllemsstatenes særskilte utfordringer, sier Svanemyr.
19. januar la Europakommisjonen frem sitt forslag til en ny fireårsstrategi (2012-2015) for å sikre bedre dyrevelferd og –beskyttelse i medlemslandene. Dette er tenkt gjort blant annet gjennom et nytt, felles rammeverk for dyrevelferd for alle dyr, samtidig som en går inn for å styrke eksisterende tiltak. Dyrevelferd er en del av EØS-avtalens vedlegg om veterinære forhold, og fremtidig lovgivning på dette feltet vil derfor normalt bli innlemmet også i norsk lovgivning.
Norge ligger godt an
Den nye strategien innbefatter en rekke tiltak som gradvis vil trå i kraft i perioden 2012-2015. Av de sakene EU vil arbeide videre med mer konkret i de neste årene kan nevnes: Gjennomgang av ulike hold- og driftsformer for svin og fjørfe, og forholdene ved slakteriene. Avliving av fisk er også nevnt som et av områdene en vil se nærmere på.
Dyrevelferd er et område hvor Norge ligger godt an sammenlignet med de fleste EU-landene. Det er en del strukturelle forhold som for eksempel oversiktlige forhold og relativt små besetninger som gjør dette arbeidet lettere å gjennomføre i Norge og Norden for øvrig, enn i en del andre land.
- Dyrevelferd har også vært en strategisk og politisk satsing i alle år i Norge, og dyrevelferd har stor oppmerksomhet i befolkningen. En viktig faktor er en høy bevissthet blant bønder, dyretransportører og slakterier, og at disse har god kunnskap og de rette holdningene, forklarer Svanemyr.
Et eksempel på at Norge er i rute med å oppfylle Europakommisjonens lovverk på dyrevelferdsområdet, er burhønsdirektivet. Medlemsstatene fikk frist til 1. januar 2012 for å avvikle de ordinære hønseburene som blant annet ikke oppfyller krav til hvor stor plass høns skal ha. I Norge var de nye bestemmelsene gjennomført før årsskiftet. Norge er også blant de land som har kommet lengst på utvikling og regelverk for dyrevelferd for fisk i akvakulturnæringen.
Bedre informasjon
Europakommisjonen erkjenner at en rekke felles utfordringer ikke kan takles bare gjennom sektorspesifikk lovgivning og trenger en mer grundig og overordnet tilnærming.
Ett av hovedtrekkene ved den nye strategien er at det vil bli lagt mer vekt vitenskaplig baserte faktorer. Videre mener Europakommisjonen at det er viktig å forankre utviklingen av dette feltet i en bredere internasjonal sammenheng. Europakommisjonen vil også støtte medlemsstatene i å gjennomføre og etterleve den nye dyrevelferdsstrategien. I tillegg vil fokus vil blant annet ligge på at de standardene som settes og kravene som stilles, vurderes på grunnlag av såkalte velferdsindikatorer.
Forbrukerundersøkelser viser at forbrukere i EU er opptatt av dyrevelferd når de kjøper mat, men at de samtidig har liten kunnskap om hvilke forhold som er avgjørende for denne velferden. Den nye dyrevelferdsstrategien vil derfor også bidra til å bedre informasjonen til blant andre forbrukere og forhandlere. Det skal også fokuseres på å forbedre kunnskapen og utdanningen til de som jobber med dyr.
- En tilnærming som drøftes i den nye strategien er utvikling av mer vitenskapelig baserte velferdsindikatorer som svar på dilemmaet mellom forenkling og en helhetlig tilnærming på den ene siden, og utvikling av presise og spesifikke regler på den andre siden, sier Svanemyr.