BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.1.2016)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ny forordning under økodesigndirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen.

Økodesigndirektivet (2009/125/EF) er et av EUs virkemidler for å nå 20-20-20-målene og setter rammer for regelverk om krav til miljøvennlig utforming av produkter. Økodesigndirektivet pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Forordningene fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet og kan i tillegg sette krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (eks vann). Produsent skal utstyre produktet med CE-merket som indikasjon på alle relevante krav er oppfylt.

Forordningen omfatter følgende produkter:

• desktop computers
• integrated desktop computers
• notebook computers (including tablet computers, slate computers and mobile thin clients)
• desktop thin clients
• workstations
• mobile workstations
• small-scale servers
• computer servers

Det er også en rekke unntak fra virkeområdet.

Første virkningsdato for kravene er 01.07. 2014. Deretter kommer nye krav den 01.01.2016. 

Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften.

Kommisjonsforordning nr. 617/2013 er gjennomført ved endring av økodesignforskriften.

Gjennomføringen av stadig flere økodesign kommisjonsforordninger vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. Konsekvensen består i økt behov for administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Det antas at nye krav til produktutformingen kan medføre økte kostnader knyttet til omlegging av produksjonsmetoder for å tilfredsstille de nye produktkravene.

Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.

Sakkyndige instansers merknader

Sakkyndige instansers merknader
b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

De samme produkttypene omfattes av merkeordningen Energy Star.

I november 2010 inviterte NVE bransjeorganisasjoner, leverandører, statlige etater, standardiseringsorganisasjoner med flere til å gi sine synspunkter på de to gjeldende utkastene til forordninger. Ingen synspunkter kom inn.

Vurdering
Det antas at forordningen ikke vil ha noen negative konsekvenser for Norge.

NVE har vurdert forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.