Katalog over fôrvarer
Kommisjonsforordning (EU) nr. 68/2013 av 16. januar 2013 om fôrmiddelkatalogen
Commission Regulation (EU) No 68/2013 of 16 January 2013 on the Catalogue of feed materials
Norsk forskrift kunngjort 1.11.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.10.2013)
Sammendrag av innhold
Fôrmiddelkatalogen er laget i samsvar med bestemmelser i forordning (EU) nr. 767/2009, merkings- og omsetningsforordningen. Den bygger på informasjon fra den europeiske fôrindustrien i samarbeid med nasjonale myndigheter, og med vekt på European Food Safety Authority's, EFSAs, uttalelser om fôrvarer. Videre er det tatt hensyn til teknologisk og vitenskapelig utvikling og vurderinger. Den første katalogen ble vedtatt i 2011, ved forordning (EU) nr. 575/2011. Den skal oppdateres med jevne mellomrom, og nå er den første endringen foretatt. Det er utviklingen i fôrmarkedet og andre forhold som bl. a. dioksinsaken i Tyskland, som har gjort en endring nødvendig. Det er valgt å oppheve den eksisterende katalogen og erstatte den med en ny, oppdatert versjon. Lista over behandlingsmåter for fôrmidler i katalogens del B er utvidet, og visse fôrmidler av fett- og olje-opprinnelse er tatt inn i del C. Videre er det foretatt endringer i grenseverdier for største tillatte innhold av kjemiske forurensinger fra framstillingsprosesser visse fôrmidler gjennomgår, eller fra spesielle prosesshjelpemidler som blir benyttet i framstillingen av dem. Grensene er beskrevet for det enkelte fôrmiddelet.
Av nye bestemmelser kan spesielt nevnes:
- "Tidligere næringsmidler" er definert, og kravet om at de ikke skal inneholde kjemiske forurensinger fra framstillingprosessen gjelder først når produktet inngår i fôr.
- Kjemisk forurensing som skyldes restprodukter fra framstillingsprosessen eller som er definerte prosesshjelpemidler (uunngåelig forurensing), skal ikke overstige 0,1%. Hvor mye de utgjør skal enten framgå av beskrivelsen av framstillingsmåten i forordningens del B eller fra beskrivelsen av fôrmiddelet i del C, som et krav til fôrmiddelet.
- Har et fôrmiddel gjennomgått to behandlingsmetoder som er beskrevet i del B, skal begge metodene angis ved merking av fôrmiddelet sammen med fôrmiddelnavnet, f.eks. knust og ensilert havre.
- Tre nye behandlingmetoder er beskrevet 1) Fjerning av kimen fra knust korn 2) Mikronisering, en form for koking, ved bruk av infra-rød varme 3) Splitting av oljer og fett ved høg temperatur, som fører til at frie fettsyrer og glycerol skilles fra hverandre.
- Tilføyelse av flere fôrmidler med opphav i fett-og oljeindustrien. Tidligere var flere fôrmidler i gruppen fettsyrer slått sammen. Nå er de inndelt etter framstillingsmåte, som enkeltfôrmidler i mye større grad, og krav til obligatoriske opplysninger ved merking er også presisert for hver av dem. Eksempelvis kan nevnes som nye fôrmidler: "Fettsyredestillat fra fysisk raffinering", "Rene fettsyrer fra splitting", "Rene destillerte fettsyrer fra splitting".
For ikke å gjøre det unødvendig vanskelig for fôrindustrien, er det gitt en overgangsperiode der fôrmidler som er merket i følge forordning (EU) nr. 575/2011 før 13. august 2013, kan omsettes til lageret er brukt opp. Den nye fôrmiddelkatalogen trer i kraft i EU 19. februar 2013. Den er fastsatt i samsvar med uttalelse fra den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, seksjon fôrvarer.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endring i forskrift 1. november 2011 nr. 1069 om merking og omsetning av fôrvarer, merkings- og omsetningsforskriften, som implementerer fôrmiddelkatalogen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten medfører at Mattilsynets tilsynsprøver kan analysere for innhold av visse prosesshjelpemidler eller restprodukter fra framstillingsprosesen. Hvorvidt dette er aktuelt, kan vurderes ved utarbeidingen av prøvetakingsplanen for 2014. Mer aktuelt er det å kontrollere virksomhetenes analyser for slike rester ved revisjon av deres egenkontrollsystem.
Nye behandlingsmåter for fôrmidler, som er definert nå, gjør det enklere for virksomheter (og for tilsynspersonalet) å vite hva den enkelte av de nye metodene innebærer, hvilken behandling fôrmiddelet har gjennomgått, og ved omsetning av fôrmidler hvilke opplysninger som er obligatoriske ved merking. Differensieringen av ulike fôrmidler fra fett- og oljeindustrien, gjør det klart for fôrindustrien hva de enkelte fôrmidlene består av og hvordan de er framstilt. "Fettsyregruppen", besto før av fire ulike fôrmidler, nå er den inndelt i ni fôrmidler. Flere fôrmidler fra fett- og oljeindustrien er blant dem som kan ha høgt dioksininnhold, og en bør være påpasselig. Det blir enklere nå, med den nye inndelingen. Med flere behandlingsmetoder definert og flere aktuelle fôrmidler beskrevet, vil den nye katalogen fortsatt være et godt hjelpemiddel for fôrindustrien.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartemetet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og aksptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Fôrmiddelkatalogen er laget i samsvar med bestemmelser i forordning (EU) nr. 767/2009, merkings- og omsetningsforordningen. Den bygger på informasjon fra den europeiske fôrindustrien i samarbeid med nasjonale myndigheter, og med vekt på European Food Safety Authority's, EFSAs, uttalelser om fôrvarer. Videre er det tatt hensyn til teknologisk og vitenskapelig utvikling og vurderinger. Den første katalogen ble vedtatt i 2011, ved forordning (EU) nr. 575/2011. Den skal oppdateres med jevne mellomrom, og nå er den første endringen foretatt. Det er utviklingen i fôrmarkedet og andre forhold som bl. a. dioksinsaken i Tyskland, som har gjort en endring nødvendig. Det er valgt å oppheve den eksisterende katalogen og erstatte den med en ny, oppdatert versjon. Lista over behandlingsmåter for fôrmidler i katalogens del B er utvidet, og visse fôrmidler av fett- og olje-opprinnelse er tatt inn i del C. Videre er det foretatt endringer i grenseverdier for største tillatte innhold av kjemiske forurensinger fra framstillingsprosesser visse fôrmidler gjennomgår, eller fra spesielle prosesshjelpemidler som blir benyttet i framstillingen av dem. Grensene er beskrevet for det enkelte fôrmiddelet.
Av nye bestemmelser kan spesielt nevnes:
- "Tidligere næringsmidler" er definert, og kravet om at de ikke skal inneholde kjemiske forurensinger fra framstillingprosessen gjelder først når produktet inngår i fôr.
- Kjemisk forurensing som skyldes restprodukter fra framstillingsprosessen eller som er definerte prosesshjelpemidler (uunngåelig forurensing), skal ikke overstige 0,1%. Hvor mye de utgjør skal enten framgå av beskrivelsen av framstillingsmåten i forordningens del B eller fra beskrivelsen av fôrmiddelet i del C, som et krav til fôrmiddelet.
- Har et fôrmiddel gjennomgått to behandlingsmetoder som er beskrevet i del B, skal begge metodene angis ved merking av fôrmiddelet sammen med fôrmiddelnavnet, f.eks. knust og ensilert havre.
- Tre nye behandlingmetoder er beskrevet 1) Fjerning av kimen fra knust korn 2) Mikronisering, en form for koking, ved bruk av infra-rød varme 3) Splitting av oljer og fett ved høg temperatur, som fører til at frie fettsyrer og glycerol skilles fra hverandre.
- Tilføyelse av flere fôrmidler med opphav i fett-og oljeindustrien. Tidligere var flere fôrmidler i gruppen fettsyrer slått sammen. Nå er de inndelt etter framstillingsmåte, som enkeltfôrmidler i mye større grad, og krav til obligatoriske opplysninger ved merking er også presisert for hver av dem. Eksempelvis kan nevnes som nye fôrmidler: "Fettsyredestillat fra fysisk raffinering", "Rene fettsyrer fra splitting", "Rene destillerte fettsyrer fra splitting".
For ikke å gjøre det unødvendig vanskelig for fôrindustrien, er det gitt en overgangsperiode der fôrmidler som er merket i følge forordning (EU) nr. 575/2011 før 13. august 2013, kan omsettes til lageret er brukt opp. Den nye fôrmiddelkatalogen trer i kraft i EU 19. februar 2013. Den er fastsatt i samsvar med uttalelse fra den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, seksjon fôrvarer.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endring i forskrift 1. november 2011 nr. 1069 om merking og omsetning av fôrvarer, merkings- og omsetningsforskriften, som implementerer fôrmiddelkatalogen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten medfører at Mattilsynets tilsynsprøver kan analysere for innhold av visse prosesshjelpemidler eller restprodukter fra framstillingsprosesen. Hvorvidt dette er aktuelt, kan vurderes ved utarbeidingen av prøvetakingsplanen for 2014. Mer aktuelt er det å kontrollere virksomhetenes analyser for slike rester ved revisjon av deres egenkontrollsystem.
Nye behandlingsmåter for fôrmidler, som er definert nå, gjør det enklere for virksomheter (og for tilsynspersonalet) å vite hva den enkelte av de nye metodene innebærer, hvilken behandling fôrmiddelet har gjennomgått, og ved omsetning av fôrmidler hvilke opplysninger som er obligatoriske ved merking. Differensieringen av ulike fôrmidler fra fett- og oljeindustrien, gjør det klart for fôrindustrien hva de enkelte fôrmidlene består av og hvordan de er framstilt. "Fettsyregruppen", besto før av fire ulike fôrmidler, nå er den inndelt i ni fôrmidler. Flere fôrmidler fra fett- og oljeindustrien er blant dem som kan ha høgt dioksininnhold, og en bør være påpasselig. Det blir enklere nå, med den nye inndelingen. Med flere behandlingsmetoder definert og flere aktuelle fôrmidler beskrevet, vil den nye katalogen fortsatt være et godt hjelpemiddel for fôrindustrien.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartemetet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og aksptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.