Bakgrunn (fra EØS-notatet)

Sammendrag av innhold
Som for hjemmelsforordningen (forordning (EF) nr. 552/2004 – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 67/2006 av 2. juni 2006) er forordningens formål ivaretakelse av flysikkerhet ved å sikre interoperabilitet mellom ulike systemer, komponenter og tilhørende prosedyrer som benyttes av de ulike lufttrafikktjenesteenhetene i Europa. Frem til nå har kravene som sikrer interoperabilitet, i liten grad vært formelt forankret i lov/forskrift, selv om en viss grad av interoperabilitet har vært oppnådd gjennom Eurocontrols arbeid.

Forordningen gjelder for sivil trafikk som flyr i henhold til instrumentflygereglene (omtales i henhold til fagsjargongen som ”GAT-trafikk”). Det fastsettes prosedyrer for innsendelse av flygeplaner for denne trafikken. Regelverket skal sikre samsvar i flygeplaner ved første gangs innsending/innlevering av flygeplaner og ved senere korrigeringer. Gjennom etableringen av ”Integrated Initial Flight Plan Processing System” sikres operatører, piloter og lufttrafikktjenesteenheter en oppdatert oversikt over alle flygeplaner og deres status.

Forordningen innføres som en følge av at man har oppgradert tekniske systemer innen lufttrafikktjenesten, og må sees i sammenheng med de løsninger Eurocontrol har valgt når det gjelder koordinering og overføring av data mellom enheter i lufttrafikktjenester (jf. forordning (EF) nr. 1032/2006, omtalt ovenfor).

Forordningen forutsetter at Eurocontrol, når det gjelder forhold som fordrer operasjonell koordinering mellom flysikringstjenestetilbydere, kan få i oppdrag å utarbeide nærmere fellesskapsspesifikasjoner som blir en form for ikke-bindende regelverk ved at dersom disse følges, er det forutsatt at kravene i forordningen er oppfylt. 

Merknader
Arbeidet med gjennomføringsbestemmelsene vedrørende interoperabilitet ble igangsatt av Eurocontrol i april 2004 på bakgrunn av mandat gitt av EU for å utvikle forslag til regelverk. Behandlingen i Eurocontrol før overleveringen til Kommisjonen har vært grundig og har involvert berørte aktører. Regelverket ble noe forsinket fra Eurocontrol på grunn av grunnleggende og tungtveiende kommentarer om grensesnittet mellom sivil og militær luftfart, tidspunktet for forordningens ikrafttredelse og overgangsordninger, i tillegg til erkjennelsen av nødvendigheten av å inkludere sikkerhetskrav i forbindelse med interoperabilitet. Etter gjennomgang på flere møter ble forslaget godkjent av Komiteen for det felles luftrom i desember 2005. Forut for avstemningen i Komiteen for det felles luftrom uttrykte Norge støtte til vedtakelse av forordningen.

Regelverket har i første rekke betydning for utøvelsen av Avinors og Forsvarets virksomhet. Avinor og Forsvaret har hovedsakelig sammenfallende interesser hva angår utformingen av forordningen. I forbindelse med prosessen under behandlingen av regelverket i Komiteen for det felles luftrom har Luftfartstilsynet hatt en løpende dialog med Avinor og Forsvaret. 

Forordningen innebærer langt på vei ei videreføring av krav som allerede gjelder i Europa i dag. Det er kun elementer Avinor må justere i sine systemer for å tilpasse seg forordningen, og den nødvendiggjør ikke vesentlige nye investeringer. Noe av grunnen er at Avinor har hatt IFPS (system for håndtering av flygeplaner) siden 1996.

Avinor har tatt høyde for konsekvensen for tilpassingene til forordningen i sitt langsiktige investeringsprogram.

Forordningen kan innarbeides i norsk rett som forskrift med hjemmel i luftfartsloven. 

Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet har ikke spisskompetanse på dette området. Norske myndigheter støtter seg derfor til de faglige anbefalinger fra blant annet Eurocontrol om at forordningen vil kunne bidra til å bedre flysikkerheten, og finner at eventuelle administrative og kostnadsmessige ulemper i utgangspunktet vil oppveies av dette. På denne bakgrunn er Luftfartstilsynet positiv til norsk tilslutning til forordningen. Avinor og Forsvaret har deltatt på møter i forbindelse med Eurocontrols konsultasjonsprosess høsten 2004 og har kommet med skriftlige høringskommentarer. Forordningen er samlet sett akseptabel for Avinor og Forsvaret. Forordningen vil tre i kraft for Norge først etter at hovedforordningene om et felles europeisk luftrom har trådt i kraft (jf. St.prp. nr. 87 (2005-2006). 

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for transport, der Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Finansdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.2.a

Andre opplysninger
Eurocontrol har gjennomført en omfattende konsultasjonsprosess (høring) høsten 2004 i forbindelse med utarbeidelsen av regelverket. Etter dette har Eurocontrol hatt arbeidsgrupper om resultatet av konsultasjonsprosessen. Avinor og Forsvaret har ikke deltatt i utarbeidelsen av forordningen i Eurocontrol, men har deltatt på møter i konsultasjonsprosessen og kommet med skriftlige høringskommentarer.

Forordningen skal etter egen bestemmelse anvendes/etterleves fra 1. januar 2009.

Status: 
Arbeidet med implementeringsbestemmelser vedrørende interoperabilitet ble igangsatt av Eurocontrol i april 2004 med bakgrunn i mandater gitt av EU til å utvikle forslag til regelverk.

Behandlingen i Eurocontrol forut for overleveringen til Kommisjonen har vært grundig og har involvert berørte aktører. Regelverket ble noe forsinket fra Eurocontrol på grunn av grunnleggende og tungtveiende kommentarer om grensesnittet mellom sivil og militær luftfart, tidspunktet for forordningenes ikrafttredelse og overgangsordninger i tillegg til erkjennelse av nødvendigheten av inkludering av sikkerhetskrav i forbindelse med interoperabilitet.

Etter gjennomgang på flere møter ble forslaget godkjent av Single Sky komiteen i desember 2005. Forut for avstemningen i Single Sky Komiteen uttrykte Norge støtte til vedtakelsen av forordningen.