BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.10.2008)

Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter 15 eksisterende direktiver om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner; deriblant tolv sektordirektiver som angår de syv yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt, og de tre generelle direktivene som omfatter øvrige regulerte yrker. Direktivet kommer til anvendelse for alle statsborgere i en EØS-stat, som ønsker å praktisere et regulert yrke i en annen EØS-stat (vertsstaten) enn hvor de har yrkeskvalifisert seg (hjemstaten/annen EØS oppholdsstat). Direktivet innfører et mer enhetlig, åpent og fleksibelt regime for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Direktivets formål:

• Bidra til fleksible arbeids- og tjenestemarkeder
• Realisere et indre marked for tjenester
• Konsolidering og forenkling
• Bedre forvaltning, tydelighet og fleksibilitet
• Bedre administrasjon og forbedret informasjon og rådgivning til medborgerne
• Et enklere og åpnere reguleringssystem

For å lette den frie bevegeligheten for tjenester, er det gitt egne bestemmelser knyttet til tjenester av midlertidig varighet og yrkespraktisering under hjemstatens (etableringsstatens) lovregulerte yrkestittel. Direktivet får forrang fremfor det såkalte tjenestedirektivet i spørsmål knyttet til regulering av yrkeskvalifikasjoner, jf direktiv 2006/123/EF om tjenester i det indre marked, fortalen punkt 31 og artikkel 3 nr. 1 bokstav d, videre artikkel 5 nr. 4, og artikkel 17 nr. 6.

Direktivet gir myndighetene anledning til å stille språkkrav dersom det er nødvendig for yrkesutøvelsen.

Direktivet stiller økte krav til administrativ samarbeid mellom myndighetene i de ulike landene, bl.a. ved krav om opprettelse av et kontaktpunkt og krav til nasjonal koordinator for direktivet. Myndighetene skal samarbeide nært og skal gi hverandre gjensidig bistand for å tilrettelegge anvendelsen av direktivet.

Vurdering
Direktivet vil få konsekvenser for ca. 100 yrkesreguleringer tilknyttet en rekke samfunnssektorer. Det antas at implementeringen av direktivet vil kreve lov- og forskriftsendringer blant annet når det gjelder bruk av yrkestittel ved tjenesteyting av midlertidig varighet. Det antas at de økonomiske og administrative konsekvensene av direktivet blir begrenset sett i forhold til dagens organisering.

En rekke departementer har fagansvar for yrkesreguleringer. Disse vil vurdere behov for lov- og forskriftsendringer og sørge for de nødvendige forskriftsendringer og forslag til lovendringer. Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Justis- og politidepartementet har meldt om behov for lovendringer i enkelte lover som følge av direktivet. Direktivet ble sist behandlet i spesialutvalget for utdanning 12. desember 2005. Spesialutvalget anså direktivet EØS-relevant og akseptabelt.

Andre opplysninger
Direktivet ble vedtatt 07.09.05 og ble publisert i Official Journal 30.09.05.

Direktivet er gitt med hjemmel i EF-traktatens art. 40, 47 første ledd og annet ledd 1. og 3. punktum og 55, jf. EØS-traktatens art. 28-39.

Direktivet erstatter dagens 15 direktiver på området. Direktivene som erstattes er: 89/48/EØF, 92/51/EØF, 99/42/EØF, 77/452/EØF, 77/453/EØF, 78/686/EØF, 78/687/EØF, 78/1026/EØF, 78/1027/EØF, 80/154/EØF, 80/155/EØF, 85/384/EØF, 85/432, 85/433/EØF og 93/16/EØF. Direktiv 2001/19 (SLIM-direktivet) er et endringsdirektiv, og vil følgelig også bli erstattet av det nye direktivet.

Frist for implementering i EU var 20.10.07.

Direktivet er ikke meldt gjennomført i norsk rett, det ventes å skje i løpet av høsten 2008.

Status
EØS-komiteen besluttet 26. oktober 2007 ved beslutning nr. 142/2007 å inlemme i EØS-avtalen direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Stortinget ga sitt samtykke i møte 12. februar 2008. 

Direktivet er foreløpig ikke gjennomført i Norge, siden et par EFTA/EØS-land ikke ennå har fullført sine konstitusjonelle prosedyrer.