Energimerking av stekeovner og avtrekkshetter
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 65/2014 av 1. oktober 2013 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU med omsyn til energimerking av steikjeomnar og avtrekkshetter til hushaldsbruk
Commission Delegated Regulation (EU) NO 65/2014 of 1 October 2013 supplementing Directive 2010/30/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the energy labelling of domestic ovens and range hoods
Norsk forskrift kunngjort 30.12.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.1.2016)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ny forordning under energimerkedirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen.
Energimerkedirektivet (2010/30/EU) er et av EUs virkemidler for å nå 20-20-20-målene og setter rammer for regelverk om krav til energimerking av produkter. Energimerkedirektivet pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Forordningene fastsetter krav til, og utformingen av, energimerking for produkter. I tillegg til energieffektivitet kan energimerkeetiketten inneholde opplysninger om produktet, så som kapasitet, støy og evt annet forbruk.
Virkeområde for forordningen:
• Elektriske og gassfyrte stekovner, inkludert når ovner er integrert i komfyrer
• Avtrekkshetter
Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser:
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. Delegert forordning nr. 0065 /2014 er gjennomført ved endringer i energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger under energimerkedirektivet,vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser for norske myndigheter grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Det antas at ordningen har en økonomisk konsekvens for leverandørene og forhandlerne. De økte kostnadene er forbundet med produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablader. Kostnadene antas å være beskjedne.
Sakkyndige instansers merknader
b) EØS-relevant og akseptabel
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
NVE informerte om forordningen i spesialutvalg for energi den 4.04.2014. NVE har hatt elektroniske høringer av arbeidsdokumenter underveis i regelverksutformingen. Siden primærenergifaktoren er involvert i energieffektivitetsberegningene, har produktgruppen vært prioritert for oppfølging av NVE.
Vurdering
Forordningen har ulike beregningsformler for energieffektivitet for elektrisitet og gass, der gass blir favorisert i forhold til elektrisitet. Likevel benyttes en og samme skala på energimerkeetiketten. Elektriske produkter vil etter NVEs vurdering klare kravene og resultere i mer energieffektive produkter også på det norske markedet.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ny forordning under energimerkedirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen.
Energimerkedirektivet (2010/30/EU) er et av EUs virkemidler for å nå 20-20-20-målene og setter rammer for regelverk om krav til energimerking av produkter. Energimerkedirektivet pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Forordningene fastsetter krav til, og utformingen av, energimerking for produkter. I tillegg til energieffektivitet kan energimerkeetiketten inneholde opplysninger om produktet, så som kapasitet, støy og evt annet forbruk.
Virkeområde for forordningen:
• Elektriske og gassfyrte stekovner, inkludert når ovner er integrert i komfyrer
• Avtrekkshetter
Merknader
Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser:
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. Delegert forordning nr. 0065 /2014 er gjennomført ved endringer i energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger under energimerkedirektivet,vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser for norske myndigheter grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Det antas at ordningen har en økonomisk konsekvens for leverandørene og forhandlerne. De økte kostnadene er forbundet med produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablader. Kostnadene antas å være beskjedne.
Sakkyndige instansers merknader
b) EØS-relevant og akseptabel
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
NVE informerte om forordningen i spesialutvalg for energi den 4.04.2014. NVE har hatt elektroniske høringer av arbeidsdokumenter underveis i regelverksutformingen. Siden primærenergifaktoren er involvert i energieffektivitetsberegningene, har produktgruppen vært prioritert for oppfølging av NVE.
Vurdering
Forordningen har ulike beregningsformler for energieffektivitet for elektrisitet og gass, der gass blir favorisert i forhold til elektrisitet. Likevel benyttes en og samme skala på energimerkeetiketten. Elektriske produkter vil etter NVEs vurdering klare kravene og resultere i mer energieffektive produkter også på det norske markedet.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.