BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.04.2014)

Sammendrag av innhold
Direktiv 92/65/EØF åpner for at EU-medlemsstatene kan søke Kommisjonen om fristatus/tilleggsgarantier for visse dyresykdommer dersom søkerlandet driver aktiv sykdomsovervåking. Med denne rettsakten oppretter Kommisjonen en liste over medlemsstater og områder den anser som fri for infeksjon med varroamidd, som er en sykdom på honningbier. Det første området på listen er de finske Ålandsøyene. Rettsakten setter krav til overvåkning og rapportering av varroasituasjonen i de frie medlemsstatene/områdene. I tillegg forbyr den innførsel av forseglet yngel og voksne bier til de frie medlemsstatene/områdene med mindre de kommer fra andre varroafrie medlemsstater/områder, følges av dokumentasjon som bekrefter dette og at alle forholdsregler tas for å unngå at forsendelsene kontamineres med varroa under transporten. Rettsakten pålegger også medlemsstatene å påse at bier og forseglet yngel ikke importeres fra tredjestater dersom bestemmelsesstedet er i en varroafri medlemsstat/et varroafritt område. Dersom bestemmelsesstedet endres, kan forsendelsene likevel importeres til EU.

Merknader

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området
I Norge er det særlig tre forskrifter som har til hensikt å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer hos bier. Det er forskrift 6. april 2009 nr. 416 om birøkt, forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler og forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr. Den første forskriften er særnorsk og forbyr bl.a. innenlands forflytning av bier, vokstavler og kubemateriell fra varroainfiserte til varroafrie områder i Norge. Situasjonen i de varroafrie områdene blir overvåket ved at forskriften som ledd i en sertifiseringsordning for bigårder stiller krav om negativ testing for sykdommen. De to andre forskriftene er basert på EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen. De fastsetter dyrehelsemessige betingelser for innførsel av bier til Norge fra utlandet, men likevel ingen betingelser som er ment å forebygge spredning av varroainfeksjon med biene.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten krever endring i forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr.

Skulle områder i Norge bli anerkjent som fri for varroainfeksjon etter rettsakten vil det i tillegg kreve endring i forskrift 6. april 2009 nr. 416 om birøkt og forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Det foregår i praksis ingen eksport av bier fra Norge til Åland. Rettsakten medfører derfor ingen konsekvenser for norske eksportører av bier. Med mindre områder her i landet anerkjennes som varroafrie etter rettsakten, får den heller ingen nye administrative eller økonomiske konsekvenser for norske importører av bier. Rettsakten innebærer at Mattilsynet ved veterinær grensekontroll av bier fra tredjestater må kontrollere at biene ikke skal til/sørge for at de ikke blir sendt til områder i EØS som er anerkjent som varroafrie etter rettsakten. Dette blir en ny oppgave for Mattilsynet som må utføres uavhengig av om norske områder blir anerkjent som varroafrie eller ikke. Import av bier til/via Norge fra tredjestater hører imidlertid til sjeldenhetene. 

Skulle norske områder få fristatus etter rettsakten blir mulighetene for import av forseglet yngel og fullt utviklede bier til disse vesentlig innskrenket. Import blir da bare tillatt fra fristatusområder i andre EØS-stater (p.t. Åland). Mulighetene for innenlands overføring av forseglet yngel og fullt utviklede bier til de norske fristatusområdene blir ikke innskrenket. Overføring mellom områdene blir imidlertid betinget av at forsendelsene oppfyller vilkårene for import fra varroafrie områder i EØS, herunder at de følges av helsesertifikat. Dette kan gi noe merarbeid for både birøkterne og Mattilsynet. Med mindre utstedelse av helsesertifikatene blir gebyrbelagt, vil Mattilsynets kostnader med sertifikatutstedelse kunne øke noe. Mattilsynet får for øvrig arbeid med årlig innrapportering av resultatet av varroaovervåkningen i fristatusområdene til Eftas overvåkningsorgan (ESA), samt arbeid med varsling av ESA/Kommisjonen og de andre EØS-statene dersom varroa blir påvist. Fordelen med å få anerkjent norske områder som varroafrie etter rettsakten, er at de blir bedre beskyttet mot innførsel av varroainfeksjon fra utlandet. Dermed blir også birøkterne bedre beskyttet mot kostnadsøkninger og økonomiske tap sykdommen kan medføre for dem (kostnader til behandling, tap av bisamfunn etc.). 

Sakkyndige instansers merknader
Norges Birøkterlag hadde rettsakten til uttalelse da den var på utkaststadiet. De støttet utkastet og mente Norge burde vurdere å søke om fristatus for de områdene her i landet hvor varroainfeksjon hittil ikke er påvist. I så fall kan en få bedre beskyttelse mot innførsel av sykdommen til disse områdene enn det en har i dag.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Varroainfeksjon regnes som den største globale trusselen for birøkten i dag. Varroamidden er også vektor for en rekke virus, inkludert Deforming Wing Virus (DWV), som mange mener har bidratt sterkt til bietapene en har registrert globalt de senere årene. Både varroamidden og DWV er vidt utbredt i Europa. Mattilsynet synes det er positivt at EU nå iverksetter tiltak for å beskytte frie områder mot sykdommen og finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

At et område i EU nå er anerkjent som fritt for varroainfeksjon kan i prinsippet gjøre det enklere for Norge å vinne fram med en søknad om det samme for områder her i landet hvor sykdommen hittil ikke er påvist. Ved en eventuell fristatussøknad krever direktiv 92/65/EØF at søkerlandet legger fram dokumentasjon om forekomsten av sykdommen, hvor lenge det har vært overvåket for sykdommen og overvåkningsresultatene, hvor lenge sykdommen har vært meldepliktig og hvordan en fører kontroll med at sykdommen ikke forekommer. Noe av dette kan Norge antakelig redegjøre greit for allerede i dag. Ettersom varroamidd spres med bier, f. eks. svermer, er det imidlertid grunn til å tro at Norge ved en eventuell søknad må legge fram dokumentasjon som viser at det er liten risiko for naturlig innførsel av bier til de aktuelle områdene. Dette er ikke noe Mattilsynet er i besittelse av per i dag. Med tanke på å få foretatt en risikovurdering vil det være nødvendig å skaffe seg oversikt over lokaliseringen av bigårdsplassene her i landet, samt oversikt over varroastatus og lokaliseringen av bigårdsplassene på svensk side av grensen. Et annet springende punkt er varroaovervåkningen. Mattilsynet tviler på at overvåkningen som gjennomføres i de aktuelle områdene i dag er god nok. Dette særlig fordi det hovedsakelig er birøkterne selv som tar ut og analyserer prøvene og at Mattilsynet i liten grad fører tilsyn med at de gjør det forskriftsmessig. Mattilsynet foreslår derfor ikke at Norge søker om å få områder her i landet anerkjent som fri for varroainfeksjon og oppført på listen i vedlegget til rettsakten nå. Imidlertid ønsker Mattilsynet å kontakte Norges Birøkterlag og relevante kunnskapsinstitusjoner (eks. Vitenskapskomiteen for mattrygghet og/eller Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) for å drøfte om det kan være grunn til å iverksette tiltak som kan bedre Norges sjanser til å vinne fram med en framtidig søknad om dette.

Andre opplysninger
Rettsakten krever ikke notifisering til ESA på Form 1.

Status
Rettsakten er vedtatt og er under vurdering i EØS/EFTA-statene.