BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.4.2021)

Sammendrag av innhold
Europaparlamentet og Rådet vedtok 13. april 2016 forordning (EU) 2016/589 om det europeiske nettverket for sysselsettingstjenester (EURES), arbeidstakernes adgang til mobilitetstjenester og fremme økt integrering av arbeidsmarkedene. Forordningen er basert på EU-kommisjonens forslag av 17. januar 2014. Forordningen endrer regelverk for samarbeidet innen EURES–nettverket (EU) No 492/2011.

Forordning (EU) 2016/589 reviderer det tidligere EURES-regelsettet for å avspeile nye mobilitetsmønstre, styrkede krav til mobilitet på et likeverdig grunnlag, endringer i teknologien for deling av opplysninger om ledige stillinger, arbeidstakeres og arbeidsgiveres bruk av en rekke forskjellige rekrutteringskanaler og andre arbeidsmarkedsformidleres voksende rolle side om side med offentlige arbeidsformidlinger. Forordningen tar sikte på å gjenetablere og omstrukturere EURES-nettverket som en del av den reviderte rettslige rammen, med formål om å bli ytterligere styrket.

EURES er et sammarbeidsnettverk mellom Europakommisjonen og de offentlige arbeidsformidlingsetatene i EØS-land og Sveits. Norge har deltatt i EURES-nettverket siden 1994. Norges deltakelse forvaltes av Arbeids-og velferdsetaten. Formålet med det nye EURES-regelverket er å styrke samarbeidet i EURES-nettverket og den europeiske jobbmobilitetsportalen (EURES-portalen). Et styrktet EURES-nettverk og en mer brukervennlig og effektiv EURES-portal er viktige virkemiddel i arbeidet med å redusere ubalanser i det europeiske arbeidsmarkedet og vil styrke arbeidsmobiliteten i EØS-området.

Sammarbeidet bistår med rekrutterings og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere, støttet av informasjon og veiledning. Slik fremmer samarbeidet fri bevegelighet av arbeidskraft og styrker sysselsettingsmuligheter for alle innenfor samarbeidet.

Målet med EURES-nettverket er blant annet å styrke funksjonen, sammenhengen og integreringen av arbeidsmarkedene i EUs medlemsstater. Målet er også å fremme frivillig geografisk og arbeidsmobilitet mellom EUs medlemsstater på et likeverdig grunnlag og i overenstemmelse med EU-retten og nasjonal lovgivning og praksis. Videre støtter nettverket overgangen til arbeidsmarkedet og dermed fremmer sosiale og sysselsettingsmessig mål nedfelt i EU-retten.

Forodningen innebærer en ny struktur for det nasjonale EURES-nettverket. 1) nasjonalt koordineringskontor 2) EURES medlemmer og 3) EURES-partnere (det vil si andre aktører som tjeneste leverandører). EURES er en integrert tjeneste i NAV. Forvaltningen er organisert slik at faglig styring og koordinering er tillagt Arbeids- og velferdsdirektoratet (nasjonalt koordineringskontor), mens NAV fylkene og NAV Servicesenter EURES skal sikre at tjenesten er tilgjengelig og leveres til målgruppene (EURES-medlemmer). Gjennom EURES tilbyr NAV rekrutterings- og formidlingstjenester, og bistår med informasjon og veiledning for arbeidsgivere og arbeidssøkere som ønsker å benytte seg av fri bevegelighet for arbeidskraft i EU/EØS/EFTA-området.

Forordning (EU) 2016/589 skal i større grad sikre enhetlig og målrettet tjenestelevering til arbeidsøkere og arbeidsgivere, gjennom økt koordinering av aktiviteter i EURES-samarbeidet. Samarbeidet skal sikre bedre informasjon om arbeidsmarkedene i samarbeidslandene, og tilby arbeidsøkere og arbeidsgivere støtte for å lette rekruttering og jobbsøkning.

Forordningen legger opp til at EURES skal gi arbeidssøkere og arbeidsgivere bedre tilgang til hhv. stillinger, CV og søknader, samt grunnleggende støttetjenester. EURES Portalen moderniseres med automatisk matching mellom ledige stillinger og søknader i de forskjellige medlemslandene.

Videre skal EURES-nettverkets funksjon støttes gjennom informasjonsutveksling om mangel på og overskudd av arbeidskraft på nasjonalt nivå, samt styrke samarbeidet mellom medlemslandene. Det legges videre opp til at nettverket vil bli utvidet til å inkludere andre aktører på arbeidsmarkedet i leveringen av EURES-tjenesten. Det skal etableres nasjonale godkjenningssystemer for dette som skal sikre at arbeidsmobilitet bygger på frivillighet og respekterer arbeidsmarkedslover. De offentlige arbeidsmarkedsetater vil bli gitt en særskilt stilling ut fra deres rolle og nasjonale forpliktelser.

Forordningen inneholder forslag om utviklingen av det felles ESCO- systemet (European Skills, Competenses, Occupation and Qualification). ESCO er et klassifiseringssystem på europeisk nivå av yrker, kompetanse/ferdigheter og kvalifikasjoner med et mål om å sikre best mulig digital jobbmatching innenfor EU/EØS-området. Det betyr at man etablerer et elektronisk system for å matche ledige stillinger med jobbsøknader.

I tillegg til forodning (EU) 2016/589 kommer tilhørende gjennomføringsbeslutninger som skisserer nærmere anvendelse av bestemmelsene i forodningen.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen tar sikte på å gjenetablere og omstrukturere EURES-nettverket som en del av den reviderte rettslige rammen, med formål om å bli ytterligere styrket.

Forordning (EU) 2016/589 erstatter regelsettet for EURES som er nedfelt i kapittel II i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelse av arbeidskraft i medlemslandene. Forordning 492/2011 er i sin helhet gjennomført i norsk rett i EØS-arbeidstakarlova av 14. desember 2012. Artikkel 39 i forordning 2016/589 regulerer endringen av forordning 492/2011 og gir en opplisting av hvilke artikler i forordning 492/2011 som oppheves ved ikrafttredelsen av forordning 2016/589. Bestemmelsene i forordning 2016/589 inkorporeres i EØS-arbeidstakarlova.

Forordningen krever endring i norsk lovgivning. Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalens artikkel 103.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forodningen medfører økonomiske og administrative konsekvenser i selve leveringen og koordineringsarbeidet av EURES-tjenesten. Det er kostnader knyttet til utviklingen av IKT-løsninger. Det gjelder spesielt løsninger knyttet til eksport av stillinger og CV-er fra arbeids-og velferdsetatens stilings-og CV-database til EURES-portalen, kobling av nasjonale klassifiseringer fro yrker og ferdigheter mot den europeiske klassifiseringsstandarden, samt deling av annen arbeidsmarkedsinformasjon.

De samlede kostnadene for implementeing av EURES-forordningen og tilhørende gjennomføringsbeslutningene anslås å utgjøre om lag 15,5 millioner kroner. I tillegg kommer årlige drifts-og vedlikeholdskostnader knyttet til de ovenevnte oppgavene. Utgiftene vil strekke seg over tid og vil bli dekket innenfor gjeldene budsjettrammene i Arbeids-og velferdsetaten.

Det er behov for å ta forbehold om Stortingets samtykke i henhold til EØS-avtalens artikkel 103.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært forelagt Arbeids- og velferdsdirektoratet og kontaktpersoner i utviklingsgruppen av ESCO (European Skills, Competenses, Occupation and Qualification).

Rettsakten har vært vurdert av speisalutvalget for arbeidsmiljø, fribevegelighet av personer og arbeidstakere, der berørete departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordningen er EØS-relevant.

Gjennomføringen av EØS-regler som svarer til forordningen vil kreve endringer i EØS- arbeidstakerlova.

Retten til fri bevegelighet er en av EUs fire grunnleggende friheter, og grunnpilaren i vår deltakelse i det indre-markedet. EURES- nettverket er et viktig samarbeid for å skape velfungerende arbeidsmarkeder i EØS-området. EURES er et viktig virkemiddel i norsk arbeidsmarkedspolitikk. Forodning (EU) 2016/589 skal sikre at EURES-nettverket blir mer effektivt og brukervennlig ved å bedre og tilpasse informasjon til arbeidsgivere som søker etter arbeidskraft, og til arbeidssøkere som ønsker å flytte til et annet EØS-land. Med utstrakt bruk av teknologiske løsninger vil arbeidssøkere blant annet få oppdatert og konkret informasjon om det europeiske arbeidsmarkedet. Implementering av det nye regelverket er en forutsetning for at Norge fortsatt kan delta i EURES samarbeidet.

Gjennom ESCO legges det opp til etablering av et elektronisk system for å matche ledige stillinger med jobbsøknader. Eventuelle endringer i informasjonen om kompetanse, yrkeserfaring mv. vil bidra til å bedre og styrke Arbeids- og velferdsetatens interne formidlingsarbeid overfor arbeidssøkere i Norge, samt at ev. endringer gjør det lettere for arbeidsgivere i Norge å finne frem til ledige kandidater for ansettelse. Forslaget slik det ligger nå med endringer, er at det vil være opp til medlemslandene å erstatte sine nasjonale klassifiseringssystemer med ESCO og at Europakommisjonen kan bistå med midler til de land som ønsker å gå over til ESCO. Når det gjelder åpningen av nettverket for private aktører, må man ta stilling til spørsmål om godkjenning og ta høyde for administrative kostander i etablering og forvaltning av en slik ordning.

Andre opplysninger
I tillegg til forodning (EU) 2016/589 kommer tilhørende gjennomføringsbeslutninger som skisserer nærmere anvendelse av bestemmelsene i forodningen. Følgende gjennomføringsbeslutninger omtalt i egne EØS-notater.

1)Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/716 av 11. mai 2016 om opphevelse av gjennomføringsbeslutning 2012/733/EU som gjennomfører Europaparlaments- og Rådets forordning (EU) nr. 492/2011 hva gjelder klarering og formidling av ledige stillinger og søknader om arbeid og om re-etablering av EURES

2) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1255 av 11. juli 2017 om en mal som gjør rede for de nasjonale systemene og framgangsmåtene for godkjenning av organisasjoner som er EURES-medlemmer og -partnere.

3) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1256 av 11. juli 2017 om maler og framgangsmåter for utveksling av opplysninger på unionsplan om de nasjonale arbeidsprogrammene til EURES-nettverket.

4) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/1257 av 11. juli 2017 om de tekniske standardene og formatene som er nødvendige for å innføre et ensartet system som gjør det mulig å koble ledige stillinger sammen med jobbsøknader og CV-er på EURES-portalen.

5) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/170 av 2. februar 2018 om ensartet detaljerte spesifikasjoner for datainnsamling og -analyse med sikte på overvåkning og vurdering av virkemåten til EURES-nettverket.

6) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1020 av 18. juli 2018 om vedtakelse og ajourføring av lister over ferdigheter, kompetanse og yrker i den europeiske klassifiseringen til bruk ved automatisert matching gjennom den felles IT-plattformen for EURES.

7) Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1021 av 18. juli 2018 om vedtakelse av de tekniske standardene og formatene som er nødvendige for å gjennomføre automatisert matching gjennom den felles IT-plattforma, ved bruk av den europeiske klassifiseringen og samarbeidet mellom nasjonale system og den europeiske klassifiseringen.

EURES er i dag en av tre akser i EU-programmet for sysselsetting og sosial innovasjon (EU programme for Employment and Social Innovation - EaSI) for perioden 2014-2020, jf. Prop. 89 S (2013-2014) og Innst. 291 S (2013-2014). EU-programmet EaSI har til formål å bidra til gjennomføringen av Europa 2020-strategien gjennom å gi bistand til oppfyllelse av EUs mål om å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkårene.

Status
Europaparlamentet og Rådet vedtok forordning (EU) 2016/589 13. april 2016. Forordningen trådte i kraft i medlemslandene 12. mai 2016. 

Artikkel 38 av forordningen viser til endringer i Europaparlamentet og Rådet Forordning (EU) 1296/2013 og artikkel 39 av forordningen viser til endringer i Europaparlamentet og Rådet forordning (EU) 492/2011.

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 302/2019. 13. desember 2020 å innlemme forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger, i EØS-avtalen. Stortinget samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd, og Norge deltok derfor i beslutningen med konstitusjonelt forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1.

Et forslag til å inkorporere forordning (EU) nr. 2016/589 og tilhørende beslutninger i norsk rett var på høring fra 29. april 2020 til 15. mai 2020. Justis- og beredskapsdepartementet foreslo at gjennomføringsbeslutningene skulle inntas i forskrift om fri rørlse av arbeidstakarar mv.

Stortinget fattet 10. desember 2020 vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om inkorporasjon av forordning 2016/589 og tilhørende gjennomføringsbeslutninger i EØS-avtalen i samsvar med Innst. 109 S (2020-2021).

Ikrafttredelse av forordning (EU) nr. 2016/589 ble kunngjort 19. februar 2021 og forordningen trer i kraft 1.mars 2021 samme dag som EØS-komiteens beslutning om gjennomføring av forordning (EU) nr. 2016/589 trer i kraft.