Prosedyren for lisensiering av jernbaneforetak: gjennomføringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/171 av 4. februar 2015 om visse aspekter ved framgangsmåten for utstedelse av lisenser til jernbaneforetak
Commission Implementing Regulation (EU) 2015/171 of 4 February 2015 on certain aspects of the procedure of licensing railway undertakings
Meddelelse om ikrafttredelse av norsk forskrift kunngjort 9.5.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.6.2021)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/171 av 4. februar 2015 om visse forhold ved fremgangsmåten for å utstede lisens til jernbaneforetak (forordningen) trådte i kraft 16. juni 2015, samtidig med direktiv 2012/34/EU. Direktiv 2012/34 er senere endret ved direktiv 2016/2370/EU, som utgjør en del av jernbanepakke fire. Forordningen inneholder bestemmelser om fremgangsmåten for utstedelse av lisens for jernbaneforetak, og er en del av rettsaktene som utgjør "den tekniske delen" av fjerde jernbanepakke.
Ordningen med krav om lisens for jernbaneforetak har vært gjeldende siden jernbanesektoren ble omstrukturert på 1990-tallet. Vilkårene for lisens fremgår av direktiv 2012/34, og artikkel 17(5) i direktivet gir Kommisjonen myndighet til å fastsette slike bestemmelser som fremgår av forordningen. Ordningen er omhandlet i høring av forslag til ny jernbaneforskrift, som vil erstatte lisensforskriften.
Forordningen inneholder regler om en felles fremgangmåte, saksbehandlingsfrister og hvilken dokumentasjon som kan kreves av de lisensutstedende myndighetene. Den stiller videre krav til hvordan dekning for erstatningsansvar og garantier skal dokumenteres, og vedlegg II angir et standardskjema for bankgarantien eller forsikringen som kan brukes til dette. Malen i vedlegg I skal brukes ved utstedelse av lisensen. Hvis den lisensutstedende myndighet vil kreve inn saksbehandlingsgebyr så skal dette beregnes på en ikke-diskriminerende måte. Forholdet til sikkerhetssertifikater er beskrevet i artikkel 6, slik at ikke saksbehandlingen av disse skal blandes sammen. Forordningen samsvarer i all hovedsak med norsk rett og gjeldende praksis. Forordningen inneholder ikke materielle krav for utstedelse av lisens.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Norske regler om lisens finnes i lisensforskriften kapittel 2. Innlemmelse av direktiv 2012/34 gjennomføres ved at kravene i lisensforskriften som omhandler lisens blir tatt inn i ny jernbaneforskrift, og at lisenforskriften oppheves. Bestemmelsene i forordningen vil supplere disse reglene.
Forordningen innebærer ingen rapporteringsplikt.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene som fremgår av forordningen vil ikke medføre strengere krav enn det som allerede følger av norsk lovgivning og praksis. Det er Statens jernbanetilsyn som er lisensutstedende myndighet i Norge. Bruk av et standardisert skjema vil kunne bidra til noe administrative besparelse for jernbaneforetak og Statens jernbanetilsyn. Innføring av harmoniserte saksbehandlingsregler for lisens vil bidra positivt til likere etableringsvilkår for jernbaneforetak innenfor EØS.
Sakkyndige instansers merknader
Samferdselsdepartementet har deltatt i arbeidsgruppen under SERAC-komiteen som har jobbet frem utkastet til forordning. Departementet har vurdert forordningen som akseptabel for Norge.
Forordningen er omfattet av høringen i Prop. 101 LS (2019-2020) herunder forslag til ny jerbnaneforskrift.
Vurdering
Forordningen består av åtte artikler med to vedlegg. Statens jernbanetilsyn har vurdert forordningens bestemmelser på grunnlag av den uoffisielle oversettelsen av forordningen. De relevante betemmelsene er vurdert under.
Art 1. Formålsbestemmelse
Art. 2. Definisjoner
Vurdering: bestemmelsen består av én definisjon om lisensdokument som en mal og felles modell for fremgangsmåte for søknad og saksbehandling. Definisjonen er vurdert som ok.
Art. 3. Bruken av den felles modellen for lisensdokumentet
Vurdering: Bestemmelsen består av punktene 1 - 6 om fremgangsmåte for bruken av den felles malen. I praksis medfører bestemmelsen kun liten forskjell fra dagens system og praksis, og vil kreve mindre tilpasninger i jernbanetilsynets saksbehandling. I forslaget til ny jernbaneforskrift § 12-1 (2) er det gitt anledning til å komme med utfyllende bestemmelser om fremgangsmåten til forskriften. Punkt 3 og 4 om forsikring vurderes som akseptable jf. dagens krav om forsikring på 4500 G, jf høring av ny jernbaneforskrift § 12-6. jf og også art 5 under. Det norske, spesifikke kravet om forsikring er tatt inn i forslag til ny jernbaneforskr. § 12-6. som tilsvarer dagens krav i lisensforskriften § 11.
Art. 4 Lisensavgifter
Vurdering: Bestemmelsen gir landene anledning til å kreve lisensavgift for saksbehandling av søknader om lisens. Norge tar ikke slik avgift i dag, og dette er heller ikke praksis i andre land. En slik avgift er derfor ikke tatt inn i forslag til ny jernbaneforskrift kap 12.
Art. 5 Visse aspekter ved kravene til dekning av erstatningsansvar og tilstrekkelige garantier
pkt. 1. "Den lisensutstedende myndigheten skal offentliggjøre de påkrevde minstebeløpene for dekning, herunder hvor i nasjonal rett beløpet for en slik dekning er fastsatt."
pkt. 2: "Den lisensutstedende myndigheten kan ikke kreve at dekningen trer i kraft før jernbaneforetaket begynner sin togdrift
pkt. 4: "Dersom foretaket ikke godtgjør at det er tilstrekkelig forsikret, men er dekket gjennom tilstrekkelige garantier, skal den lisensutstedende myndigheten, eventuelt etter samråd med reguleringsorganet, undersøke hvorvidt vilkårene foretaket har fått slike garantier i henhold til, tilsvarer markedsvilkår som et hvilken som helst annet foretak ville oppnådd med det samme nivå av økonomisk evne og risikoeksponering.
Vurdering: Kravet i pkt. 1 er ivaretatt ved forslag til ny jernbaneforskrift § 12-6, jf over om art 3. Kravet i pkt. 2 samsvarer med dagens krav om at virksomheten skal ha forsikring fra oppstart. Punkt 4 samsvarer med forslaget til ny jernbaneforskrift § 12-6 første og andre ledd om at kravet til dekning enten kan være oppfylt med forsikring eller garanti.
Art. 6 Forbindelse med sikkerhetssertifikater
Vurdering: Tilsvarer dagens systematikk der lisens og sikkerhetssertifikat behandles hver for seg.
Art. 7 Visse aspekter ved fremgangsmåten for å utstede en lisens
Vurdering: Bestemmelsen oppstiller noe mer detaljerte og spesifikke krav til saksbehandlingsfrister og vurderinger, som jernbanetilsynet må innarbeide i sine rutiner. I realiteten skiller ikke disse seg fra dagens rettstilstand i norsk rett jf lisensforskriften § 12, samt Norges forvaltningspraksis. Videre samsvarer bestemmelsen med forslaget til ny jernbaneforskrift§ 12-7 som er likelydende.
Art. 8 Ikrafttredelse
Vedlegg I og II er vurdert og ansett som ok.
Statens jernbanetilsyn vurderer at gjennomføring av lisensforordningen bare innebærer mindre tilpasninger av norske rutiner for saksbehandling av lisenser.
Forordningen er omfattet av høringen i Prop. 101 LS (2019-2020) og høringen av forslaget til ny jerbnaneforskrift, og anses som tilstrekkelig hørt. Statens jernbanetilsyn vurderer forordningen som akseptabel for Norge, og at forordningen kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift som fastsettes av Samferdselsdepartementet.
Status
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 4. februar 2015, og trådte i kraft 16. juni 2015. Direktiv 2012/34 er endret ved direktiv 2016/2370 som utgjør en del av fjerde jernbanepakke. Departementet har i Prop. 101 LS bedt om Stortingets samtykke til deltakelse i to EØS-komitébeslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen. En forskrift som gjennomfører forordningen i norsk rett kan fastsettes når direktiv 2012/34 er tatt inn i EØS-avtalen og samtykkeproposisjon er behandlet i Stortinget.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/171 av 4. februar 2015 om visse forhold ved fremgangsmåten for å utstede lisens til jernbaneforetak (forordningen) trådte i kraft 16. juni 2015, samtidig med direktiv 2012/34/EU. Direktiv 2012/34 er senere endret ved direktiv 2016/2370/EU, som utgjør en del av jernbanepakke fire. Forordningen inneholder bestemmelser om fremgangsmåten for utstedelse av lisens for jernbaneforetak, og er en del av rettsaktene som utgjør "den tekniske delen" av fjerde jernbanepakke.
Ordningen med krav om lisens for jernbaneforetak har vært gjeldende siden jernbanesektoren ble omstrukturert på 1990-tallet. Vilkårene for lisens fremgår av direktiv 2012/34, og artikkel 17(5) i direktivet gir Kommisjonen myndighet til å fastsette slike bestemmelser som fremgår av forordningen. Ordningen er omhandlet i høring av forslag til ny jernbaneforskrift, som vil erstatte lisensforskriften.
Forordningen inneholder regler om en felles fremgangmåte, saksbehandlingsfrister og hvilken dokumentasjon som kan kreves av de lisensutstedende myndighetene. Den stiller videre krav til hvordan dekning for erstatningsansvar og garantier skal dokumenteres, og vedlegg II angir et standardskjema for bankgarantien eller forsikringen som kan brukes til dette. Malen i vedlegg I skal brukes ved utstedelse av lisensen. Hvis den lisensutstedende myndighet vil kreve inn saksbehandlingsgebyr så skal dette beregnes på en ikke-diskriminerende måte. Forholdet til sikkerhetssertifikater er beskrevet i artikkel 6, slik at ikke saksbehandlingen av disse skal blandes sammen. Forordningen samsvarer i all hovedsak med norsk rett og gjeldende praksis. Forordningen inneholder ikke materielle krav for utstedelse av lisens.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Norske regler om lisens finnes i lisensforskriften kapittel 2. Innlemmelse av direktiv 2012/34 gjennomføres ved at kravene i lisensforskriften som omhandler lisens blir tatt inn i ny jernbaneforskrift, og at lisenforskriften oppheves. Bestemmelsene i forordningen vil supplere disse reglene.
Forordningen innebærer ingen rapporteringsplikt.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene som fremgår av forordningen vil ikke medføre strengere krav enn det som allerede følger av norsk lovgivning og praksis. Det er Statens jernbanetilsyn som er lisensutstedende myndighet i Norge. Bruk av et standardisert skjema vil kunne bidra til noe administrative besparelse for jernbaneforetak og Statens jernbanetilsyn. Innføring av harmoniserte saksbehandlingsregler for lisens vil bidra positivt til likere etableringsvilkår for jernbaneforetak innenfor EØS.
Sakkyndige instansers merknader
Samferdselsdepartementet har deltatt i arbeidsgruppen under SERAC-komiteen som har jobbet frem utkastet til forordning. Departementet har vurdert forordningen som akseptabel for Norge.
Forordningen er omfattet av høringen i Prop. 101 LS (2019-2020) herunder forslag til ny jerbnaneforskrift.
Vurdering
Forordningen består av åtte artikler med to vedlegg. Statens jernbanetilsyn har vurdert forordningens bestemmelser på grunnlag av den uoffisielle oversettelsen av forordningen. De relevante betemmelsene er vurdert under.
Art 1. Formålsbestemmelse
Art. 2. Definisjoner
Vurdering: bestemmelsen består av én definisjon om lisensdokument som en mal og felles modell for fremgangsmåte for søknad og saksbehandling. Definisjonen er vurdert som ok.
Art. 3. Bruken av den felles modellen for lisensdokumentet
Vurdering: Bestemmelsen består av punktene 1 - 6 om fremgangsmåte for bruken av den felles malen. I praksis medfører bestemmelsen kun liten forskjell fra dagens system og praksis, og vil kreve mindre tilpasninger i jernbanetilsynets saksbehandling. I forslaget til ny jernbaneforskrift § 12-1 (2) er det gitt anledning til å komme med utfyllende bestemmelser om fremgangsmåten til forskriften. Punkt 3 og 4 om forsikring vurderes som akseptable jf. dagens krav om forsikring på 4500 G, jf høring av ny jernbaneforskrift § 12-6. jf og også art 5 under. Det norske, spesifikke kravet om forsikring er tatt inn i forslag til ny jernbaneforskr. § 12-6. som tilsvarer dagens krav i lisensforskriften § 11.
Art. 4 Lisensavgifter
Vurdering: Bestemmelsen gir landene anledning til å kreve lisensavgift for saksbehandling av søknader om lisens. Norge tar ikke slik avgift i dag, og dette er heller ikke praksis i andre land. En slik avgift er derfor ikke tatt inn i forslag til ny jernbaneforskrift kap 12.
Art. 5 Visse aspekter ved kravene til dekning av erstatningsansvar og tilstrekkelige garantier
pkt. 1. "Den lisensutstedende myndigheten skal offentliggjøre de påkrevde minstebeløpene for dekning, herunder hvor i nasjonal rett beløpet for en slik dekning er fastsatt."
pkt. 2: "Den lisensutstedende myndigheten kan ikke kreve at dekningen trer i kraft før jernbaneforetaket begynner sin togdrift
pkt. 4: "Dersom foretaket ikke godtgjør at det er tilstrekkelig forsikret, men er dekket gjennom tilstrekkelige garantier, skal den lisensutstedende myndigheten, eventuelt etter samråd med reguleringsorganet, undersøke hvorvidt vilkårene foretaket har fått slike garantier i henhold til, tilsvarer markedsvilkår som et hvilken som helst annet foretak ville oppnådd med det samme nivå av økonomisk evne og risikoeksponering.
Vurdering: Kravet i pkt. 1 er ivaretatt ved forslag til ny jernbaneforskrift § 12-6, jf over om art 3. Kravet i pkt. 2 samsvarer med dagens krav om at virksomheten skal ha forsikring fra oppstart. Punkt 4 samsvarer med forslaget til ny jernbaneforskrift § 12-6 første og andre ledd om at kravet til dekning enten kan være oppfylt med forsikring eller garanti.
Art. 6 Forbindelse med sikkerhetssertifikater
Vurdering: Tilsvarer dagens systematikk der lisens og sikkerhetssertifikat behandles hver for seg.
Art. 7 Visse aspekter ved fremgangsmåten for å utstede en lisens
Vurdering: Bestemmelsen oppstiller noe mer detaljerte og spesifikke krav til saksbehandlingsfrister og vurderinger, som jernbanetilsynet må innarbeide i sine rutiner. I realiteten skiller ikke disse seg fra dagens rettstilstand i norsk rett jf lisensforskriften § 12, samt Norges forvaltningspraksis. Videre samsvarer bestemmelsen med forslaget til ny jernbaneforskrift§ 12-7 som er likelydende.
Art. 8 Ikrafttredelse
Vedlegg I og II er vurdert og ansett som ok.
Statens jernbanetilsyn vurderer at gjennomføring av lisensforordningen bare innebærer mindre tilpasninger av norske rutiner for saksbehandling av lisenser.
Forordningen er omfattet av høringen i Prop. 101 LS (2019-2020) og høringen av forslaget til ny jerbnaneforskrift, og anses som tilstrekkelig hørt. Statens jernbanetilsyn vurderer forordningen som akseptabel for Norge, og at forordningen kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift som fastsettes av Samferdselsdepartementet.
Status
Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 4. februar 2015, og trådte i kraft 16. juni 2015. Direktiv 2012/34 er endret ved direktiv 2016/2370 som utgjør en del av fjerde jernbanepakke. Departementet har i Prop. 101 LS bedt om Stortingets samtykke til deltakelse i to EØS-komitébeslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen. En forskrift som gjennomfører forordningen i norsk rett kan fastsettes når direktiv 2012/34 er tatt inn i EØS-avtalen og samtykkeproposisjon er behandlet i Stortinget.