BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.10.2021)

Om forordningen og dens formål
Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) 2015/2365 om gjennomsiktighet ved verdipapirfinansieringstransaksjoner («STFR») fastsetter regler om gjennomsiktighet for såkalte verdipapirfinansieringstransaksjoner («securities financing transactions») og gjenbruk av sikkerheter. Verdipapirfinansieringstransaksjoner omfatter blant annet avtaler om utlån av finansielle instrumenter samt gjenkjøpsavtaler. Gjenbruk av sikkerheter vil si at den som har mottatt sikkerheten, bruker den i eget navn og for egen eller andre motparters regning, for eksempel ved å selge verdipapirene eller bruke dem selv som sikkerhet for egne forpliktelser.

Både ved verdipapirfinansieringstransaksjoner og ved gjenbruk av sikkerheter oppstår det en risiko for at de finansielle instrumentene og sikkerhetene ikke kan leveres tilbake som avtalt. Utlån av finansielle instrumenter og gjenkjøpsavtaler omtales gjenre som en del av risikoen i skyggebanksystemet («shadow banking»), det vil si kredittformidling utenfor det ordinære banksystemet. Formålet med forordningen er å redusere systemrisiko i markedet for verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter.

Forordningen skal sikre at myndighetene får informasjon om risiko knyttet til slike verdipapirfinansieringstransaksjoner gjennom krav til transaksjonsregistre. Både finansielle og ikke-finansielle motparter i verdipapirfinansieringstransaksjoner pålegges rapporteringsplikt til slike registre. Etter forordningen skal også kompetente myndigheter ha kompetanse til å ilegge administrative sanksjoner ved overtredelse av regelverket.

Særlig om ESMAS kompetanse
ESMA tillegges myndighet til å godkjenne og til å tilbakekalle tillatelser til å operere transaksjonsregistre. I forbindelse med tilsyn av transaksjonsregistre skal ESMA etter forordningen artikkel 9 nr. 1 også under STFR kunne utøve myndigheten som følger av EMIR artikkel 61 til 68, 73 og 74. Under EMIR er denne myndigheten lagt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for EØS/EFTA-landene. Tilsvarende løsning legges til grunn for STFR. Det ble bedt om Stortingets samtykke til denne myndighetsoverføringen i Prop. 100 S (2015-2016). Stortinget ga sitt samtykke til dette.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Finanstilsynet har, på oppdrag fra Finansdepartementet, utredet gjennomføringen av forordningen i norsk rett. Finansdepartementet hadde forslag til gjennomføring av forordningen på høring i 2019. Gjennomføring av forordningen forutsetter endringer i norsk rett. Finanstilsynet har foreslått at forordningen gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i verdipapirhandelloven. Slik gjennomføring forutsetter endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og verdipapirforskriften. I tillegg til en bestemmelse om at forordningen gjennomføres ved inkorporasjon (henvisningsbestemmelse), må det også vedtas enkelte konsekvensjusteringer og inntas bestemmelser om stedlig tilsyn, tvangsfullbyrdelse, administrative sanksjoner og straff.

Forordningen åpner i utgangspunktet ikke for nasjonale valg ved gjennomføringen, men det er opp til nasjonale myndigheter å utarbeide nærmere regler for administrative sanksjoner for overtredelse.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Finanstilsynet har utredet de administrative og økonomiske konsekvensene av gjennomføring av forordningen i norsk rett i sitt høringsnotat. Finanstilsynet viser til at gjennomføringen vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for finansielle og ikke-finansielle motparter som vil bli berørt av forslaget. Finanstilsynet peker samtidig på at rapporteringspliktene likevel ikke antas å bli omfattende. Tilsynet peker blant annet på at rapporteringspliktene i seg selv ikke anses som særlig omfattende, at mange av aktørene som blir berørt, i stor grad antas å være direkte eller indirekte eksisterende transaksjonsregistre samt at rapporteringsforpliktelsene kan delegeres.

Forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond pålegges nye rapporteringsplikter og informasjonsplikter. Finanstilsynet viser til at de nye rapporterings- og informasjonspliktene er av samme karakter som allerede eksisterende plikter og må sees på som en utvidelse av disse.

Tilsyn med at underlagte aktører overholder regelverket og rapportering til ESMA vil medføre en utvidelse av Finanstilsynets eksisterende oppgaver. Det må ventes at de nye oppgavene vil kunne kreve noe ressurser og medføre noe økte kostnader for Finanstilsynet.

Gjennomføring av forordningen vil trolig bidra til å sikre finansiell stabilitet. Ved at risikoen i markedet blir lavere, og ved at tilsynet blir mer effektivt, anslås det at forordningen vil bidra til å sikre finansiell stabilitet. Det vises også til EU-kommisjonens konsekvensanalyse av forordningen, se «Commission Staff Working Document; Impact Assessment, Accompanying the document Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on structural measures improving the resilience of EU Credit Institutions and the Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on reporting and transparency of securities financing transactions», SWD/2014/030 final».

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Forordningen antas å være EØS-relevant.

Eventuelle kommende EØS-regler vil kreve lovendringer. Forslaget til forordning gir ESMA overnasjonal kompetanse, og kan derfor ikke innlemmes i EØS-avtalen før det er funnet en løsning på EØS -tilpasningen til EUs finanstilsynsmyndigheter. Se nærmere omtale i Prop. 100 S (2015-2016). 

Andre opplysninger
Lenke til OEIL: http://www.europarl.europa.eu/oeil/popups/ficheprocedure.do?lang=en&reference=2014/0017(COD)

Status
Rettsakten er i kraft i EU og til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.