Soliditetskrav til banker og verdipapirforetak: gjennomføringsbestemmelser om utveksling av informasjon mellom kompetente myndigheter
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 620/2014 av 4. juni 2014 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for utveksling av opplysninger mellom hjemstaters og vertsstaters vedkommende myndigheter i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU
Commission Implementing Regulation (EU) No 620/2014 of 4 June 2014 laying down implementing technical standards with regard to information exchange between competent authorities of home and host Member States, according to Directive 2013/36/EU of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 6.1.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.2.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen gir med hjemmel i artikkel 50 (7) i direktiv 2013/36/EU tekniske standarder om informasjonsutvekslingen mellom hjemstat og vertstats tilsyn med institusjoner som driver grenseoverskridende virksomhet eller gjennom filial etter notifikasjon med hjemmel i direktivet. Informasjonsutvekslingen gjelder oppfølgningen av institusjonens virksomhet i vertslandet etter at dette har blitt notifisert med hjemmel i artikkel 35, 36 og 39, og med tilhørende forordning 926/2014 om notifikasjon ved grensekryssende virksomhet som gir standarder for meldingene.
Formålet med forordningen er å fremme og effektivisere samarbeidet mellom hjem – og vertsstaten, ved å fastsette skjemaer, maler og faste prosedyrer som skal brukes for informasjonsutveksling i normale situasjoner og ved stress i penge- og kapitalmarkedet.
Informasjonsutvekslingen skal tilpasses betydningen av institusjonen, og det vil derfor ha betydning om en filial faller inn under definisjonen i direktivets artikkel 51. Videre skal informasjon om grenseoverskridende virksomhet (dvs. ikke filialetablering) ikke tilbys automatisk, men på oppfordring fra vertsstaten.
Medlemsstatene skal dele oppdatert kontaktinformasjon.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordninger får enkelte konsekvenser for norske myndigheter, ettersom den fastsetter skjemaer, maler og faste prosedyrer som skal brukes for informasjonsutveksling i normale situasjoner og ved stress i penge- og kapitalmarkedet. Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak eller borgere.
Rettslige konsekvenser
Det antas at implementeringen av forordningen vil kreve endringer i:
- Forskrift av 2. mai 1994 nr. 326 om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, m.m.
- Forskrift av 7. juli 1994 nr. 717 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, m.m.
- Forskrift av 28. juni 1996 nr. 678 om norske kredittinstitusjoners virksomhet i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
I tillegg kan det vurderes å gjøre endringer i forskrift 28. desember 1993 nr. 1257 om tilsyn med finansinstitusjoner og forvaltningsselskap som har hovedsete i annen EØS-stat og som driver virksomhet i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Spesialutvalg for kapitalbevegelser og finansielle tjenester har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er behov for tekniske EØS-tilpasninger vedr. dato for ikrafttredelse.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er til vurdering for innlemming i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Forordningen gir med hjemmel i artikkel 50 (7) i direktiv 2013/36/EU tekniske standarder om informasjonsutvekslingen mellom hjemstat og vertstats tilsyn med institusjoner som driver grenseoverskridende virksomhet eller gjennom filial etter notifikasjon med hjemmel i direktivet. Informasjonsutvekslingen gjelder oppfølgningen av institusjonens virksomhet i vertslandet etter at dette har blitt notifisert med hjemmel i artikkel 35, 36 og 39, og med tilhørende forordning 926/2014 om notifikasjon ved grensekryssende virksomhet som gir standarder for meldingene.
Formålet med forordningen er å fremme og effektivisere samarbeidet mellom hjem – og vertsstaten, ved å fastsette skjemaer, maler og faste prosedyrer som skal brukes for informasjonsutveksling i normale situasjoner og ved stress i penge- og kapitalmarkedet.
Informasjonsutvekslingen skal tilpasses betydningen av institusjonen, og det vil derfor ha betydning om en filial faller inn under definisjonen i direktivets artikkel 51. Videre skal informasjon om grenseoverskridende virksomhet (dvs. ikke filialetablering) ikke tilbys automatisk, men på oppfordring fra vertsstaten.
Medlemsstatene skal dele oppdatert kontaktinformasjon.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordninger får enkelte konsekvenser for norske myndigheter, ettersom den fastsetter skjemaer, maler og faste prosedyrer som skal brukes for informasjonsutveksling i normale situasjoner og ved stress i penge- og kapitalmarkedet. Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske foretak eller borgere.
Rettslige konsekvenser
Det antas at implementeringen av forordningen vil kreve endringer i:
- Forskrift av 2. mai 1994 nr. 326 om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, m.m.
- Forskrift av 7. juli 1994 nr. 717 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, m.m.
- Forskrift av 28. juni 1996 nr. 678 om norske kredittinstitusjoners virksomhet i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
I tillegg kan det vurderes å gjøre endringer i forskrift 28. desember 1993 nr. 1257 om tilsyn med finansinstitusjoner og forvaltningsselskap som har hovedsete i annen EØS-stat og som driver virksomhet i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Spesialutvalg for kapitalbevegelser og finansielle tjenester har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er behov for tekniske EØS-tilpasninger vedr. dato for ikrafttredelse.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er til vurdering for innlemming i EØS-avtalen.